Robot lager kopier av seg selv

Kopiering er livets store triks, og alle levende vesener sysler med å lage mer eller mindre eksakte kopier av seg selv. Nå har amerikanske forskere snekret sammen en robot som kan gjøre det samme.

Roboten er rett og slett laget av fire terninger som er stablet oppå hverandre. Hver av kubene er delt i to på diagonalen, slik at halvdelene kan snurre rundt i forhold til hverandre. Dermed kan den lille ormen av en robot vri seg i alle retninger, og forandre figur etter eget forgodtbefinnende.

Roboten kan også plukke opp nye klosser som forskerne legger fram på spesielle steder. Og det er altså nå det store miraklet skjer, melder Nature.

Roboten begynner nemlig å lage en perfekt kopi av seg selv med de nye klossene. Så perfekt at også den nye skapningen vil kopiere seg selv så sant den får sjansen.

En slik egenskap kan være gull verdt i et hardt miljø hvor det er vanskelig å reparere maskiner. I framtida kan kanskje de selvkopierende robotene brukes til å utforske verdensrommet? spekulerer forskerne, som likevel påpeker at vi ennå er svært langt unna et slikt scenario.

Billedserien under viser hvordan kopieringen foregår.

Ikke første forsøk

Dette er strengt tatt ikke første gang forskere har laget maskiner som kopierer seg selv, skriver Nature. Men de tidligere variantene har vært veldig enkle, og ofte todimensjonale. Den nye ormen av kuber er et godt skritt videre, mener selvkopieringseksperten Moshe Sipper.

- Det er en hel verden av mulige maskiner, sier Hod Lipson fra Cornell University, hvor den unike roboten er laget. Det går nemlig an å lage mye mer kompliserte maskiner på samme måte, bare ved å bruke mange flere byggeklosser.

Bygger med elektromagneter

Roboten kan koble til nye deler og slippe dem fri igjen ved hjelp av elektromagneter i kontaktflatene. Strømmen får den gjennom kontaktpunkter i underlaget.

På innsiden har hver kube et slags elektronisk DNA med en plantegning over robotens utseende, og instruksjoner om hvordan den kan kopiere seg selv.

Det første det lille tårnet med klosser gjør er å bøye seg ned og sette fra seg den øverste kuben på et nytt kontaktpunkt i basen. Så strekker den seg for å hente to nye klosser som forskerne har satt ut. Klossene blir pent stablet på toppen av den nye roboten, slik at begge maskinene har tre kuber hver.

Nå setter forskerne fram to nye kuber, og moderroboten er ikke sen om å sope dem med seg. Så deler den ut en av terningene til hver, slik at begge tårnene har fire kuber. Dermed har den altså lagd en komplett kopi av seg selv.

En fare for menneskene?

Nå lurer Lipson på hva som skjer hvis uprogrammerte kuber med tilfeldige variasjoner i det elektroniske DNAet får utfolde seg fritt. Vil de etter hvert utvikle evnen til å kopier seg selv?

I så fall synes nok en del mennesker at det begynner å bli en smule skummelt. Hva hvis skapningene plutselig begynte å kopiere seg selv vilt, og kanskje til og med lagde helt nye varianter av seg selv?

- Det bør ikke bygges kunstige maskinsystemer som kan utvikle seg, så det er en fare for at de kan unnslippe vår kontroll, mener Robert Freitas, som har skrevet en bok om selvkopierende maskiner.

Men foreløpig er nok risikoen for kopieringskatastrofer temmelig liten. For øyeblikket kan ikke den lille roboten kopiere seg selv med mindre noen förer den med spesiallagede kuber til å bygge med.

Referanse:

V. Zykov, E. Mytilinaios, B. Adams & H. Lipson, Self-reproducing machines, Nature, 435, p 163 - 164 (2005).

Lenke:

Nature: Robots master reproduction

Powered by Labrador CMS