Mange norske interesserer seg for aktiviteten i det britiske parlamentet. Livet i Westminster Palace eller Houses of Parliament fortoner seg som svært annerledes enn i det norske Stortinget. Det er først og fremst i annerledesheten at interessen ligger. Overhuset og Underhuset utgjør tokammersystemet i den britiske parlamentariske tradisjonen. Den britiske parlamentariske tradisjonen er verdens lengstlevende.

I ukens podkast Pod Britannia snakker Trine Andersen og Erik Mustad om livet i parlamentet i London.

London-parlamentet er det overordnede parlamentet i Storbritannia, men det finnes også et parlament i Edinburgh, Skottland og to folkeforsamlinger i Cardiff, Wales og i Belfast, Nord-Irland. I Skottland, Wales og Nord-Irland har de politiske institusjonene internt selvstyre, men er underlagt London-parlamentet i blant annet utenriks-, forsvars og sikkerhetspolitikk.

Tokammersystem

Det britiske parlamentet er et tokammersystem. Det består av Overhuset og Underhuset. Overhuset er det øvre kammeret i Parlamentet og består av utpekte representanter. Det er ikke valg til setene i Overhuset. Det er det eneste ikke-valgte kammeret blant alle vestlige demokratier. Overhuset er en eldgammel institusjon som består av lorder som sitter i kammeret på livstid.

Underhuset er det folkevalgte kammeret. Under parlamentsvalg velges det representanter fra hele Storbritannia. Det for tiden 650 valgkretser i hele landet, og hver valgkrets sender én representant til Underhuset. Det er i dette kammeret politikken foregår med debatter, avstemninger og statsministerens spørretime. Det er The Speaker som styrer alle debattene og seansene i Underhuset.

Benkene i huset står mot hverandre, og regjeringspartiet sitter til høyre for The Speaker med opposisjonspartiet til venstre. Det gjør ordvekslingen både livlig og levende.

Parlamentet åpnes og lukkes av dronningen og én periode varer omtrent ett år med en rekke avbrekk. Under avbrekkene kan Underhuset kalles tilbake hvis politiske hendelser skulle tilsi det. Det er statsministeren som kaller tilbake parlamentsmedlemmene gjennom lederen av Underhuset. Lederen av Underhuset er en del av regjeringen.

Parlamentsmedlemmene (MPs)

De folkevalgte deler sin tid mellom politikken i Westminster og valgkretsen de representerer. Fredagen tilbringes ofte på kontorene i valgkretsen mens de andre dagene i uka går med til partipolitikk, komitearbeid og debatter i Underhuset. Regjeringsmedlemmene bruker også mye tid i det departemetet de styrer. Mange av regjeringspartiets medlemmer er ikke en del av regjeringsapparatet. De kalles backbenchers og sitter på de bakre benkene, bak sine partikolleger som er del av regjeringen.

Parlamentsmedlemmer har også en rekke offisielle oppgaver, både i sin valgkrets og som representanter for deres parti i offentligheten. De er opptatt av saker i valgkretsen og gjennom sitt parti er de med på å foreslå lover og endringer for det britiske folk. Men de opptrer også som individuelle folkevalgte som ved enkelte anledninger kan stemme mot sitt eget parti i avstemninger avholdt i Underhuset.

Lange tradisjoner

Det britiske Underhuset er langt mer bråkete og tilsynelatende uoversiktlig enn det norske. Med tilrop, buing, piping og folk som til enhver tid kommer og går, kan seansene i kammeret til tider virke kaotisk. Men det er orden i kaoset. Selv om mye virker tilfeldig, er talerlister og rekkefølge på innleggene planlagt. Det er The Speaker som styrer debattene og har oversikten over hva som foregår i huset.

Det er stor takhøyde for sterke og høyrøstede motargumenter under debatter. Blir støynivået for høyt, roper The Speaker «order, order» for å roe gemyttene. Under debatter kan en også se medlemmer reise seg halvt og helt opp. Dette er for å fange The Speakers oppmerksomhet for å signalisere at de vil ha en replikk. Alle som taler i Underhuset, må stå oppreist.

Hver dag parlamentet sitter marsjerer The Speaker i en liten prosesjon fra sine kontorer til sin høye stol i Underhuset. Denne prosesjonen er åpen for offentlig skue og viser århundre lange tradisjoner i det britiske parlamentet.

Som en del av prosesjonen bærer en sersjant et septer, en stav som er sølv- og gullforgylt. Denne staven representerer dronningens makt over parlamentet og symboliserer i seg selv monarkens tilstedeværelse i Underhuset. Staven er en fysisk manifestasjon på kronens (dronningens) makt og viser at kronen er selve statsoverhode.

Septeret kan dateres tilbake til 1600-tallet, og under seanser i Underhuset må det ligge på bordet. Er ikke septeret til stede, kan ikke Underhuset gjøre jobben sin. Det er nemlig ikke tillatt å vedta lover uten at septeret ligger på bordet eller henger på stativet ved enden av bordet. Septeret bæres tilbake til St James-slottet etter endt dag i kammeret.

Livet i parlamentet har opplyst og kanskje til tider underholdt det britiske folk siden direkte TV overføringer begynte på BBC Parliament i 1992. Livlige debatter, høyrøstede representanter og lange tradisjoner har også moret norske TV seere og økt interessen for det britiske politiske liv. Pomp og prakt, pakket inn i historiske seremonier og høytidelighet, gjør det britiske parlamentet til en stor læringsarena for politikk, historie og kultur.

I studio i denne episoden av Pod Britannia: Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder og redaktør i britiskpolitikk.no og Trine Andersen, ansvarlig redaktør i britiskpolitikk.no.

Du kan høre episoden i Apple Podcast, Spotify eller på nettsiden britiskpolitikk.no, som står bak podkasten.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Pod Britannia