Ifølge en ny analyse gjort av forskere ved Oxford Internet Institute, kan det være flere døde enn levende på Facebook innen 50 år. Det kan få store konsekvenser for hvordan vi behandler vår digitale arv, mener forskerne.

Analysen viser at minst 1,4 milliarder folk bak Facebook-profiler vil være døde innen 2100. Blir det slik, kan de døde overstige de levende i 2070.

Internett-brukere legger igjen enorme mengder med data når de går bort ­– ofte kalt digitale levninger.

– Denne statistikken fører oss til nye og vanskelige spørsmål rundt hvem som har rett på disse dataene, hvordan de skal forvaltes i beste interesse for de avdødes familie og venner, og hvordan fremtidige historikere kan bruke disse for å forstå fortiden, sier hovedforskeren bak studien, Carl Öhman i en pressemelding.

– På samfunnsnivå har vi nettopp begynt å stille disse spørsmålene, og vi har en lang vei å gå. Håndteringen av våre digitale levninger vil etter hvert påvirke alle som bruker sosiale medier, siden vi alle en dag skal dø og forlate dataene våre.

Han sier at Facebook-profilene våre er, eller vil i det minste bli, en del av vår digitale arv.

Tidenes største arkiv

David Watson, som også var med på den nye analysen, sier i en pressemelding at det aldri før i historien har eksistert et så stort arkiv med menneskelig atferd og kultur samlet på ett sted.

– Å kontrollere dette arkivet vil, på én måte, bli som å kontrollere vår historie.

Han sier at det vil bli viktig å sikre at tilgangen til disse historiske dataene ikke blir begrenset til noen få kommersielle firmaer.

– Det er viktig å sikre at fremtidige generasjoner kan bruke vår digitale arv til å forstå historien, sier Watson.

Forskerne setter opp to mulige scenarioer. Forskerne argumenterer for at fremtidens situasjon vil falle et sted imellom de to.

Det første scenarioet forutsetter at det ikke lages nye Facebook-profiler etter 2018. I så fall øker Asias andel døde brukere raskt til å utgjøre nesten 44 prosent ved slutten av århundret. Nesten halvparten av profilene kommer fra India og Indonesia ­– disse utgjør 279 millioner døde Facebook-brukere innen 2100.

Det andre scenarioet forutsetter at Facebook fortsetter å vokse med dagens hastighet – 13 prosent økning hvert år. I så fall vil Afrika utgjøre en økende andel av døde brukere. Spesielt Nigeria blir viktig, og står for over 6 prosent av totale dødsfall. Blant vestlige land vil bare USA befinne seg blant topp ti.

Facebook bare en stikkprøve

Öhman forklarer at resultatene ikke skal tolkes som en fremtidsprognose, men heller som en kommentar på dagens utvikling. Det gir oss en mulighet til å forme hvilken fremtid vi er på vei mot.

Dataene fra Facebook er bare en stikkprøve.

– Facebook er bare et eksempel på hva som kan være i vente for en plattform med lignende tilkobling og global rekkevidde, sier han.

Watson legger til at Facebook bør invitere historikere, arkivarer, arkeologer og etikere til å delta i prosessen med å ivareta den enorme mengden data som vi etterlater oss når vi dør.

– Det handler ikke bare om å finne løsninger som vil være bærekraftige for de neste par årene, men muligens i mange tiår framover, sier han.

Kulturelle forskjeller

Astrid Waagstein er digital rådgiver og ansatt ved IT-Universitetet i København.

Hun mener at Öhman og Watson kommer med en viktig studie. Hun sier at det har vært snakk om profilene til døde brukere en stund, men ingen har undersøkt det vitenskapelig før nå.

– Det er interessant med et samfunnsøkonomisk perspektiv på problematikken, da det ofte er jussen som danner rammene for diskusjonen, sier hun.

Hun synes videre at det er interessant at flesteparten av de avdøde Facebook-brukerne globalt sett vil tilhøre ikke-vestlige brukere mot år 2100. Forskningen på området har nemlig hittil gjerne fokusert på USA og Europa.

– Dette er brukbar viten i forhold til å rette forskningen bredere ut. Store kulturelle forskjeller er vesentlige å ta i betraktning, fordi det er store forskjeller på hvordan vi ser på og håndterer døden globalt sett – og dermed også̊ hvordan vi håndterer digital informasjon post mortem – etter døden, sier hun.

En diskusjon om hensyn og ansvar

– Blir det gjort nok forskning på digital arv?

– Nei, det mener jeg ikke det gjør. Det forundrer meg litt, når man tenker på at utfordringen med avdøde brukere på sosiale medier kun vil vokse i fremtiden. Det er vel å merke uansett om plattformen heter Facebook, Twitter eller noe annet, sier hun.

Waagstein mener at vi har bruk for mer kunnskap om hvilke type dataer vi etterlater oss, hvilken verdi den har for de involverte partene, og ikke minst hvordan de avdødes data skal håndteres hensiktsmessig og data-etisk.

