Frykten lever ikke bare blant folk flest. Den deles nå også av ledende politikere i India: At muslimske menn aktivt lokker til seg unge hindukvinner, gifter seg med dem og lurer eller presser dem til å konvertere til islam. Den storstilte planen er å islamisere landet.

Forestillingen om en slik organisert «love jihad» eller «kjærlighets-jihad» på norsk, er for lengst avvist av muslimske ledere og tilbakevist av indisk høyesterett. Heller ikke statistikken gir hold til teorien, tvert imot: Faktisk er det slik at flere konverterer til hinduismen fra andre religioner enn motsatt vei.

• Les mer i Apollon: Kjærlighetsjihad – slagord med sprengkraft

Mer nasjonalisme, mindre demokrati

Men fakta duger åpenbart ikke. Konspirasjonsteorien lever i beste velgående og brukes aktivt av politikere for å samle oppslutning, ikke minst av landets egen statsminister Narendra Modi.

I løpet av de siste årene har konspirasjonsteorien nedfelt seg i nye lover i flere indiske delstater.

– Lovene, som rammer den muslimske befolkningen spesielt, er symptomatisk for utviklingen i India nå. Den lovgivende og utøvende makten brukes i stadig større grad til å omdanne India til en hindunasjon – hindu rashtra – slik hindunasjonalistene har som erklært mål. I denne nasjonen er muslimer, kristne og andre minoriteter fremmedelementer, erkjenner Kenneth Bo Nielsen.

Nielsen er førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt og har forsket på den politiske utviklingen i India i en årrekke. Han er bekymret over det han ser, særlig etter at Modi kom til makten i 2014.

Den indiske regjeringen har siden da vært ledet av det hindunasjonalistiske Bharatiya Janata Party (BJP) med Modi i spissen. I løpet av disse åtte årene har utviklingen mot mer nasjonalisme og mindre demokrati skutt fart. Nielsen studerer de politiske kreftene.

• Les mer i Apollon: Hinduer og muslimer i India: Mer velstand fører til mer vold

– Jeg ser spesielt på metodene hindunasjonalistene bruker for å akselerere prosessen med å omdanne India til en hindunasjon – og etter hvert også til en hindustat, sier forskeren.

Lovene som forbyr konvertering og dermed skal hindre «kjærlighets-jihad», sier mye om utviklingen nå, mener han:

– At staten går inn og regulerer ved lov de mest intime forhold, nemlig forholdet mellom mann og kvinne – er nytt, og en omdreining i virkeliggjøringen av hindunasjonen India. Og samtidig – et nytt og alvorlig skritt bort fra selve fundamentet som det moderne India er bygd på.

En tolerant tradisjon

I år er det 75 år siden britene motvillig trakk seg ut, og landet ble selvstendig. India fikk den postkoloniale verdens mest ambisiøse, sekulære forfatning. Den setter et tydelig skille mellom stat og religion og slår fast like rettigheter for alle religiøse grupper.

– Det er denne sekulære og inkluderende statskonstruksjonen en nå plukker fra hverandre, bit for bit. Isteden bygger en altså opp en stat som mer og mer likner på en hindustat, erkjenner Nielsen.

Modi – toppen av isfjellet

Forskeren viser til at byggingen foregår på to nivåer – i sivilsamfunnet og på statsnivå.

– I sivilsamfunnet spiller landets hindunasjonale bevegelse en helt sentral rolle gjennom å promotere og konsolidere tankegodset om India som en hindunasjon, sier han.

• Les mer i Apollon: Surrogatmødre i India: – Noe av meg lever videre i barnet

Den hindunasjonale grasrota favner vidt og dypt: Den har ungdomsbevegelser, fagforeninger og skoler over hele landet og et vell av organisasjoner – bondelag, kvinneorganisasjoner, organisasjoner for lavkaste. Bevegelsen har også en egen paramilitær styrke.

Arbeidet er godt organisert og vel finansiert og har røtter helt tilbake til 1920-tallet. Det er altså med et massivt, folkelig mandat i ryggen, at statsminister Modi utfordrer statens grunnidé om å være pluralistisk, inkluderende og tolerant.

– Tanken har lenge vært at om du vil endre noe i samfunnet, så er det på grasrota du må jobbe. Staten er en mindre viktig overbygning. Dette har endret seg. Etter at Modi kom til makten, er hindunasjonalistene blitt svært bevisste på hva det er mulig å få til, ikke bare i sivilsamfunnet, men også med statsmakten, understreker han.

Med Modi har de fått en mektig statsminister og et parti med flertall i begge kamre i nasjonalforsamlingen, og de har makten også i mange av Indias delstater.

– De kan gjøre som de vil – og det gjør de. Etter å ha jobbet på samfunnsnivå i hundre år tar hindunasjonalistene nå tak i det juridiske og nedfeller i prinsippet en rettslig hindu-overlegenhet, konstaterer Nielsen.

Staten rammer minoritetene

I juni 2019 ble Modi gjenvalgt med styrket mandat. Siden har det gått slag i slag: I august samme år mistet Indias eneste region med muslimsk flertall, Kashmir, sin spesielle grad av selvstyre.

Tre måneder seinere fulgte en avgjørelse i høyesterett som sikret hinduene retten til å bygge et tempel på samme sted som en mange hundre år gammel moské. Og måneden etter kom en ny lov som åpner for å gi statsborgerskap til forfulgte religiøse minoriteter fra indiske naboland – bare ikke muslimer.

Nå vil regjeringen innføre et nasjonalt register for statsborgere, hvor det er opp til den enkelte å bevise sitt statsborgerskap. Uheldigvis mangler mange fødselsattest eller annen dokumentasjon. Målet er klart, hevder kritikerne: å identifisere muslimer og sende dem i interneringsleirer, eller i det minste ta fra dem rettigheter, som stemmerett eller eiendomsrett.

Konverteringslovene som skal hindre «kjærlighets-jihad», gjør at staten kan gripe inn i intime relasjoner i privatsfæren.

– Alt sammen viser hvor reell og håndfast hindunasjonalistisk statsbygging nå er i India, understreker forskeren.

Subtil undertrykkelse

Konverteringslovene i India kriminaliserer religiøse konverteringer som er gjennomført «under tvang eller lureri».

– Leser vi bare lovens bokstav, ser det ikke så ille ut, for det gjelder alle konverteringer fra alle religioner. Men intensjonen bak lovendringen har likevel kommet tydelig fram i den politiske debatten: Vi har et problem med muslimer som gifter seg med uskyldige hindu-kvinner utelukkende for å konvertere dem til islam. Denne loven skal løse akkurat det problemet.

Væpnede bøller

Myndighetene får hjelp nedenfra. Nielsen viser til et tett, nærmest symbiotisk forhold mellom ledende politikere i India og grupperinger på grasrotnivå. Dette kan være bevæpnede bøller organisert i grupper, et selvoppnevnt moralpoliti, parat til å ta i bruk vold – og som ofte samarbeider med politiet.

Med lovene som skal hindre «kjærlighets-jihad», har moralpolitiet fått et nytt maktmiddel.

Nilsen forteller at de nye lovene brukes til å sjikanere og skremme. Moralpolitiet oppsøker muslimske menn under mistanke, og truer: Du lar henne være, eller vi banker deg opp og får deg kastet i fengsel. Frykten fører til selvregulering blant muslimene og forsterker marginaliseringen.

Også kristne i India blir stadig oftere angrepet, med henvisning til de samme lovene.

– Det samme moralpolitiet, bøllene, oppsøker gudstjenester med påstander om ulovlig konvertering, og med loven i hånd vandaliserer de kirker.

Demokratisk mirakel

Det er blitt regnet som noe nær et mirakel: Den store fattigdommen, det lave utdanningsnivået og det enorme språklige og kulturelle mangfoldet til tross – Indias demokrati har overlevd i tiår etter tiår.

– Jeg har vært med på 60-, 65- og 70-årsjubileene for Indias frigjøring. Det har alltid vært god stemning: bare se på Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka. Hele nabolaget vårt, «failed states» alle sammen, kunne en si med glimt i øyet. Vi derimot, har visst å ta vare på demokratiet vårt.

Nielsen husker spesielt 60-årsmarkeringen for Indias frigjøring i 2007.

– Det var store utfordringer i landet også da, men alle var likevel samstemte om at Indias demokratiske eksperiment var en knallsuksess. Statistikken talte også sitt klare språk: De mest demokratisk aktive var fattige, lavkastene og kvinner.

– Nå ved 75-årsjubileet er stemningen virkelig en helt annen, erkjenner Nielsen.

Samler all makt

Det indiske demokratiet framstår stadig svakere. Institusjonene som skal begrense den utøvende regjeringsmakten, svekkes og blir stadig mer samkjørt med regjeringens politikk.

– Det er mange tegn på demokratisk forvitring og klare tegn på økt autokratisering – demokrati i revers. Det har skjedd fort – ja, jeg vil si: spektakulært fort.

I sin første periode gikk Modi etter den frie presse og kritiske røster i sivilsamfunnet for å kvele den offentlige debatten. I sin andre periode har han forkastet budskapet om økonomisk vekst og utvikling som han vant valget på i 2014, til fordel for uhemmet hindunasjonalisme.

Ingen opposisjon

– Regjeringen Modi er ikke interessert i en midtsøkende kurs. Isteden bidrar den til å polarisere og ser ut til å tjene godt på det.

Nielsen ser dette som et brudd med vanlig demokratisk praksis i India:

– I det store og hele passer India godt med det vi i forskningen kaller «moderasjonstesen»: Når mer radikale partier inkluderes i politikken, vil de ofte moderere holdningene sine over tid. Ekstreme partier og synspunkter blir dratt inn mot midten, påpeker han.

Dette skjedde da BJP sist satt med makten fram til 2004. For å kunne etablere en bred koalisjonsregjering måtte partiet tone ned sine mest radikale hindunasjonale synspunkter. Men under Modi har BJP flertall alene og ser tydeligvis liten grunn til å moderere politikken sin.

Forskeren mener at følelsen forsterkes av at det mangler nasjonal politisk opposisjon til det sittende styret.

– Det finnes mange politiske motkrefter også, men disse er oftest forankret i enkelte delstater og har langt fra samme nasjonale tyngde som BJP.

Hva nå, India?

Nå runder India 75 år som fri og uavhengig stat. Kennet Bo Nielsen er spent på hva statsministeren vil framheve i sin tale til nasjonen på frigjøringsdagen 15. august.

– Mange av mine forskerkolleger – meg selv inkludert – mener at nå, 75 år etter uavhengigheten fra britene, står India ved et kritisk veiskille. Hvilke nasjonale triumfer vil Modi bruke anledningen til å framheve? Og hvilken kurs vil han stake ut for India i årene som kommer?

– Utviklingen de seinere årene er bekymringsfull. Derfor er vi mange som vil lytte til statsministerens taler med ekstra stor interesse denne gangen.

Denne saken ble først publisert i Apollon. Les originalartikkelen her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

India er kjent som et land av vegetarianere, men forskere finner mye kjøttspising