På utsida kan Peter Pans Neverland kanskje virke forlokkende. Der inne varer ungdommen evig, mens voksenlivets ansvar og forpliktelser pent må vente på utsida. Men hva om du ikke kommer deg ut?

I de siste tiåra er stadig flere unge blitt hengende igjen i en altfor lang ungdomstilværelse, ute av stand til å få sikre jobber, egne bosteder og familie, skriver Vegard Skirbekk og hans kollegaer fra International Institute of Applied system Analysis i Østerrike.

Dette gjelder unge i land over hele verden, og også i grupper med relativt høy utdanning.

• Les også: Høyt utdannet ungdom faller fra

Tradisjonelt har landene forklart tendensene ut fra lokale forhold. Men Skirbekk mener vi i stedet har å gjøre med et nytt fenomen som rammer unge i så godt som hele den industrialiserte verden.

Twixters og NEETs

Ingen i knippet av demografer og økonomer som forskning.no kontaktet har hørt om denne tendensen til at unge ikke klarer å komme i gang med voksenlivet, og Skirbekk og kollegaer skriver også i sin artikkel at den er lite omtalt.

De mener likevel det er grunn til å tro at dette er et reelt fenomen.

I presse og populærkultur har de Peter Pan-aktige unge allerede har fått egne navn i flere land:

I USA er de kjent som twixters, i Spania som mileuristas. Japan har freeters, hikikomori og parasite singles, og Storbritannia har NEETs. Tyskland har sin Generation Praktikum og Frankrike sin Génération précaire.

Forskerne mener vi kan finne spor av fenomenet både i statistikkene over unges økonomi og i undersøkelser av trivsel, helse og livssituasjon i denne gruppa.

Tjener mindre enn før

Statistikk over inntekt og levekår viser at flere unge enn før lever i relativ fattigdom, sier Skirbekk til forskning. no.

OECD har beregninger av fattigdom blant ulike aldersgrupper i befolkningen i mange land, for noen helt tilbake til midten av 1970-tallet. De definerer relativt fattige som mennesker som tjener mindre enn halvparten av en medianinntekt i landet de lever i.

Utviklinga er klar, mener Skirbekk:

- Våre analyser viser at menn i alderen 25-34 år har hatt en langt dårligere lønnsutvikling enn 45-54-åringer de siste tiårene. For alle land vi har data, deriblant Norge, tjener de yngre relativt dårligere over tid, når vi ser på data fra 1980-tallet til 2000-tallet.

En studie fra Sverige viser at 20-40-åringer bor trangere enn før, mens 60-64-åringer har mer plass enn tidligere.

- I Norge har man historisk sett heller hatt en flatere alders-lønnsstruktur. Men nå er det slik at man når lønnstoppen ganske sent i yrkeslivet i gjennomsnitt, sier Skirbekk.

Rammes hardere

Forskeren mener de unge betaler uforholdsmessig mye av prisen for de senere åras reformer innen arbeidsliv, velferd og pensjon.

• Les også: Flere midlertidige blir færre fast ansatte

Unge voksne er også de minst beskyttede i fagforeningene, som ofte opererer med prinsipper om at den siste som ble ansatt, er den første som må slutte når bedriftene skal nedbemanne. Dermed sitter de eldre arbeidstagerne tryggere, mens de yngre har mindre faste stillinger.

- Stagnasjonen vi har sett i mange land rammer de yngre spesielt, sier Skirbekk.

Undersøkelser fra blant annet Norge, Sverige og Finland har for eksempel vist at unge menn fortsatt hadde problemer med å skaffe seg arbeid lenge etter at finanskrisa på 1990-tallet var over og situasjonen var blitt bedre for andre aldersgrupper.

Mye tyder på at unge lever med mer usikker økonomi enn før, skriver Skirbekk og kollegaene.

Sammenligner med foreldrene

Når foreldregenerasjonen minnes sin egen materialistiske levestandard da de var unge, kan problemene til dagens unge voksne virke bagatellmessige. De har jo så mye!

Så hvorfor føler mange unge at de ikke har god nok økonomi til å etablere seg?

