SSB har nå for første gang lagt fram detaljerte tall som på kommunenivå varsler befolkningsutviklingen fram til år 2050. Tallene ble presentert for få dager siden og de har fått ordførere og lokalpolitikere i flere mindre kommuner til å hente fram det store smilet.

SSB avlyser blant annet avfolkingen av Troms og Finnmark. Fylket vil tvert imot få en befolkningsøkning på tre prosent de neste tiårene, varsler SSB.

Her finner du SSB sitt nye kart hvor du kan klikke deg inn på befolkningsutviklingen i alle Norges kommuner.

Men Knut Vareide, forsker ved Telemarksforsking, er kritisk til de nye tallene. Han mener de varsler et oppsiktsvekkende trendskifte fra nedgang til vekst i alt for mange spredtbygde kommuner.

Vareide er forundret over at SSB kan varsle at det blir flere mennesker i Stor-Elvdal i Innlandet, på Loppa i Finnmark og i mange andre distriktskommuner. Og i flere kommuner der SSB varsler en stabil befolkningsutvikling, så mener Telemarksforsking at det blir klar befolkningsnedgang.

Har Statistisk sentralbyrå basert seg på feil tall og fakta i sine ferske prognoser om befolkningen i distriktene de neste 30 årene?

Populært blant ordførere

Vareide frykter at disse nye og «offisielle» tallene fra SSB om befolkningsutviklingen i kommunene, kan føre til at mange distriktskommuner gjør feil prioriteringer. For eksempel kan mye penger bli brukt på å legge til rette for unge innflyttere, når kommunen i stedet burde ha brukt knappe ressurser på de eldre.

– Optimistiske framskrivinger om befolkningen er populære blant ordførere og lokalpolitikere. Det er helt naturlig, for da blir jo jobben som lokalpolitiker hyggeligere.

– Samtidig kan disse framskrivingene gjøre det enda vanskeligere for rådmenn i distriktskommuner å få gehør for realistiske økonomiske prioriteringer, sier Vareide. Han har i mange år har jobbet med regional utvikling. Hos Telemarksforsking har han utviklet analyseverktøy og modeller som brukes av kommuner, regioner og fylker.

Alt for optimistiske

Forskning på framtiden er ikke en eksakt vitenskap.

Hvor mange som blir født og hvor mange som vil dø i kommunene framover, er likevel forskerne stort sett enige om.

Uenigheten står om flytting. Framfor alt hvor mange som vil flytte fra og til de 113 minst sentrale kommunene i Norge.

Vareide mener at modellen som SSB-forskerne bruker, gir for optimistiske flyttetall til kommuner blant annet i nye Innlandet fylke og nye Troms og Finnmark fylke.

Synkende befolkning i 237 kommuner

– Den metoden SSB benytter for å framskrive flyttemønstre gir en systematisk skjevhet. Den gir et alt for lyst bilde av utviklingen i distriktskommunene fram mot år 2050, sier Knut Vareide til forskning.no.

– Skal disse framskrivingene slå til, så innebærer det at vi får oppleve et brått skifte i flyttemønstre i Norge. SSB varsler at dette vil skje allerede fra i år.

Vareide har regnet seg fram til at det tvert imot blir befolkningsnedgang i hele 237 norske kommuner. Det er nesten dobbelt så mange som i SSB sin ferske rapport.

Vareide viser til at det i 2019 var nedgang i folketallet i 208 kommuner. Med lavere innvandring og synkende fødselstall, mener han det mest sannsynlige er at befolkningen vil synke i enda flere kommuner.

– Jeg tror at folketallet i de 113 minst sentrale kommunene vil fortsette å synke bratt fram mot 2050. SSB tror de minst sentrale kommunene samlet ikke skal ha synkende folketall.

– Så forskjellige er tallene våre.

Blir det 1 prosent befolkningsnedgang – eller 18 prosent?

SSB framskriver at folketallet i distriktskommunene bare vil reduseres med 1 prosent i år 2050.

Telemarksforsking tror at nedgangen blir på hele 18 prosent.

– Det er en dramatisk stor forskjell, konstaterer Vareide.

– Felles for nesten alle SSB sine framskrivinger for små distriktskommuner er at de er uforståelig optimistiske. Det gjør at framskrivingene til SSB samlet sett blir vanskelig å tro på.

SBB-tall brukes mye i planlegging

SSBs framskrivinger ligger til grunn for mye offentlig planlegging både på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Det er viktig at disse tallene er så gode som mulig, mener Vareide. Som legger til at tall som dette fra SSB vanligvis nyter stor tillit hos brukerne.

– I mine beregninger ser jeg også at det finnes enkelte distriktskommuner som kan regne med å få flere innbyggere framover, som Frøya på kysten av Trøndelag og Gamvik i Finnmark. Det er fordi disse mot alle odds har greid å skape sterk vekst.

Disse vekstkommunene er typisk steder der fiske og havbruk kan komme til å spille en enda viktigere rolle.

Vareide varsler at det antakelig vil dukke opp 10-12 slike suksessrike distriktskommuner med mye vekst de neste tiårene.

Men dette vil bli et klart mindretall av norske distriktskommuner.

