Innbyggerne på halvøya Krim har på det sist kunnet merke hva det innebærer å ha en nabostormakt med veldig lite hang til demokrati. Krim har blitt annektert av Russland på grunnlag av en ulovlig folkeavstemning.

Regimet til statsminister Vladimir Putin motarbeider nemlig demokratiet både på hjemmebane og i nabostater som for eksempel Ukraina.

Adjunkt ved Institut for Statskundskab ved Aarhus Universitet i Danmark, Jakob Tolstrup, har skrevet en bok om dette temaet.

– Russland har aldri støttet utviklingen i et land som forsøker å demokratisere, sier Tolstrup.

– Det er ikke bare Putin som har stått for den politikken. Det er en politikk Russland har ført siden 1990-tallet.

– Putins politikk er mer aggressiv

Claus Mathiesen arbeider ved Forsvarsakademiet i Danmark. Han er enig, men mener det så annerledes ut rett etter oppløsningen av Sovjetunionen.

– I begynnelsen av 90-tallet sa tidligere statsminister Boris Jeltsin til de nyopprettede medlemmene i Den russiske føderasjonen skulle forsøke å bli så selvstendige som mulig, fordi det ville være bra for økonomien dermed for Russland, sier Mathiesen.

Den første krigen i Tsjetsjenia, i 1994, ble et vendepunkt. Etter den har Russland forsøkt å kontrollere både egne innbyggere og nabostatene.

Førsteamanuensis Mette Skak fra Institut for Statskundskab ved Aarhus Universitet forteller:

– Putin har reagert langt mer aggressivt enn Jeltsin.

Undersøkelse av harde metoder

Jakob Tolstrup har undersøkt metodene Russland har brukt overfor Ukraina, Moldova og Hviterussland i perioden 1991 til 2010. Konklusjon er at Russland forsøker å motvirke demokratiet i nabolandene.

Russland fremmer altså autokratisering – en utvikling der makten blir konsentrert om én person og en mindre krets av håndlangere. For å gjøre dette, har Russland brukt tre tiltak:

1) Politisk støtte til autokratiske regimer og kritikk av demokratiserende naboer.

– Russland forsøker å legitimere udemokratiske prosesser som valgfusk, undertrykkelse av opposisjon og innskrenkelser av pressefriheten, sier Tolstrup.

Han forklarer at dette også foregår internt i Russlands naboland, for eksempel via russisk TV, som fortsatt har veldig mange seere i nabolandene. I tillegg kommer positive utspill fra russiske ledere, fra politiske institusjoner som dumaen eller i regi av regionale institusjoner kontrollert av Russland. De positive uttalelsene kommer også gjennom internasjonale fora som FN, OSCE og Europarådet.

– Samme strategi, men med motsatt fortegn, brukes overfor naboland som beveger seg i mer demokratisk retning. De kritiseres for maktmisbruk, undertrykkelse av minoritetsrettigheter og så videre, sier Tolstrup.

2) Handelssanksjoner i form av importforbud og økning av gjeld

I 2006 stengte Russland av all import av vin fra Moldova da landet avslo Russlands løsning på konflikt i Transnistria-regionen. Regimet i Transnistria overlever utelukkende på politisk, økonomisk og militær støtte fra Russland. Russland har flere ganger stoppet gassleveransene til andre stater. I 1999 meldte Russland plutselig ut at Ukrainas gassgjeld var nådd et beløp på 2,8 milliarder kroner.

– Handelssanksjoner blir tatt i bruk nå Russland er misfornøyd med den politiske utviklingen, og russerne hever gassprisene eller innfører importforbud alt etter hvilken retning de politiske vindene blåser, sier Tolstrup.

3) Sette inn tropper for å støtte separatister

Et eksempel er at russerne rykket inn i den georgiske provinsen Sør-Ossetia i august 2008. Det skjedde fordi Georgia angivelig hadde angrepet separatister i regionen. Man gjorde det også i 1991 i Transnistria, og nå på Krim.

Udemokratisk styreform er gunstig for Putins venner

Jakob Tolstrups analyse viser at Russland aldri har brukt disse tiltakene til å støtte demokratisk utvikling. Metodene blir bare brukt til å støtte autokrati.

Russland ønsker nemlig at nabolandene skal være autokratier fordi slike regimer er lettere å styre.

– Vladimir Putins regime overlever bare så lenge han kan smøre de politiske og økonomiske støttespillerne sine. Når russerne kan handle med en fyr som Janukovitsj, som baserer makten sin på det samme systemet, kan Putins venner inngå veldig gunstige avtaler om for eksempel gasseksport og oppkjøp av bedrifter, sier Tolstrup.