Det er viktig å huske at de unge baserer sine ønsker og forventninger om forbruk og livsstandard på det de ser hos foreldregenerasjonen. Og når de ikke klarer å oppnå det samme, føler de seg mindre vellykket, sier Skirbekk.

Forskning har vist at hvor mye vi tjener i forhold til andre har stor betydning for om vi føler oss vel eller ei. Dette er faktisk viktigere enn akkurat hvor mye vi tjener.

Vi ser faktisk sammenfall mellom endringer i de unges inntekter og tallene for selvmord blant unge menn, forteller Skirbekk.

Forskerne vet ikke om økonomien virkelig påvirker selvmordstallene, men de ser at selvmordsratene synker i perioder hvor inntektene øker. Og i tider da lønna synker, stiger antallet selvmord.

• Les også: Skam, sinne og sårbarhet bak unge menns selvmord

Forskeren tror de lave inntektene og ustabile ansettelsesforholdene mange unge opplever kan få store følger, både for de unge selv og for samfunnet.

Klar – ferdig – vent!

Dersom Skirbekk og kollegaene har rett, rammer dette fenomenet de unge på et svært sårbart tidspunkt. Det er nettopp i 20- og 30-åra at unge voksne må gjøre en rekke viktige valg som får konsekvenser for resten av livet:

Hva skal de bli? Hvor skal de bo? Vil de gifte seg eller bli samboer, og eventuelt med hvem? Skal de ha barn?

Kommer de skeivt ut i satsen, kan det få negative følger langt ut i livet, mener Skirbekk.

• Les også: Brennemerket etter ledighet

Han peker på at tidligere forskning for eksempel har vist at tilstrekkelig lønn, greie boforhold og stabile ansettelsesforhold er de største forutsetningene når unge skal velge om de vil stifte familie, skriver han.

Lav og usikker inntekt kan få unge til å utsette å få barn, kanskje så lenge at de til slutt mister muligheten. I verste fall ender vi opp med reduserte barnetall i generasjonene som kommer.

Undersøkelser peker også mot at unge menn med lav lønn oftere er ugifte enn de som tjener mer. Mye tyder på at inntekten ofte har stor betydning for om en ung mann anses som en attraktiv partner når man skal stifte familie, skriver Skirbekk.

Faktisk ser det ut til at mange kvinner fortsatt foretrekker at mannen er familieforsørgeren, selv i de mest likestilte samfunnene.

Mindre forskjell i produktivitet

Nå mener Skirbekk det er på tide å gjøre noe med de unges situasjon.

- Jeg tenker man må ha en bred offentlig diskusjon om dette.

- Når det skal lages nye reformer for å sikre framtidas pensjoner og velferdsordninger, må ikke brorparten av byrden legges på de unge.

Skirbekk mener også at vi må diskutere hva slags forhold det skal være mellom inntekten til unge og eldre.

I dag er det en tendens til at eldre tjener vesentlig mer enn de unge, men det kan ikke nødvendigvis forklares ut ifra produktiviteten deres.

Eldre også viktige

Forskeren anerkjenner at eldre også kan ha problemer på arbeidsmarkedet, for eksempel med å skifte jobb i moden alder.

- De eldre er også viktige. Det er viktig at de kan stå lenger i arbeid og ikke mister jobben. Men det er mye som tyder på at høy inntekt ikke er avgjørende for beslutningen om å pensjonere seg.

- Eldre har ofte høyere formue og nedbetalt lån. For dem er kanskje faktorer som prestisje og posisjon av større betydning, sier Skirbekk.

Dersom eldre arbeidstagere er villige til å tjene litt mindre, kan det også hende at arbeidsgivere er mer positive til å ansette modne arbeidstagere.

Skal man finne gode løsninger for framtidas samfunn må man ta hensyn til alle gruppenes behov, skriver Skirbekk og kollegaene.

Hvis regjeringer derimot forsøker å løse sine finansielle problemer på bekostning av de unge, kan vi ende opp med store problemer på lengre sikt.

Referanse:

W. Sanderson, V. Skirbekk & M. Stonawski, Young Adult Failure to Thrive Syndrome, Finnish Yearbook of Population Research.