– At ikke-ekspertene klarte seg så mye dårligere, forteller oss at det fortsatt er viktig å lytte til ekspertene, forklarer en av forskerne som står bak studien.
– At ikke-ekspertene klarte seg så mye dårligere, forteller oss at det fortsatt er viktig å lytte til ekspertene, forklarer en av forskerne som står bak studien.

Forskere «slo» lekfolk i gjette­konkurranse om korona­pandemiens utvikling

140 britiske eksperter og 2086 menige briter skulle i april 2020 gjette hvordan pandemien ville utvikle seg resten av året.

Da koronapandemien for alvor rammet Europa våren 2020, fikk en snarrådig britisk forskergruppe en god idé.

La oss undersøke, tenkte de, hvordan eksperter og lekfolk forutsier koronapandemiens utvikling. Om et års tid kan vi vurdere om ekspertene faktisk ville slå den brede befolkningen.

140 britiske eksperter og 2086 lekfolk ble bedt om å gi sine prognoser for pandemien i april 2020, da det nye koronaviruset fortsatt var «ungt».

Nå har de britiske forskerne fra Cambridge University oppsummert alle svarene, det viser seg at ekspertene traff best.

44 prosent av ekspertenes gjetning var noenlunde korrekte – forutsigelsene ble gitt med en usikkerhetsmargin – mens bare 12 prosent var det for lekfolket.

I studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Plos One, ble ekspertene definert som epidemiologer, statistikere, modelleringsmatematikere, virologer og leger med relevant bakgrunn.

Vann på ekspertmøllen

En av de ledende koronaekspertene i Danmark er Viggo Andreasen, som er førsteamanuensis i matematisk biologi ved Roskilde Universitet. Han gleder seg over at ekspertene trakk det lengste strået.

– Det antyder at vi kan stole mer på ekspertenes vurderinger, selv om de bygger på usikre vurderinger. Og det gunstig at det er slik, mener Andreasen.

Slik gjettet de to gruppene pandemiens utvikling

De to gruppene – ekspertene og lekfolket – ble spurt om fire ting.

For at de skulle ha en liten sjanse for å gi et riktig svar – husk igjen de altså ble spurt i april 2020 – fikk de et konfidensintervall på 75 prosent – det vil si en usikkerhetsmargin på 75 prosent den ene eller andre veien.

De skulle gjette:

1. Hvor mange døde det ville være i den britiske befolkningen på grunn av pandemien ved utgangen av 2020.

Her var medianen for ekspertene at 30 000. Medianen blant lekfolket var 25 000. Det riktige tallet var 75 346.

2. Hvor mange i den britiske befolkningen hadde vært smittet med korona ved utgangen av 2020.

Her var medianen for ekspertene 4 millioner. Medianen blant lekfolket var 800 000. Det riktige tallet var nesten 6,4 millioner.

3. Forholdet mellom antallet døde og antallet smittede – den såkalte «Infection Fatality Ratio» (IFR) – for Storbritannia ved utgangen av 2020.

Her var medianen for ekspertene 9,5 av 1000. Medianen blant lekfolket var det 30. Det riktige tallet var 11,8.

4. Og også hvordan «Infection Fatality Ratio» (IFR) ville se ut globalt ved utgangen av 2020.

Her var medianen for ekspertene 10 av 1000. Medianen blant lekfolket var 30. Det riktige tallet var 4,55.

Ifølge hovedforskeren bak studien, Gabriel Recchia, er resultatet nettopp en støtte til ekspertene:

– Det har vært en tendens til å avfeie spådommer fra eksperter bare fordi de ikke alltid er helt presise, sier Recchia, som er forskningsassistent på Winton Centre for Risk And Evidence Communication ved Universitetet i Cambridge, i en pressemelding.

– At ikke-ekspertene klarte seg så mye dårligere, forteller oss at det fortsatt er viktig å lytte til ekspertene, så lenge vi husker på at det som skjer ute i den virkelige verden, kan overraske oss, legger Recchia til.

Slik skulle gruppene forutsi pandemien

Ekspertene hadde altså en bedre forståelse av pandemiens utvikling enn briter flest. Men hva var det de ble bedt om å spå?

Alle deltakerne ble spurt om 4 ting. De skulle følgende tall for utgangen av 2020:

  1. Hvor mange døde det ville være i den britiske befolkningen på grunn av pandemien.
  2. Hvor mange som var smittet.
  3. Forholdet mellom antallet døde og det samlede antallet smittede – den såkalte «Infection Fatality Ratio» (IFR).
  4. Samt «Infection Fatality Ratio» (IFR) for hele verden.

For at deltakerne skulle ha en liten sjanse for å gi et presist svar, ble det lagt inn et konfidensintervall på 75 prosent. Det vil si en usikkerhetsmargin på 75 prosent den ene eller andre veien.

De kunne for eksempel gjette på at mellom 300 000 til 800 000 av den britiske befolkningen hadde blitt smittet ved årets utgang.

Ekspertenes spådommer traff i 44 prosent av tilfellene, mens tallet var 12 prosent for lekfolket.

Usikkerhet er en del av pandemiforutsigelser

44 prosent riktige svar høres kanskje ikke så imponerende ut, siden ekspertenes forutsigelser blir brukt av myndighetene.

Førsteamanuensis Viggo Andreasen er heller ikke så imponert, men han legger til at det er mange ting som har gjort utviklingen av pandemien mindre forutsigbar enn andre historiske pandemier.

– Vi har aldri sett så stor politisk og folkelig reaksjon på en pandemi. De omfattende restriksjonene og nedstengninger, og den måten folk har endret atferd på, kjenner ikke vi fra historien, forklarer Andreasen.

Han innrømmer at han også ville ha tatt feil hvis han hadde blitt bedt om å gi en vurdering av utviklingen våren 2020:

– Den gangen hadde jeg gjettet på at vi ville få en epidemi på linje med England, og det fikk ikke vi jo heldigvis ikke, bekjenner den danske matematikk- og epidemiforskeren.

Men usikkerhet er en del av det store pandemi-prognosespillet. Ikke bare når forskerne gjetter, men også når de gjennomfører avanserte modellberegninger.

– Å spå utviklingen av en helt ny sykdom som covid-19, bare noen måneder etter at den er identifisert, er utrolig vanskelig. Men det viktige er at eksperter kan anerkjenne den innebyggde usikkerheten og tilpasse spådommene når mer data blir tilgjengelig, konkluderer hovedforsker Gabriel Recchia i pressemeldingen.

Referanse:

Gabriel Recchia mfl.: How well did experts and laypeople forecast the size of the COVID-19 pandemic?, PLOS ONE, 2021. DOI: oi.org/10.1371/journal.pone . 0250935

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS