Journalistene Dmitrij Muratov og Maria Ressa er vinnerne av Nobels fredspris 2021.
Journalistene Dmitrij Muratov og Maria Ressa er vinnerne av Nobels fredspris 2021.

Nobels fredspris til journalister:
– En pris vi har ventet veldig lenge på

Kampen mot falske nyheter er blant kjernepunktene i årets fredspris. Det sier Henrik Urdal, direktør ved Institutt for fredsforskning.

Fredag kunngjorde Berit Reiss-Andersen at årets fredspris går til to journalister:

Filippinske Maria Ressa og russiske Dmitrij Muratov.

De mottar fredsprisen for sin modige innsats for ytringsfriheten i Fillippinene og i Russland, sa Reiss-Andersen under opplesningen.

Henrik Urdal var blant dem som på forhånd trodde årets fredspris skulle tildeles journalister eller medier. Urdal er direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Han beskriver de to vinnerne som «utmerkede kandidater».

Ytringsfrihet på papiret, men ikke i praksis

Maria Ressa har etablert Rappler, som er en online nyhetskanal i Fillippinene. Landet regnes som svært farlig for journalister og pressefolk - selv om ytrings- og pressefrihet er nedfelt i grunnloven.

– Dette betyr mer fokus på det vi jobber med, sier Ressa til TV2.

Vinnerne av Nobels fredspris 2021

  • Maria Ressa, født 1963 i Manila. Hun er journalist og forfatter. Sammen med tre andre kvinner startet hun opp den filippinske nettavisen Rappler i 2012. Hun er en sterk kritiker av den fillippinske presidenten, Rodrigo Duterte.
  • Dmitrij Muratov, født i Samara i 1961. Han er journalist og sjefsredaktør for Novaya Gazeta. Forsvarer journalistenes rett til å skrive det de vil. Seks journalister fra Novaya Gazeta har blitt drept siden 2000.

Dmitrij Muratov er sjefsredaktør for Novaya Gazeta. Det er en russisk avis som er kjent for å være kritisk til landets politikk og sosiale forhold.

– Novaya Gazeta har også vært på PRIOs liste mange ganger, forteller Urstad.

Seks journalister fra avisen har blitt drept siden år 2000. Muratov forsvarer fortsatt journalistenes rett til å skrive det de vil innenfor presseetiske rammer.

– Jeg kan ikke ta æren for dette. Dette er Novaya Gazetas pris. Den er til dem som har dødd mens de kjempet for retten til å ytre seg, sier Muratov til det russiske nyhetsbyrået Tass, ifølge The Guardian.

50 journalister drept i fjor

Antall drepte journalister har på verdensbasis gått nedover siden 2012. Da ble 147 journalister drept. Tallene er hentet fra Reportere uten grenser (RSF) sine nettsider.

I 2020 var tallet 50.

Tallene for journalister drept i fredssoner har imidlertid økt kraftig de siste årene. I 2016 ble 42 prosent av journalistene drept i fredssoner. I 2020 var tallet 68 prosent.

Av landene som ble regnet som fredelige var Mexico farligst. Der ble åtte journalister drept i 2020. I India ble fire drept.

Fillippinene, der Ressa er fra, var også blant de farligste landene for journalister i 2020, med tre drepte.

– Det er ikke noe demokrati uten pressefrihet

PRIO har forventet en mediepris de siste fem årene, forteller Urdal.

– Dette er en pris vi har ventet veldig lenge på. Det er på grunn av den doble koblingen med både den viktige jobben journalister gjør i krig og konflikt, og viktigheten av pressefrihet og kampen mot falske nyheter for demokratisk styresett.

Kampen mot falske nyheter er viktig i årets fredspris, mener Henrik Urdal. Han er direktør ved Institutt for fredsforskning.
Kampen mot falske nyheter er viktig i årets fredspris, mener Henrik Urdal. Han er direktør ved Institutt for fredsforskning.

Journalistikk i krig og konflikt har ikke et veldig sterkt fokus i denne prisen, poengterer Urdal.

Han peker på pressefrihetens rolle i et større bilde.

– Berit Reiss-Andersen sier det veldig klart; det er ikke noe demokrati uten pressefrihet.

Ytringsfrihet i digital tidsalder

– Maria Ressa har en viktig fremskutt rolle i RSF. Hun er med-etablerer av det som heter International Initiative on Information and Democracy, forteller Urdal.

På nettsidene sine skriver RSF at initiativet skal jobbe for å iverksette artikkel 19 i FNs Menneskerettighetserklæring i den digitale tidsalderen. Artikkel 19 lyder slik:

«Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.»

Pris som favner bredt

– Dette er ikke bare en pris til disse to journalistene. Det er en pris som resonnerer bredere enn det, og som nettopp fokuserer på det viktige arbeidet journalister gjør. Dette har en lang linje knyttet til nettopp viktigheten av pressefrihet, sier Urdal.

Å se på journalistisk arbeid som sentralt for fred er et nytt område, mener han.

– Selv om Berit Reiss-Andersen også pekte på noen historiske koblinger er dette en ny måte å se på journalistisk arbeid som sentralt for friheten.

Kamp om riktig informasjon

Urdal er ikke i tvil om hvorfor journalister spiller en viktig rolle i 2021.

– Det dreier seg om kampen mot falske nyheter. Kampen for at vi skal få informasjon til å stole på. Det er helt avgjørende, sier han.

Han trekker frem diskusjonene rundt stormingen av Kongressen i USA i fjor og utfordringen med å få befolkningen i ulike land til å ta vaksiner på grunn av store mengder falsk informasjon.

– Alle disse går tilbake igjen til det ekstremt viktige punktet at vi må ha pressefrihet og vi må ha kvalitetsjournalistikk. Vi må finne måter å kjempe mot falske nyheter på. Dette er kjernepunkter i årets fredspris.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS