Valget 5. mai kan gi en pekepinn på om den politiske vinden har snudd. Her holder Mary Lou McDonald, lederen for partiet Sinn Féin, en tale.
Valget 5. mai kan gi en pekepinn på om den politiske vinden har snudd. Her holder Mary Lou McDonald, lederen for partiet Sinn Féin, en tale.

Blir valget i Nord-Irland historisk?

5. mai er det valg i Nord-Irland. For første gang ligger et katolsk-nasjonalistisk parti an til å vinne. Hva skjer da?

Hvis vinteren og vårens meningsmålinger slår til vil det katolsk-nasjonalistiske partiet Sinn Féin vinne valget 5. mai. Det vil i så fall være første gang et nasjonalistisk parti vinner et valg i Storbritannias minste nasjon. I løpet av sin hundreårige eksistens er det kun protestantiske-unionistparti som har styrt provinsen.

Men hva vil en seier til Sinn Féin innebære? Vil det bety endringer for Nord-Irlands konstitusjonelle status?

I ukens podkast fra www.britiskpolitikk.no diskuterer ansvarlig redaktør Trine Andersen og førstelektor ved Universitetet i Agder Erik Mustad situasjonen i Nord-Irland før valget.

Hva står på spill?

Nord-Irland er geografisk en del av Irland, men er politisk og konstitusjonelt en del av Storbritannia.

Den konstitusjonelle tilknytningen er regulert av Langfredagsavtalen fra 1998, som endte den tre tiår lange borgerkrigen omtalt som The Troubles (1968-1998).

Langfredagsavtalen fastslår at det til enhver tid er opp til flertallet av Nord-Irland 1,8 millioner innbyggere å bestemme provinsens konstitusjonelle tilknytning.

Men i fravær av en folkeavstemning er det vanskelig å anslå den demografiske fordelingen mellom unionister (som tradisjonelt ville forbli i union med britene) og nasjonalister (som tradisjonelt ønsket gjenforening med Irland). I de siste ti årene har færre nordirer ønsket å bli klassifisert som verken det ene eller det andre.

Identitetsmarkørene stemmer ikke lenger med det politiske kartet. Derfor råder det stor usikkerhet om Nord-Irlands fremtid. Hvem skal ha innflytelse over denne fremtiden: folket, nordirske politikere og/eller politikere i Storbritannia og Irland?

Valget 5. mai kan gi en pekepinn på om den politiske vinden har snudd. Vil Det demokratiske unionistpartiet (DUP), som har vært største parti i alle valg siden 2003, miste fotfestet og overlate tronen til Sinn Féin?

Som ved alle valg til folkeforsamlingen på Stormont utenfor Belfast står det også denne gangen om identitet, tilhørighet og Nord-Irlands fremtid. Skal Nord-Irland fortsette å være del av EUs tollunion i årene som kommer? Blir da Nord-Irland-protokollen, som er en del av Brexit-avtalen, opprettholdt? Denne gangen står det også om økonomi, økte levekostnader og tiden etter brexit.

De politiske partiene

Selv om det finnes et dusin partier, er det fem partier det først og fremst handler om på valgdagen. På den ene siden to unionistpartier – Ulsterunionistene og Det demokratiske unionistpartiet. På den andre siden to nasjonalistpartier – Sinn Féin og det Sosialdemokratiske arbeiderpartiet (SDLP). Mellom de to tradisjonene står Alliansepartiet.

Alliansepartiet tiltrekker velgere fra både unionistene og nasjonalistene og har denne gangen en mye større oppslutning på målingene enn før. Det kan henge sammen med det nevnte punktet overfor – at ikke alle unionister lenger stemmer på et unionistparti, og ikke alle nasjonalister stemmer på et nasjonalistisk. Et større Allianseparti vil dermed påvirke oppslutningen rundt de andre partiene.

Sinn Féin leder med 7 prosentpoengs margin til DUP på de siste meningsmålingene. Så tett opp til valgdagen, skal det mye til å ta igjen den ledelsen. Men hvis unionistene samler seg om DUP, vil partiet enda være størst også etter dette valget.

Sinn Féin har nemlig ikke gått vesentlig frem siden forrige valg i 2017. Partiets ledelse på målingene, skyldes først og fremst at unionistene sprer seg på for mange partier og det svekker DUPs posisjon.

Vil noe bli endret etter valget?

Skulle Sinn Féin bli største parti, vil partiet få retten til å utnevne førsteministeren. Men det er stort sett den eneste praktiske betydningen av å vinne et valg i Nord-Irland.

De to største partiene – ett nasjonalistisk og ett unionistisk – er låst i en obligatorisk koalisjonsregjering hvor den ene siden ikke kan overkjøre den andre. Det var som en del av fredsprosessen og etter Langfredagsavtalen at maktfordeling ble innført. Gjennom Nord-Irlands historie har unionistene systematisk diskriminert og tilsidesatte det nasjonalistiske mindretallet. Gjensidig maktfordeling, hvor de to partene er likestilte, skal hindre dette fra å skje igjen.

Men selv om det endrer lite i praktisk politikk om Sinn Féin blir størst, er den symbolske betydningen stor. Partiet vil være i en helt annen posisjon til å sette en folkeavstemning om Nord-Irlands konstitusjonelle fremtid på agendaen. Med andre ord, en seier til Sinn Féin kan gjøre veien mot gjenforening med Irland mange steg kortere.

Dermed står mye på spill i dette valget. Ved forrige valg var det et fremmøte på 65 prosent. Med såpass mye som nå står på spill, kan flere velgere mobiliseres på begge sider. Unionister frykter for fremtiden, både som et mindretall i provinsen og ved et eventuelt gjenforent Irland. De ønsker å fjerne Nord-Irland-protokollen og vil behandles som de tre andre nasjonene i Storbritannia. Nasjonalistene øyner muligheter de før ikke har hatt.

Opptellingen etter valget starter fredag morgen 6. mai. Resultatet skal være klart i løpet av lørdagen. Følg med på www.britiskpolitikk.no. Vi vil være til stede i Nord-Irland under valget og kommer med oppdateringer både på nettstedet og Facebook.

Du kan høre episoden i Apple Podcast, Spotify eller på nettsiden britiskpolitikk.no, som står bak podkasten.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS