Hvordan kunne Emmanuel MAcron - i en alder av bare 39 år og uten partistøtte i ryggen eller lang politisk fartstid bak seg - kapre Elysée-palasset?

Hvordan har han markert seg som fransk president siden?

Vi ser på de første to og halvt år av hans mandat og spekulerer rundt hvordan de neste to og halvt årene vil se ut for både ham og for Frankrike.

Et dobbelt kupp

Macron kan best defineres som en UPO (uidentifisert politisk objekt). Han dukket opp i fransk politikk for alvor i 2015-16 mens mange franskmenn vendte ryggen til etablerte partier og gjennomførte et dobbelt kupp.

Det første var i slutten av 2016 mot venstresiden. Macron skjønte at han kunne utnytte president Hollandes upopularitet for selv å stille opp som kandidat til presidentvalget i 2017.

Da var venstresiden og sosialistpartiet splittet på spørsmålet om hvem som skulle representere franske sosialister. Det andre kuppet kom rett før presidentvalgets første omgang.

Macron fikk med seg mange høyrevelgere da høyresidens kandidat Fillon ble rammet av skandaler. Etter valget utnevnte Macron en statsminister fra høyresiden.

Philippe-regjeringen iverksatte et program som i stor grad var inspirert av høyre, samtidig som venstrevelgerne håpet på likevekt mellom venstre- og høyreinspirerte tiltak.

Macrons seier konkretiserte det berømte utsagnet om at historien fra tid til annen kan by på sammentreff mellom en spesiell person og spesielle omstendigheter.

Et tosidig presidentskap

Macrons presidentskap er tosidig. For det første har det sjeldent vært som mange reformer som ble satt i gang samtidig som etter 2017.

Macron leverte i tråd med valgløftet om å endre Frankrike radikalt. Endringsprosessen var et forsøk på å vinne franskmenn tilbake til politikk.

Han har også vært en aktiv leder på den internasjonale scenen som har stått på barrikadene for multilateralismen og for EU i en tid hvor tunge statsledere har gått nasjonalismens vei. Macron opptrådte dermed i stor grad som en klassisk fransk president i gaullismens ånd, uten å selv tilhøre gaullismen.

Samtidig opplevde han de samme dilemmaene som general de Gaulle opplevde i sin tid.

Hans politiske stil har vært kritisert for å være for rigid og vertikal og for fjern fra franskmennenes hverdag. Det er et ikke ukjent paradoks i fransk politikk.

Macron rehabiliterte presidentembetet etter to omstridte presidentskap (Sarkozy og Hollande), men han klarte ikke å tette igjen avstanden til velgerne eller å bli kvitt stemplet som president for de rike.

Et skadeskutt Frankrike

Vil Emmanuel Macron oppleve samme skjebne som president Sarkozy mellom 2007 og 2012? Sarkozy ble valgt på et liberalt program som han aldri fikk gjennomføre på grunn av finanskrisen i 2008.

De økonomiske og politiske ringvirkningene av koronakrisen kommer trolig til å påvirke det som er igjen av Macrons mandat på samme vis. Frankrike er skadeskutt etter to måneder med portforbud og frykter tilbakefall.

Fremover blir det uhyre vanskelig å finne penger og politisk aksept fra velgere for å fortsette reformtoget fra 2017. Man blir heller nødt til å slukke sosiale kriser og sørge for at gamle eller nye politiske rivaler ikke kaprer velgernes misnøye ved presidentvalget i 2022.

Macron varslet selv om at han var villig til å ta en U-sving. Kan han? For å få mer klarhet i dette spennende tema har vi invitert igjen Tone Magni Finstad Vestheim. Hun er journalist. I 2019 ga hun ut boken «Emmanuel Macron. Kampen om Frankrike».

Alle referanser finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

Du finner episoden her.

Episoden finnes også på Itunes og Spotify.

PODCAST: Frankrike forklart