I mange spill kan du lage din egen digitale personlighet. (Foto: Reuters)
I mange spill kan du lage din egen digitale personlighet. (Foto: Reuters)

Bedre i matte med strategispill

Ungdom som leser på fritiden gjør det bedre på skolen, men de som spiller strategispill gjør det ofte bedre i matte.

Publisert

Dataspilling i Norge

Tall fra Medietilsynet anno 2012 viser at mange gutter i Norge spiller videospill (97 prosent), også mange jenter (90 prosent). Tall fra 2014 viser at 45 prosent av norske tenåringer spiller dataspill hver dag. Det samme gjelder 30 prosent hos norske jenter, også i alder 9-16 år. 

Tenåringer har en enorm tilgang på teknologisk utstyr med mange underholdningstilbud. Mange velger å sette seg foran fjernsynet eller dataskjermen med en fersk TV-serie eller et nytt dataspill, fremfor å lese en god bok.

Nå har forskere undersøkt 27 000 franske 14-åringer om sammenhengen mellom hva de driver med på fritiden og hvordan de gjør det på skolen. Resultatene viser at vanlige dataspill ikke gir bedre akademiske ferdigheter, og de gir heller ikke elevene noe bedre oppmerksomhet, hukommelse, tolkningsevner og problemløsningsferdigheter.

Men strategispill ser ut til å virke positivt inn på skolearbeid. Ungdommene som spiller slike spill har bedre matematiske ferdigheter og hukommelse og de gjør det bedre i fag som fordrer diskusjon og debatt.

Forskerne fant ikke slike positive koblinger mellom skolearbeid og spillsjangrene action eller sport.

Denne typen spill krever planlegging og strategisk tenking. Det mest kjente strategispillet i dag er World of Warcraft. Om man taper begynner man på nytt, og man lærer av sine feil. Det er også en positiv side i strategispill, og dataspill ellers.

Les også: - Kan lære mye av World of Warcraft 

Undersøkelsen ble utformet i regi av det franske nasjonale utdanningsdepartementet organisert av Direction of Evaluation, Assessment, Forecasting and Performance (DEPP).

Bøker fortsatt best

Forskerne ser at spilling generelt sjelden er overførbart til andre aktiviteter. Bare overgang fra styrespak til knapper føles rart og uvant for den som spiller. Og derfor blir det vanskelig å sammenligne gaming med skolekunnskaper. Det må derfor være betydelig likhet mellom spill og læring for at det skal bli fremvist gunstig effekt, som mellom matematikk og strategispill.

Forskerne fant sterkest sammenheng mellom lesning av litteratur og gode resultater på prøvene om leserforståelse og hukommelse. 

Elevene ble blant annet spurt om de aldri spilte eller spilte hver dag, og også hva slags type dataspill de spilte. De sjekket også syv ulike litteratursjangre for å se hva slags bøker som ble lest.

Forskerne skriver selv at svarene de fikk fra de 27 000 14-åringene har begrensninger, fordi elevene selv rapporterte om sine fritidsaktiviteter. 

Super Mario trener hjernen

Tidligere forskning har vist at spilling kan ha positiv effekt på hjernen. Det viste en studie gjort ved Charité University of Medicine og St. Hedwig-Krankenhaus i fjor. Her deltok to grupper med forsøkspersoner. Den ene gruppa spilte Super Mario 64 en halvtime daglig, den andre gruppa spilte ikke.

Hjernescanning viste at de spillende deltakerne fikk økt hjernemasse, som bidro til forbedring av hukommelse, strategisk planlegging, motorikk og orientering i ulike omgivelser. Forskerne mener dette viser at spesifikke områder av hjernen kan trenes opp med videospill. 

Referanse:

Lieury, Alian m.fl.: Video games vs. reading and school/cognitive performances: a study on 27000 middle school teenager. (Educational Psychology 11.06.2014)