For skal lov og praksis sikre individet post mortem-selvbestemmelse?

Eller skal hensynet ligge hos de etterlatte?

Med andre ord, skal vi sikre adgangen til sentimentale verdier som bilder og beskjeder, selv om det kan være en overtredelse av avdødes rett til privatliv.

– Og hvis vi hever det over individnivå: er det kommersielle virksomheter som fortsatt bør ha lov til å utarbeide retningslinjene for post mortem-datahåndtering? Eller bør vi snarere innrette oss mer etter hva som er i samfunnets interesse? spør Waagstein seg.

Hun mener at vi trenger en grundig diskusjon om hvor hensyn og ansvar bør ligge, og ikke minst hvordan håndtering av post mortem-data muliggjøres i praksis.

Big data-verdi

– Hvordan kan Facebook-profilene være viktige for fremtiden?

– Det er ikke de enkelte Facebook-profilene, men summen av dem, som har verdi i dette tilfellet. Selv om man kan forestille seg at individuelle profiler kommer til å utgjøre mikrohistorier, som kan gjøre oss klokere på tiden vi lever i.

Hun forteller at de i Danmark innsamler og bevarer data fra de største private og offentlige virksomhetene gjennom det offentlige Riksarkivet.

– Disse dokumentene er med på å fortelle en historie om hvordan samfunnet har fungert og agert, sier hun.

I Norge har vi den samme ordningen gjennom Arkivverket.

– For eksempel samlet Riksarkivet offentlig tilgjengelige data fra både Twitter og Facebook i forbindelse med terrorangrepet ved Krudttønden i København. En kan dermed si at sosiale nettverksmedier utgjør historiske kilder, som på sikt vil bidra til vår kulturarv, sier hun.

Lag et digitalt testamente

– Du har uttalt at folk bør tenke over sin digitale arv før det er for sent. Hva bør folk tenke igjennom?

– Helt konkrete råd om håndtering av data ved ens død, er gitt ut fra den kunnskapen vi har på området her og nå. Den er mangelfull og går ikke overens med eksisterende lovgivning, sier hun.

– Generelt kan man si det er en god idé å informere om hva du ønsker skal skje med hele eller deler av din digitale portefølje, og lage et slags digitalt testamente, hvis du bare vil ha litt innflytelse på hva som skal skje med din personlige informasjon ved død.

På hvilken ekstern harddisk eller cloud-service ligger det bilder som du ønsker å gi videre? Skal PCen formateres ved død, skal Facebook slettes, eller skal profilen fortsette som en minneprofil?

– Snakker vi om sosiale medier er mulighetene for en håndtering av profiler og konti forskjellig fra plattform til plattform. Du kan for eksempel innstille Facebooks legacy contact, forteller hun.

Videre kan du dele iCloud eller Dropbox-mappen din.

– Ved at det du deler, vil folk som oftest ha adgang her og nå og ikke når du først er død – simpelthen fordi systemene ikke er smartere bygget ennå. Del derfor kun med personer du betror deg til, og overvei om det finnes materiale som pårørende ikke skal ha adgang til, sier hun.

Virksomhetene bestemmer

Waagstein forteller at størstedelen av de sosiale nettverkene og skyene som Linkedin, Snapchat, Dropbox, Twitter, iCloud, ikke har noen standardisert prosess for håndtering av avdødes data.

Pårørende må da kontakte hver enkelt virksomhet, be om å lukke profilen og innsende en rekke dokumentasjon på dødsfallet. Samtidig er brukerne underlagt de retningslinjene og prosedyrene som virksomhetene velger å tilby.

– Det vil si: det er i dag opp til virksomheten å tillate eller begrense sletting, nedlasting eller bevaring av data, sier hun.

Bør lage data-etiske retningslinjer

– Hvem, hvis noen, bør ha rett på å arve informasjonen vi legger igjen?

– Det er et komplisert spørsmål. Men jeg kan i hvert fall si at det er problematisk, som forskerne også påpeker, at det i dag er de kommersielle virksomhetene, som skaper retningslinjene for deg jeg kaller post-mortem datahåndtering: det vil si avgjør hva som skal skje med datene våre når vi dør.

– Hvilke tiltak bør iverksettes for at folk skal ta et grep om sin digitale arv?

– Mere forskning og viten på området for nettopp å kunne kartlegge hvilke tiltak det er behov for. Vi trenger en oppdatert lovgivning på området.

Hun mener også at det bør komme krav fra politisk hold om at virksomheter, som har med brukerdata å gjøre, følger dataetiske standarder for håndtering av postmortem-data.

– Vel å merke som gir brukerne flere rettigheter og bedre handlemuligheter enn de har i dag, sier hun.

Referanse:

Carl J Öhman m.fl, Big Data & Society: Are the dead taking over Facebook? A Big Data approach to the future of death online, 23. april 2019, doi: https://doi.org/10.1177/2053951719842540