– Det kan man ikke i en fri markedsøkonomi, noe som ofte følger med demokrati. Da blir det regler om åpenhet i det offentlige.

Sist, men ikke minst, er de russiske makthaverne redde for at demokrati smitter:

– Makthaverne i Kreml er redde for at demokratisering av nabolandene skal spre seg til Russland. Det er derfor man vil fremstille oppstanden i Ukraina som en illegitim maktovertakelse, et kupp. Man er rett og slett redde for at opposisjonen og befolkningen i Russland får lignende ideer, sier Tolstrup.

– Russland holder demokratiet på avstand

Førsteamanuensis Claus Mathiesen fra Forsvarsakademiet tror imidlertid de andre politiske og økonomiske argumentene er viktigere.

– Jeg tror ikke faren for at demokrati smitter er det som står øverst på russernes dagsorden. De andre økonomiske og politiske interessene er viktigere, sier Mathiesen, som forklarer at makteliten i Russland holder opposisjonen under kontroll via media og gjennom lover om at NGO-er som Amnesty International ikke kan motta penger fra utlandet.

– Rettsstaten er den egentlige trusselen

Førsteamanuensis Mette Skak forsker også på Russlands utenrikspolitikk. Hun er enig i at Russland ønsker seg en autokratisk styreform i nabolandene fordi det gjør dem lettere å kontrollere.

Hun påpeker imidlertid at det ikke er demokrati den russiske makteliten er mest redd for:

– Den virkelige trusselen mot Putin er en rettsstat, sier Skak. Hun påpeker at det er korrupsjon og maktmisbruk som er det største problemet i Russland og de postsovjetiske nabolandene.

Hun forteller at demokrati handler om frie og rettferdige valg. Rettsstaten handler om at lovene følges i praksis, og at individets rettigheter respekteres.

– Det er to forskjellige ting, selv om de ofte forekommer sammen, sier Skak.

– Metoder blir mer hardhendte

Annekteringen av Krim viser at russerne har fått færre betenkeligheter ved å bruke militær midler, mener analytiker Claus Mathiesen.

– Det er stor forskjell på det som skjedde i Sør-Ossetia og situasjonen på Krim. I Sør-Ossetia hevdet russerne at de hadde satt inn fredsbevarende styrker som hadde plikt til å beskytte lokalbefolkningen. På Krim har de gjennomført en plan på grunnlag av en oppdiktet trussel, sier Mathiesen.

Han frykter at dette kan være et tegn på en mer aggressiv russisk utenrikspolitikk, som til en viss grad bygger på oppfatningen av at det var feil å la Sovjetunionen gå i oppløsning i 1991.

De østeuropeiske landene må kanskje forberede seg på at Russland blir en nabo de må frykte.

Slik fremmer EU demokrati

EU har, akkurat som Russland, en interesse i å utbre sin egen styreform – demokrati. Det er nemlig mest gunstig for de demokratiske økonomiene å handle med land hvor det er en fri markedsøkonomi.

Adjunkt Jakob Tolstrup fra Institut for Statskundskab ved Aarhus Universitet har undersøkt med hvilke midler EU bruker til å presse frem demokrati i de tre landene Ukraina, Moldova og Hviterussland.

Analysen viser at EU typisk bruker to metoder:

Kritikk: EU kritiserer autokratiseringen i landene. Kritikken går for eksempel på at det er en illegitim prosess. For eksempel at valg ikke er rettferdige og frie, og at borgernes rettigheter blir krenket.

«Smart sanctions»: EU vedtar sanksjoner mot de politiske lederne i landet. For eksempel nekter EU dem innreise, og ledernes kapital blir frosset.

– Det er en måte å gjøre det mindre attraktivt å være med i makteliten i et autokrati, sier Tolstrup.

Hjelp fra EU krever demokratisk utvikling

EU har ikke som politikk å vedta omfattende handelssanksjoner mot autokratiske land.

– Det handler om at EU vil bruke både gulrot og pisk. For eksempel at man kan hjelpe landene med å effektivisere og rasjonalisere, men bare hvis de sier ja takk til demokrati, sier Jakob Tolstrup.

Har holdt Russland i sjakk

Forskeren mener Russlands annektering av Krim hadde blitt mye mer blodig hvis ikke EU hadde pustet Ukraina og Russland i nakken.

– I en verden hvor EU ikke eksisterte, hadde demonstrantene mot Janukovitsj blitt kjørt over. Det hadde vært mye mer blodig, sier Tolstrup.

Ukrainas eksport til EU-markedet er nemlig omfattende, og mange av presidentens støttespillere lever av dette.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.