SSB peker på at unge allerede har flyttet

SSB-forsker Stefan Leknes er ikke helt enig med Vareide i at SSB ser så mye mer optimistisk på utviklingen i de minst sentrale kommunene, enn det Telemarksforsking gjør.

– Vi forventer også en tydelig trend med mer sentralisering framover og at den største veksten i befolkningen vil komme i de store byene og i områdene rundt disse, sier han.

– Når det gjelder de små kommunene i distriktene, så er det stor variasjon i om det blir vekst eller nedgang i disse.

Leknes og SSB-kollega Sturla Løkken har sammen hatt hovedansvaret for SSB sin nye befolkningsframskriving. De mener noe av forklaringen på forskjellige tall, er at Vareide ser for seg større utflytting fra de minst sentrale kommunene enn det SSB gjør.

– I vår modell bremses denne utflyttingen. Det er fordi det blir så mange eldre i befolkningen i distriktskommunene. Disse er mer bofaste.

– Unge voksne flytter ofte fra distriktskommuner. Men når så mange av dem allerede har flyttet, så blir det færre igjen som potensielt flytter ut.

Stefan Leknes sier til forskning.no at han generelt synes det er vanskelig å kommentere påstandene til Telemarksforsking, fordi SSB-forskerne ikke kjenner godt nok til modellene som brukes hos kollegene i Telemark.

Han antyder likevel at modellen Vareide benytter, ikke tar hensyn til effekten av aldersfordelingen i kommunene. Slik får den heller ikke med seg aldringens betydning for lavere utflytting fra distriktskommunene.

Men hva når de eldre som er igjen i kommunene dør?

Her har SSB med i sine modeller at vi lever stadig lenger. Økt levealder år for år framover, gir trolig et vesentlig bidrag til å opprettholde befolkningen i distriktskommunene framover, beregner SSB.

Fortsatt stor innvandring?

– Men hvordan kan SSB varsle en befolkningsøkning i Troms og Finnmark fylke på 3 prosent, når pilene fram til nå så tydelig har pekt nedover?

– Troms og Finnmark har hatt vekst på over 5 prosent fra 2010-2020 i SSBs befolkningsstatistikk, påpeker Leknes.

– En av grunnene til at vi fortsatt regner med vekst, er fortsatt positiv nettoinnvandring til dette fylket.

Leknes peker på at innvandringen til Norge, fram til nå har hatt mye å si for å opprettholde befolkningen i distriktene.

Når SSB-forskerne mener at en kommune som for eksempel Stor-Elvdal i Innlandet vil få flere innbyggere i årene som kommer, har det kun med innvandring fra utlandet å gjøre. Og at de legger inn i modellene sine at trender i innvandringen som man har sett til nå, vil fortsette framover.

Leknes innrømmer samtidig at innvandring er det mest usikre i modellene som forskerne bruker for å beregne framtidens befolkning.

Innvandringen kan variere mye fra år til år. Den kan påvirkes av både innvandringspolitikk, krig og økonomiske kriser. Mye av innvandringen til distriktskommunene har i tillegg vært arbeidsinnvandring fra Øst-Europa og fortsatt innvandring herfra avhenger av utviklingen i land som Polen og Litauen.

Oppfordrer til bruk av egen kunnskap

For kommune-Norge og ikke minst for kommunene med minst befolkning, så er befolkningsframskrivinger et veldig viktig verktøy. Dette er tall både rådmenn, ordførere og kommunepolitikere ofte kikker på.

– Samtidig må vi huske på at framtiden er usikker. Den blir mer usikker desto lenger fram vi skuer, sier SSB-forskeren.

– Ved å kjenne befolkningen i dag, vet vi mye om neste års befolkning. De fleste vil være ett år eldre og bo på samme sted.

– På lengre sikt må vi lene oss mer på forutsetninger.

SSB-forskeren sier at statistikkbyrået prøver å gjøre modellene sine mest mulig transparente. Slik kan det bli lettere for brukerne av tallene å forstå hva SSB putter inn i modellene og hvordan de kommer fram til resultatene som legges fram.

Leknes minner til sist om at lokale aktører i kommunene ofte sitter på annen informasjon enn det forskerne i SSB gjør.

– De kan ha kunnskap om planlagt boligutbygging, næringsutvikling og samferdselsutvikling som kan påvirke befolkningsutviklingen framover. Derfor vil jeg oppfordre politikere og andre som kan påvirke lokale beslutninger, om å bruke framskrivingene våre som et utgangspunkt. Men samtidig justere disse tallene basert på egen kunnskap om lokale forhold.

Er du opptatt av befolkningsutviklingen i norske kommuner? Her kan du lese mer hos SSB selv om den nyeste forskningen deres og hvordan du kan bruke den.

Referanser:

Stefan Leknes og Sturla A. Løkken: «Befolkningsframskrivinger for kommunene, 2020-2050», SSB-rapport 2020/27. Rappporten.

Telemarksforsking: «Regionalanalyse – Scenarier for Sentralitetsklasse 6.» Rapporten.

Les også:

Det er snart flere eldre enn barn og unge i Norge