Skole mot overbefolkning

Kvinner med mer utdanning får færre barn. Samtidig er skolegangen også forbundet med lavere dødelighet og bedre helse. Er mer utdanning løsningen på et befolkningsproblem på jorda?

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Befolkningsøkning

Verdens befolkning:

  • 1800: ca 1 milliard
  • 1925: ca 2 milliarder
  • 1960: ca 3 milliarder
  • 2000: ca 6 milliarder
  • 2011: ca 7 milliarder

 

I 2011 vil det bli født omtrent 135 millioner mennesker i verden. Rundt 57 millioner vil dø. Det betyr at jordas befolkning øker med 78 millioner mennesker.

Estimater fra FN antyder at det vil være over 9 milliarder mennesker på kloden i 2050, og litt over 10 milliarder i 2100. Men disse tallene er usikre. Resultater fra ulike modeller varierer fra 8,1 til 10,6 milliarder i 2050 og fra 6,2 til 15,8 milliarder i 2100.

Så mye som 97 prosent av økningen fram til 2050 vil skje i mindre utviklede områder, 38 prosent i de aller minst utviklede landene i verden.

Andelen mennesker som lever i byer økte fra 29 prosent i 1950 til 51 prosent i 2011. I 2050 kommer tallet på byboere antageligvis opp i 69 prosent.

Kilde: David E. Bloom/Science

Da vi skålte i champagne og fyrte opp nyttårsrakettene i år 2000 hadde kloden vår omtrent seks milliarder innbyggere. Nå viser beregningene at verdensborger nummer sju milliarder setter i sitt første skrik i omtrent i dette øyeblikk.

Og i løpet av de neste fire tiåra vil flere milliarder komme til. FNs Population Division beregner at jorda vil være hjemmet til over ni milliarder mennesker idet vi bikker 2050.

Nesten hele denne befolkningsøkningen vil finne sted i mindre utviklede land som kan få store problemer med å skaffe mat, vann, bosted og energi for sine nye innbyggere.

Mange mener det vil følge store fordeler med å bremse befolkningsveksten. Nå argumenterer forskerne Wolfgang Lutz og K. C. Samir - som mange har gjort - for at utdanning av kvinner i utviklingsland kan være et viktig virkemiddel for å få til akkurat det.

Mer utdanning – færre barn

Mye forskning peker i retning av at antallet barnefødsler er lavere i samfunn der jenter får mer utdanning, og at høyere utdannede kvinner får færre barn enn de med lite skolegang.

Lutz og Samir mener dermed at økt utdanning for jenter vil kunne gi store utslag for befolkningsveksten. De har beregnet hvordan folketallet vil endre seg med ulike framtidige utdanningsscenarier.

I det mest optimistiske verdensbildet, hvor alle land utvider skolesystemene sine i maksimal hastighet, er jordas befolkningstall en milliard lavere i 2050 enn i et scenario hvor utdanningsnivået holder seg som i dag.

Forskerne mener de bedre utdannede kvinnene rett og slett ønsker færre barn, og at de også har større mulighet til å bestemme over sin egen situasjon. Det mest ekstreme eksemplet er Etiopia, skriver de.

Mer å tape

Uutdannede kvinner i Etiopia har gjennomsnittlig fler enn seks barn, mens de med secondary education (tilsvarende ungdomsskole og videregående skole i Norge) har to i gjennomsnitt, skriver forskerne i en artikkel som ble publisert i Science tidligere i år.

Et høyere utdanningsnivå i befolkningen var også en viktig grunn til den store reduksjonen i barnetall i Norge for omtrent 100 år siden, og utdanning har stadig betydning, forteller Øystein Kravdal fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- Dette handler blant annet om at utdannede kvinner har mer å tape på å være hjemme med barn i samfunn uten gode permisjons- og barnehageordninger, sier han til forskning.no.

Skolebarn i Beira, Mosambik. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Skolebarn i Beira, Mosambik. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

- Men framfor alt er sannsynligheten for å få barn lav mens man er under utdanning. Etter at skolegangen er ferdig er det ikke lenger i Norge noen stor effekt av utdanningsnivået. I fattige land er dessuten utdanning med på å åpne folks øyne for at det finnes annet å bruke tid og ressurser på.

- De som har utdanning, opplever for øvrig ikke fullt så ofte at barn dør og må ”erstattes”. De er mindre avhengige av barn som arbeidskraft, og de har mer kunnskap om og bedre tilgang til prevensjon. Mange andre faktorer spiller nok også inn.

Kravdal er imidlertid ikke sikker på at sammenhengen mellom utdanning og antall barn er fullt så sterk som Lutz og Samir skisserer den.

Hans egen forskning antyder nemlig at årsakssammenhengen også går den andre veien – at det er tidlige barnefødsler og omsorgsansvar som hindrer kvinnene i å ta utdanning.

- Spesielt de data som er tilgjengelige for fattige land, gir dårlig mulighet til å korrigere for dette, sier Kravdal.

Likefullt mener han at utdanning er et viktig virkemiddel.

Store fordeler av utdanning

- Jeg støtter absolutt ideen om å utdanne kvinner. Økt utdanning fører til at antallet barnefødsler går ned i utviklingsland. Det er ingen tvil om dette, selv om vi ikke vet hvor stor effekten er, sier Kravdal.

Han minner dessuten om tilleggsvirkningen som også Lutz og Samir legger vekt på, men som mange ikke har tatt hensyn til:

- Når utdanningsnivået i et samfunn øker, går barnetallet ned, ikke bare fordi kvinner som selv har utdanning får færre barn. Barnetallet til hver enkelt kvinne blir også redusert fordi det er flere utdannede kvinner rundt henne som hun lærer av og blir påvirket av, og som bidrar til en endring av samfunnet.

I tillegg har skolegangen andre positive effekter.

For enkeltmennesket betyr mer utdanning bedre mental og fysisk helse, lavere dødelighet, lavere risiko for uførhet og større mulighet for å skaffe seg en jobb.

I tillegg nyter hele samfunnet godt av enkeltpersonenes skolegang. En bedre utdannet befolkning gir større økonomisk vekst og bedre kår for demokrati, skriver Lutz og Samir.

De påpeker imidlertid at virkningen av et høyere utdanningsnivå ikke viser seg umiddelbart.

Hvis flere jenter begynner i grunnskole i morgen, vil vi først begynne å se effekten på fertiliteten 15 år senere. I tillegg vil antall barnefødsler fortsette å være høyt i utviklingslandene fordi de store barnekullene fra generasjonene før nå begynner å komme i fruktbar alder.

Referanser:

W. Lutz & K. C. Samir, Global Human Capital: Integrating Education and Population, Science, 29. juli 2011, vol 333, s 587-592.

David E. Bloom, 7 Billion and Counting, Science, 29. juli 2011, vol 333, s 562-569.

J. E. Cohen, Ø. Kravdal & N. Keilman, Childbearing impeded education more than education impeded childbearing among Norwegian women, Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), 2011.