Vil snu opp ned på klasserommet

Ny teknologi kommer til presse seg fram i klasserommet enten vi vil eller ikke, mener eksperter. Det blir en stor utfordring for lærere som underviser på gamlemåten.

Published
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Senter for IKT i utdanningen presenterte i forrige uke en rapport med visjoner for IKT-bruk i skolen. Sammen med The New Media Consortium i USA og norske forskere har de vurdert trender og utfordringer som vil påvirke skolen de nærmeste årene.

Ekspertene har identifisert et knippe trender som er spesielt viktige å følge opp:

Elevene må få bruke eget utstyr på skolen

Den aller viktigste trenden er at smartmobiler og andre enheter har blitt en selvfølgelig del av hverdagen til barn og unge. Dette må skolen forholde seg til på en konstruktiv måte, sier Vibeke Kløvstad som er kommunikasjonssjef ved IKT-senteret:

- Alle har en smarttelefon i lomma og den kan faktisk brukes til læring, sier hun.

Norge har bedre forutsetninger for å lykkes med dette fordi vi er i verdenstoppen i teknologitetthet.

Vibeke Kløvstad. (Foto: John Erling Blad/Wikimedia Commons)
Vibeke Kløvstad. (Foto: John Erling Blad/Wikimedia Commons)

- Dette er litt spesielt for Norge hvor elevene har relativt mye utstyr hjemme, sier hun.

Men det er også noen skjær i sjøen. Det er jo ikke alle elevene som har like god tilgang på slikt utstyr. Her må man inn med kompenserende tiltak:

- For å unngå et digitalt klasseskille må vi få gode avtaler med leverandørene slik at alle får råd til å kjøpe, sier hun.

Vi kan heller ikke slippe dette helt løs. Bruk av egne enheter krever god styring, systematikk og målrettet arbeid:

- For å unngå kaos blir vi sannsynligvis nødt til å standardisere på et lite antall enheter og pakker. Det er også viktig at lærerne spør seg selv: Hva er det jeg skal i min time med disse enhetene?

Skytjenester og sosiale medier

Skolen kan heller ikke skjerme seg mot eksplosjonen av skytjenester og sosiale medier.

- Bruk av slike tjenester har vokst til et punkt hvor nesten alle organisasjoner bruker dem, uavhengig av om det har vært en bevisst politikk eller ikke, skriver ekspertene i rapporten.

Denne trenden kan man også utnytte positivt i skolen sier Kløvstad.

- Man kan gjerne bruke nettbrett og mobiler som isolerte enheter uten å samarbeide på noen som helst måte, men det gir ikke helt de samme mulighetene.

Skytjenester gjør det mulig å samarbeide mer fleksibelt. Elever og lærere kan dele dokument og samarbeide hvor som helst og når som helst. Måten Nordahl Grieg videregående skole bruker Google Docs på er et godt eksempel på dette:

- Der skriver elevene oppgaver i Google Docs og så er læreren mer aktivt inne i starten og får dem på rett kurs. Dermed unngår man den lange røde kommentaren til slutt, sier hun. Da er de som regel ikke like motiverte for å lære.

Elevene synes arbeidsmetoden var artig og de fikk gode resultater. Det at de kunne beholde stilene sine i nettskyen bidro også til at de la litt ekstra arbeid i skrivingen. Vanlige elevarbeider får sjelden varig verdi på denne måten, sier Kløvstad.

Det omvendte klasserommet

Hvis man skal lykkes med å utnytte disse trendene, mener ekspertgruppen at teknologien må knyttes inn i et pedagogisk rammeverk som ikke stritter i mot, men hvor teknologien i stedet får en naturlig og bærende funksjon.

- Omvendt undervisning er en av de pedagogiske konsekvensene som vi ser at ekspertene har trukket frem, sier Kløvstad.

Kort fortalt er omvendt undervisning en pedagogisk metode hvor presentasjon av stoffet blir flyttet ut, mens det som tidligere var hjemmearbeid flyttes inn i klasserommet.

- For eksempel kan man kjøre 3-4 minutters foredrag, videosnutter som elevene kan se hjemme. Så kan læreren bruke mer av tiden på skolen til å jobbe aktivt med elevene.

Regner med å møte motstand

Men det blir ikke helt enkelt å få til. Kløvstad tror mange lærere helst vil fortsette å undervise slik de er vant til.

- Mange lærere opplever det å presentere stoff på tavla som en trygg og stabil situasjon. Når den nye teknologien utfordrer denne situasjonen må læreren finne stabilitet på nye måter. Det kan nok bli en utfordring for mange, sier hun.

I stedet for at læreren demonstrerer sin kunnskap og kontrollerer det elevene leverer, må vi over på en modell hvor læreren leverer og elevene demonstrerer. Elevene får mer ansvar og mer kontroll. Det handler om å bruke kunnskapen fremfor å bli hørt i den, sier Kløvstad.

Referanse:

Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013–2018. New Media Consortium og Senter for IKT i utdanningen, 7. november 2013.