NATO-toppmøtet 3. og 4. desember 2019 skulle bli en ellevill feiring i anledning av Alliansens 70 års-jubileum. Men feststemningen uteble på grunn av kritikken som kom til uttrykk i november 2019 da president Macron i The Economist beskrev NATOs tilstand som «hjernedød».

Mange kommentatorer beskrev utspillet som ureflektert, usolidarisk og farlig. Hvorfor sa Macron dette og hva skulle dette bety for Frankrikes forhold til NATO, for Alliansens fremtid og for EUs forsvar?

Macrons ordvalg var kanskje ikke helt tilfeldig. Utrykket «hjernedød» siktet mot NATOs hode, og ikke kropp.

Det Macron tok opp var mer av politisk art. Han mente at konsensuspolitikken som NATO har vært bygd på fra begynnelsen av blir svekket når enkelte medlemsland velger å se bort fra artikkel 4, som forutsetter en åpen dialog og et aktivt samarbeid i Alliansen.

Rettet mot USA

Kritikken var rettet mot USA, som trakk sine styrker ut av Syria uten å koordinere med sine NATO-allierte og sviktet i tillegg kurderne - det vil si Vestens beste allierte i kampen mot IS. Den var også rettet mot Tyrkia, som bestemte å krysse Syria-grensen for å kvele kurdernes ambisjon om å etablere en egen nasjonalstat.

Macron påpekte dermed en økende trend i NATO der solidaritetsånden viker unna for interessemotsetninger. Han oppfordret også europeerne om å ta mer ansvar for egen sikkerhet i fremtiden.

Hva som er strukturelt ved Macrons diskurs om NATO og EUs forsvar og hva som er hendelsespreget er tema for ukens episode av Frankrike Forklart.

Kjerstin Aukrust og Franck Orban tar imot Bjørn Olav Knutsen, forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt og førsteamanuensis ved Nord universitet.

Opptaket ble gjort 11. februar 2020, dvs. før krisen rundt koronaviruset brøt ut. Hvordan den vil prege den sikkerhetspolitiske debatten er fortsatt usikkert. Alle referanser til ukens episode finnes derimot på Frankrike Forklarts-Facebook-side.

Neste episode kommer etter påske.

Du finner episoden her.

Podcasten er også på Itunes og Spotify.

PODCAST: Frankrike forklart