I dag har vi allerede raske og avanserte datamaskiner, men forskerne er enige: vi har ikke nådd toppen.

Maskinene kan bli smartere mener de, og kunstig intelligens er derfor blitt et stadig mer populært forskningsområde.

En av dem som har kastet mye penger inn i forskning på dette området, er Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA), en enhet underlagt Forsvarsdepartementet i USA.

De har delt ut penger til tunge IT-aktører som HRL Laboratories, Hewlett-Packard og IBM, gjennom prosjektet SyNAPSE . Formålet med pengedrysset har vært å stimulere til forskning på kunstig intelligens.

Sistnevnte selskap er kanskje det som har kommet lengst.

Helt nytt system

IBM kunngjorde denne uken at de har utviklet en helt ny datamaskinarkitektur som er inspirert av hjernen.

Teknologien skal ifølge selskapet gjøre datamaskinene mye mer intelligente enn hva de er i dag.

Det IBM har gjort, er å lage en databrikke som imiterer flere av hjernens funksjoner, ved å simulere interaksjonen mellom flere millioner nerveceller.

Allerede i 2011 hadde selskapet utviklet en datachip som åpnet for den nye teknologien, men nå har de utviklet et programmeringsspråk, en arkitektur, som kan brukes på chipen. Dette betyr at ideen har gått fra tegnebordet og ut i praksis.

Huske og sanse

Forskerne forklarer at dagens datamaskiner egentlig bare er flinke til å prosessere mengder av talldata og analyser. De er ikke i stand til å tenke, påpeker de i en uttalelse på sine nettsider.

Hjernen på sin side, er mye mer avansert.

– De kognitive egenskapene til hjernen er blant annet å forstå omgivelsene rundt, ta beslutninger i sanntid og i kontekst, sier selskapet i uttalelsen.

Dagens datamaskiner tar ikke kontekstbaserte beslutninger og handler kun ut i fra forhåndsprogrammerte kommandoer, gjennom «hvis x, så gjør y»-metoden. Metoden har vært brukt i flere tiår.

IBMs teknologi gjør slutt på denne metoden. Med sin nye teknologi kan datamaskinene i fremtiden både huske, sanse og handle ut i fra kontekst, omtrent sånn som hjernen gjør.

Selskapet kaller det et gjennombrudd, men det vil ta tid før forskerne har klart å simulere en komplett hjerne. Mer forskning må til for å få til det.

– Kan løse komplekse problemer

Teknologien er imidlertid lovende, ifølge Gunnar Tufte, førsteamanuensis ved datateknikk og informasjonsvitenskap på NTNU.

–Teknologien kan mest trolig brukes til å løse svært komplekse problemer raskere og med mindre energiforbruk. Mindre energiforbruk vil også gjøre at man kan bygge enda kraftigere maskiner, sier Tufte til NRK.no.

– Er dette et gjennombrudd for kunstig intelligens?

– Ikke for det jeg vil kalle sann intelligens. For meg er sann intelligens selvbevissthet og et system som kan definere sin egen intensjon ut i fra omgivelsene, sier han.

Hva med robotene?

Når forskerne sier de har utviklet en teknologi som etterligner hjernen er det naturlig å stille spørsmålet: Betyr dette at robotene vil bli mye mer intelligent?

– Intelligens er vanskelig. Roboter er også vanskelige, roboter kan fort se ut som om de er intelligente og ha egen vilje uten å ha det. Roboter som demonstrerer oppførsel som man skulle tro det måtte en eller annen hjerne til for å få til, viser seg som regel å ikke være intelligente, sier Tufte.

Han trekker nok en gang frem ordet «selvbevissthet».

– Jeg vil si at første steg mot intelligent oppførsel er selvbevissthet,altså at den er klar over sin egen eksistens.

Så langt har ikke forskerne kommet ennå.