Før valget viste meningsmålingene at det var høy sannsynlighet for at Joe Biden skulle bli USAs neste president, ifølge statistikerne i Fivethirtyeight. Når valglokalene stenger i USA, ser virkeligheten annerledes ut. Donald Trump har gjort det bedre enn meningsmålingene forutså i en rekke viktige vippestater.

Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener det er fire hovedgrunner til at meningsmålerne ikke plukker opp Trump-velgerne:

– For det første kan utvalget i meningsmålingene være skjevt. Dette gjelder spesielt i vippestatene, sier han til forskning.no.

Når meningsmålinger gjennomføres, er det viktig at de som svarer, er trukket ut tilfeldig. På den måten representerer de hele befolkningen. Først da kan meningene avspeile det befolkningen faktisk mener.

Men dette er ikke alltid like lett å få til. Noen kan være villige til å svare på spørsmål om hvem de vil stemme på, mens andre er motvillige. Hvis det blir en overvekt av villige svar, kan utvalget bli skjevt.

– For det andre har de kanskje ikke klart å mobilisere hjemmesittere og marginale velgere. Dette er folk det kan være vanskelige å få tak i, som ikke svarer. Da blir det for få av disse velgerne i utvalget, sier Østerud.

Flere republikanske stemmer enn i 2016

– For det tredje kan det være enda flere med lav utdanning og usikre jobber som avgir stemme nå enn før, som meningsmålingene ikke klarer å plukke opp, sier Østerud.

Og dette er til fordel for Trump, siden dette er hans velgergruppe.

– Det har vært veldig tydelig at det har skjedd en dramatisk endring i stemmegivning, hvor de med lav utdanning og usikre jobber, som tidligere stemte demokratisk, nå stemmer republikansk.

– Dette skjer i år i mye større omfang enn tidligere, og det kan være enda flere nå enn i 2016. Denne tendensen kan fortsette, sier Østerud.

Begeistring og stemning på valgmøtene

Det fjerde punktet til Østerud handler om ting som skjer rett før valget, som målingene ikke fanger opp.

– Det er jo en voldsom begeistring og stemning på valgmøtene til Trump. Det er en mye mer avdempet tone rundt Bidens valgkamp. Her skjer mer på nettet og mer på avstand. Du har ikke denne voldsomme begeistringen fra store folkemengder, sier Østerud.

Den effekten kan også ha slått ut i valget.

– Og det betyr jo ikke at meningsmålingene har tatt feil, men at det skjer endringer rett før valget, sier Østerud.

– Nå er det fryktelig mange forhåndsstemmer som motvirker dette. Men det er fortsatt mange nok igjen til at det kan vippe valget.

Mistillit til meningsmålinger

– Det at meningsmålingene bommer så voldsomt, er ganske sjokkerende, sier Johannes Bergh fra Institutt for samfunnsforskning.

Han forsker på temaer som politisk deltagelse, stemmegivning, valg og mobilisering.

Han synes det er vanskelig å forklare de store skjevhetene i meningsmålingene denne gangen.

– Denne type skjevheter kan man jo ofte kompensere for, sier Bergh.

– Det man kan lure på, er om mistillit til meningsmålinger gjør at noen velgergrupper ikke svarer på dem, sier han.

Kan det være slik at Trumps velgere nekter å delta i meningsmålinger, og at det er derfor vi får et så ekstremt skjevt bilde som vi fikk nå? spør Bergh. Han peker spesielt på enkelte delstater som Michigan og Wisconsin, der det lenge så ut som om Biden ledet med hele ti prosentpoeng. På nåværende tidspunkt er det jevnt mellom de to presidentkandidatene i Wisconsin, mens Trump leder i Michigan.

Lover ikke godt for fremtidens meningsmålinger

Bergh mener meningsmålingene tar mer feil nå enn i 2016.

– Selv om Trump ikke vinner, og det bare blir veldig jevnt, tar de mer feil enn det de gjorde i 2016.

– Det lover ikke godt for fremtiden til meningsmålinger, sier han.

Selv om meningsmålingene i Norge vanligvis treffer mye bedre enn det vi nå ser i USA, har vi også noen av de samme problemene, ifølge Bergh.

– Enkelte grupper, som for eksempel folk uten utdanning, blir underrepresentert. Og vi klarer ikke alltid fange dem opp. Så litt av det samme har vi også her, sier Bergh.

– Men denne typen skjevheter som vi nå ser i USA, har jeg aldri sett før, avslutter han.

Ber høyesterett om å se bort fra forhåndsstemmer

Tidlig onsdag morgen norsk tid erklærte Donald Trump seier, på tross av at valget ennå ikke er over.

– Slik jeg ser det, har vi allerede vunnet dette valget, sa president Donald Trump fra Det hvite hus.

Trump sa at han hadde vunnet i statene Pennsylvania og Michigan, selv om fortsatt gjenstår stemmer å telle der.

Øyvind Østerud ved Universitetet i Oslo tror det kan ta flere dager, kanskje uker, før vi får endelige resultater.

– Jeg tror det blir såpass mye uklarheter rundt opptelling av forhåndsstemmene, at dette kommer til å rulle og gå en liten stund. Jeg tror det også blir aktuelt at domstolene må avgjøre valgresultatene i noen stater.

Donald Trump har allerede varslet at han vil be amerikansk høyesterett om å stoppe tellingen av forhåndsstemmer.

LEs også:

Derfor kan meningsmålingene ta feil