Folks søk på nettet etter flått kan brukes av forskerne som en indikator for flåttens sesongmessige variasjoner.
Folks søk på nettet etter flått kan brukes av forskerne som en indikator for flåttens sesongmessige variasjoner.

Google-søkene dine hjelper forskerne med å overvåke flåtten

Forskere regner med flere flått på grunn av klimaendringer. Men det er vanskelig å overvåke. Derfor har forskere tatt i bruk Google.

Sommer og sol byr på mye herlig. Men det betyr også mer flått.

Og trolig blir det stadig flere av dem på grunn av klimaendringene.

Men forskerne er ikke sikre. For flått er veldig vanskelige å overvåke.

Men det har en ny metode kanskje funnet en løsning på. Forskerne har brukt internettsøk via verktøyet Google Trends for å måle når på året flåtten viser seg. Det avspeiler seg nemlig i internettsøkene våre.

– Studien vår er første skritt for å overvåke endringer i flåttens mønster, sier forsker Per Moestrup Jensen ved Institut for Plante- og Miljøvidenskab på Københavns Universitet.

– Datamengden er ufattelig stor, og den gir oss helt nye muligheter.

FNs klimapanel etterspør mer overvåking

FNs Klimapanel, IPCC, har i en rapport etterspurt overvåking av blant annet flått.

– Jeg kan holde øye med en flekk på én hektar, men IPCC vil ha data om hele Danmark, forklarer Jensen.

I den nye studien har forskerne derfor brukt data fra internettsøk til å trekke ut tidsserier om når på året folk har søkt på flått i ti europeiske land over ti år.

Dataene har de sammenlignet med flåttens sesongmønstre i de ulike landene og klimaene. Dataene fra Google Trends stemmer overens med de lokale temperaturforskjellene og de sesongmønstrene man antar flåtten har.

– Konklusjonen er at tallene ser fornuftige ut. Vi har kontrollert om metoden kan brukes, og det kan den, sier Jensen.

– Jeg tror metoden kan bidra til at vi kan fange opp endringer tidlig.

Studien viser altså at folks søk stemmer overens med de sesongmønstrene man tidligere har antatt at flåtten har.

Usikre data, men bedre enn ingenting

Karen Angeliki Krogfelt, som også forsker på flått ved Institut for Naturvidenskab og Miljø ved Roskilde Universitet, har lest studien. Hun mener metoden er fornuftig.

– Det er bra at de ikke forsøker å si noe i absolutte tall – altså hvor mange flått det er. De ser på trender – altså variasjoner over tid.

Og det kan være nyttig kunnskap. For Krogfelt er enig i at det blir mer flått og flåttbårne sykdommer.

Derfor synes hun at metoden gir spennende muligheter.

Likevel mener hun at man må være varsom med å bruke dataene.

– De inneholder masse støy. Det er også forskjell på hvordan folk bruker Google-søk generelt, påpeker hun.

Og det er Per Moestrup Jensen helt enig i.

– Datakvaliteten er ikke spesielt høy, men før hadde vi ingenting. Det var bare et tomt ark. Nå har vi noe å jobbe med.

Og når Jensen sier «vi», mener han alle forskere. For dataene er fritt tilgjengelige for alle, noe som både er en sjeldenhet og en enorm styrke.

Dermed kan alle forskere trekke ut de samme dataene, analysere dem fra andre vinkler og dermed bidra til mer kunnskap om usikkerhetene og mulighetene for tolkning.

Kan også brukes til å overvåke andre parasitter

Metoden kan ikke bare brukes på flått, men også midd, lopper og lus. Alle disse små plageåndene får nå problemer med å gjemme seg for forskerne.

Men det er mye som gjenstår før dataene virkelig kan brukes.

– Det krever en matematisk modell. Og det blir en enorm jobb, sier Jensen.

Referanse:

Per M. Jensen mfl.: Monitoring Temporal Trends in Internet Searches for «Ticks» across Europe by Google Trends: Tick–Human Interaction or General Interest?. Insects, 2022. DOI: 10.3390/insects13020176

Flått

Flått er en underorden av midd i ordenen Parasitiformes og består av mer enn 900 arter. Den finnes i alle verdensdeler, fra sub-arktiske områder til Antarktis, i jungler og i ørkener. De kan bli inntil 25 millimeter lange.

Alle er blodsugende på landlevende virveldyr som pattedyr, fugler eller reptiler.

Mange flåttarter overfører farlige sykdommer, både til mennesker og dyr.

Flått regnes som den viktigste smittesprederen blant blodsugerne i Nord-Europa.

Sykdommen som hyppigst opptrer av flåttbitt i Norge er borreliose. En langt sjeldnere sykdom man kan få som følge av flåttbitt er skogflåttencefalitt (TBE).

Blir du bitt bør du fjerne flåtten innen ett døgn. Da er risikoen for å få sykdommen borreliose lav.


Kilde: Store norske leksikon og Helsenorge.no

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS