Blant mange velgergrupper sitter inntrykkene fra den opprivende brexit-debatten i, en debatt som etterlot inntrykket av at Boris Johnson var den som tok folkets nei til EU på alvor, skriver Øivind Bratberg.
Blant mange velgergrupper sitter inntrykkene fra den opprivende brexit-debatten i, en debatt som etterlot inntrykket av at Boris Johnson var den som tok folkets nei til EU på alvor, skriver Øivind Bratberg.

Valg i Storbritannia:
Regjeringsansvar kaster av seg

PODCAST: Nå som vaksineprogrammet har skutt fart og Storbritannia er på vei ut av pandemien, gir regjeringsansvar uttelling ved valg. Det er en åpenbar konklusjon fra valgene som fant sted torsdag 6. mai.

Det var en supertorsdag navnet verdig hos britene. Lokalvalg i England sammenfalt med valg til parlamentene i Skottland og Wales. I tillegg valgte London sin borgermester, og i en krets i nordøst-England ble det holdt suppleringsvalg til det britiske Underhuset.

Opsummering av valgene er tema for ukas episode av Pod Britannia.

Boris Johnsons blå revolusjon

Det er slett ikke alt ved lokalvalg som lar seg oversette til nasjonal politikk, men den første oppsummeringen etter supertorsdagen gjorde definitivt det. I valgkretsen Hartlepool i nordøst skulle et nytt parlamentsmedlem velges etter at forgjengeren hadde trukket seg som en følge av anklager om seksuell trakassering.

Kretsen ligger i et belte i nord-England der det konservative partiet gjorde sensasjonell fremgang ved forrige valg. Den gang var budskapet «Get Brexit done», og det ble varmt mottatt i lokalsamfunn som ellers har soknet sil venstresidens Labour.

Statsminister Boris Johnson har maktet å bli en konservativ leder for arbeiderklassefolk. Resultatet i Hartlepool viste at det bildet har befestet seg, idet Labours kandidat ble utklasset av den konservative utfordreren.

Labours tap

Bildet av konservativ fremgang og Labour-tap befestet seg i store deler av England etter hvert som resultatene fra Englands brokete kommunestruktur ble klare fredag. Labour-leder Keir Starmer har ikke lykkes i å gjenreise partiet på et drøyt år i lederstolen. Snarere har det konservative partiet befestet sin stilling.

Blant mange velgergrupper sitter inntrykkene fra den opprivende brexit-debatten i, en debatt som etterlot inntrykket av at Boris Johnson var den som tok folkets nei til EU på alvor. Siden har statsministeren hatt pandemien å slite med. Gjennom 2020 opplevde Johnson synkende popularitet parallelt med en koronakrise av større omfang enn nær sagt noe sammenlignbart europeisk land.

Men valget nå kom på et tidspunkt da vaksineprogrammet har skutt fart og snudd situasjonen på hodet. Fra posisjonen som et av Europas hardest rammede land synes nå Storbritannia å være av de første ut av krisen. Gjennom de to siste månedene har det konservative partiets ledelse over Labour økt, og ved valget ble dette mønsteret bekreftet.

Skotske nasjonalister klarte det igjen

Det er imidlertid ikke bare regjeringen i London som kan glede seg over medvind fra folket. Resultatene fra Skottland og Wales vitner om samme godværseffekt idet skrekktallene fra pandemien har sluppet taket. Det skotske parlamentsvalget ble en veritabel maktdemonstrasjon for det skotske nasjonalistpartiet SNP. Med utrolig 48 prosent av stemmene var partiet små marginer unna et rent flertall i det skotske parlamentet.

Det flertallet vil partiet bruke til å kjempe frem en ny folkeavstemning om selvstendighet i løpet av den kommende valgperioden. Selvstendighets-spørsmålet har preget valgkampen og har satt scenen for en virkelig konfrontasjon mellom Edinburgh og London.

For at en folkeavstemning skal gis bindende karakter, må den godkjennes av Parlamentet i London. Statsminister Boris Johnson er per dags dato ikke villig til å gi en slik godkjenning, bare få år etter folkeavstemningen i 2014 som skulle avgjøre saken for en generasjon.

I SNPs brakresultat ligger det imidlertid mer enn selvstendighetsspørsmålet. Førsteminister Nicola Sturgeon har opplevd en raskt voksende popularitet for sitt lederskap gjennom pandemien. Ærlighet, iherdighet og kyndighet er egenskaper som et økende antall skotske velgere har bitt seg merke i.

På vei mot valget viste meningsmålinger en jevn økende oppslutning om partiet, parallelt med større usikkerhet rundt spørsmålet om selvstendighet. Kanskje er det håndteringen av koronaviruset som til syvende og sist har løftet SNP til seier igjen.

Pandemi-lederskap i Wales

I Wales er det liten tvil om at håndteringen av det siste året har hatt betydning for resultatet. Labours solide valgresultat gir en ny periode ved makten for førsteminister Mark Drakeford. Resultatet gikk på tvers av engelske lokalvalg, og i dette tilfellet har lederskap gjennom pandemien vært et åpenbart pluss. Den stødige og lite melodramatiske Drakeford ble tidlig avskrevet av politiske kommentatorer. Men da valget omsider kom, gikk partiet fem prosentpoeng frem og endte på 40 prosent.

Politikken i Storbritannia har de siste årene fulgt sine egne intrikate spor, dominert av brexit og av skotsk selvstendighet. Denne gangen felte folket implisitt sin dom over håndteringen av pandemien – og kanskje aller mest over veien ut av den. Optimisme, handlekraft og et spatak for fremtiden ga fremgang og seier for tre regjeringspartier i hver sin del av den britiske unionen.

I ukas episode av Pod Britannia oppsummeres valget av Trine Andersen, ansvarlig redaktør for britiskpolitikk.no, og Øivind Bratberg, førstelektor ved Universitetet i Oslo.

Du kan høre Pod Britannia gjennom Apple Podcasts og Spotify, eller på nettsiden britiskpolitikk.no, som står bak podkasten.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS