Forslag om stemmerett til 16-åringer har vært diskutert lenge. I en prøveordning fikk 16-åringer stemmerett i noen kommuner ved kommune- og fylkestingsvalget i 2015.

Den 1. juni skal Stortinget stemme over et forslag om stemmerett til 16-åringer ved kommune- og fylkestingsvalg.

Noen av argumentene som oftest brukes for stemmerett for 16-åringer er de følgende:

Unge er ofte politisk engasjerte som medlemmer i ungdomsorganisasjoner og politiske partier. Samtidig stemmer unge velgere sjeldnere enn andre grupper. Bildet er dermed blandet når det gjelder unges politiske engasjement.

Mange unge er medlemmer i politiske organisasjoner, men deltar sjeldnere i valg som kanskje er den viktigste formen for politisk engasjement i et representativt demokrati. Om stemmerett for 16-åringer har betydning for politisk engasjement eller ikke er dermed usikkert.

Demokratisk danning er et viktig formål med utdanningssystemet i Norge. Elevene læres opp til aktivt medborgerskap hvor politisk deltakelse er et viktig element.

Stemmerett for 16-åringer kan dermed være en del av den demokratiske danningen, og introdusere unge mennesker for hva medborgerskap betyr i praksis.

Samtidig er det en fare for at stemmerett for 16-åringer blir et uttrykk for et liksomdemokrati hvis unge ikke får stemme ved Stortingsvalg som er det viktigste valget.

Mange tenåringer er utvilsomt modne nok til å kunne ta veloverveide beslutninger både om politikk og eget liv. Stemmerett er en rettighet man får uavhengig av intellektuell modenhet og kunnskapsnivå.

16-åringer er i en mellomposisjon her hvor de ikke lenger er barn, men hvor de heller ikke juridisk (og politisk) har fullt de samme rettighetene som myndige personer. Når man ikke er myndig, og ikke valgbar, er det også mer åpent om 16-åringer bør ha stemmerett.

Unge er underrepresenterte både på Stortinget og i lokalpolitikken. Det er mange grunner til dette.

En forklaring er at det tar tid å bygge opp politisk erfaring og kunnskap så man kan være kandidat ved valg. Andre forklaringer er at man må være 18 år for å kunne velges inn på Stortinget.

I tillegg har mange unge en livssituasjon som preges av flytting, utdanning og andre omstendigheter som gjør at det kan være vanskeligere å prioritere politisk arbeid.

Det er delte meninger om dette spørsmålet, som i bunn og grunn handler om hva slags syn man har på politisk representasjon. Noen mener at kun personer som deler den samme bakgrunnen som en selv kan representere en selv. Andre mener at kjønn og bakgrunn ikke er avgjørende for om man kan representere en gruppe mennesker på en god måte eller ikke.

Selv om unge får stemmerett er det et åpent spørsmål om det vil gi flere unge politikere siden mange unge mennesker ikke er i en situasjon hvor de prioriterer politisk arbeid eller av andre grunner ikke er aktuelle kandidater.

Gjennomgangen ovenfor viser noen av de spørsmålene som stemmerett for 16-åringer reiser. Det er sterke argumenter både for og imot, og i denne episoden av Statsvitenskap og sånt diskuteres disse spørsmålene. Lytt i spilleren under eller hør på Spotify.