I et kjempestort forsøk med over 60.000 medlemmer av en treningskjede i USA testet 30 forskere fra 15 ulike universiteter hvordan ulike tiltak fikk folk til å trene.

Studien, som er publisert i tidsskriftet Nature, er oppsiktsvekkende fordi det er så stort. Deltakerne ble tilfeldig delt inn i hele 54 grupper.

Hver gruppe ble på ulike måter oppmuntret til å komme seg på trening. De fikk ulike varianter av:

• SMS eller e-post med påminnelser.
• Små økonomiske belønninger.
• Kontrakter der de forplikter seg til å trene.
• Hjelp til å planlegge treningen.

I løpet av fire uker med oppmuntringer og små dytt samlet forskerne inn data om hvor ofte deltakerne sjekket inn på treningsstudioene.

Et massivt forsøk

Ganske små dytt, spesielt små økonomiske belønninger, har en positiv effekt, konkluderer forskerne.

Det er allikevel ikke resultatet de skriver mest om i studien sin, men metoden – mega-forsøket– der de tester flere tiltak samtidig og samler inn store mengder data.

Ifølge forskerne er så store forsøk optimale for å finne ut hvordan man kan få folk til å endre atferd. Hvordan får man for eksempel folk til å kjøpe mer klimavennlige måltider eller velge sunt i kantina?

– Beslutningstakere kan bruke atferdsforskning til å påvirke folks beslutninger, skriver forskerne.

Et godt verktøy

Den danske atferdsforskeren Pelle Guldborg Hansen har lest studien. Han ser både fordeler og ulemper med slike datadrevne mega-forsøk.

– Slike forsøk er fantastisk spennende, sier Hansen, som er førsteamanuensis ved Roskilde Universitet.

Men det er også en ulempe med de store forsøkene, påpeker Hansen. Han har selv gjort flere forsøk å få folk til å ta sunne valg, for eksempel i matbutikker og kantiner.

Han frykter at mega-forsøkene kan gjøre at forskere heller vil sitte på kontoret og analysere store mengder data i stedet for å komme seg ut i den virkelige verden og undersøke hvordan mennesker faktisk oppfører seg.

– Et mega-forsøk er som en gigantisk skurtresker der du høster mye data og måler hva som fungerer. Men du trenger ikke lenger gå ut for å undersøke hvorfor det fungerer eller ikke, sier Hansen.

– En av tingene jeg er bekymret for, er at vi blir så fascinert av data at vi glemmer virkeligheten. Mega-forsøk kan forsterke denne tendensen.

Han mener dette kan føre til at forskerne fokuserer på områder der det finnes data, og at de overser andre viktige ting.

Ikke alle valg har digitale avtrykk

I det amerikanske forsøket ble de over 60.000 deltakerne registrert digitalt når de sjekket inn på treningssenteret. De ga forskerne tillatelse til å bruke informasjonen som ble lagret.

Andre valg vi mennesker tar – for eksempel om vi sorterer avfallet vårt eller bruker håndsprit – blir ikke registrert digitalt.

Slike store forsøk kan ikke brukes til å finne ut hvordan vi kan bli påvirket til å endre slike valg.

Dessuten er mega-forsøkene dyre og arbeidskrevende, skriver forskerne selv i sin vitenskapelige artikkel.

Det store amerikanske forsøket er en videreutvikling av tradisjonelle forsøk, der forskere sammenligner med kontrollgrupper.

Stammer fra medisinsk forskning

De stammer fra medisinsk forskning: Pasienter får enten et medikament eller juksemedisin uten effekt, såkalt placebo. Hvem som får hva er tilfeldig, såkalt randomisert.

Men også i annen type forskning – for eksempel adferdsforskning – blir forsøk sett på som den beste vitenskapelige metoden.

I det amerikanske mega-forsøkene brukte forskere en kontrollgruppe. De får milde, digitale dytt – en slags placebo.

– De grunnleggende eksperimentelle forholdene er de samme som ved tradisjonelle randomiserte forsøk, sier professor Karsten Juhl Jørgensen, som er spesialist i medisinsk forskning.

– Men fordi de tester ut mange tiltak samtidig, har de bedre mulighet til å si noe om hva som fungerer best.

Metoden har begrensninger

Noen forskere, inkludert Karsten Juhl Jørgensen, har spesialisert seg på å tråle gjennom den vitenskapelige litteraturen og sammenligne alle forsøkene som er publisert om et gitt tiltak. Basert på den samlede forskningen vurderer de hvor sterk evidens det er for at tiltaket fungerer eller ikke.

Enkelte forsøk kan det imidlertid være vanskelig å ta med i sammenligningene. De gjennomføres ofte i ulike land og varer i ulikt antall uker eller måneder. Innsamlingen av dataene kan ha skjedd med ulike metoder, og forsøkspersonene er kanskje ikke sammenlignbare.

– Vi opplever ofte at enkeltforsøkene gjøres under forhold som ikke kan sammenlignes, og det kan være vanskelig å si om man kan sammenligne effektene, sier Karsten Juhl Jørgensen, som er professor ved Cochrane Danmark ved Syddansk Universitet.

Mega-forsøk gir ny kunnskap raskt

Mega-forsøk kan løse dette problemet, mener forskerne bak den nye studien i Nature.

«Vanligvis tester ulike forskere ulike tiltak i ulike forsøk med ulike resultater og over ulike tidsintervaller. Det er vanskelig å sammenligne ulike forsøk», skriver de i artikkelen sin.

Store forsøk som tester effekten av mange ulike tiltak samtidig i samme land og bruker den samme vitenskapelige metoden, kan være en løsning, mener de.

Eksperter klarte ikke å forutsi effekten

De amerikanske forskerne har også undersøkt om det er mulig å forutsi hva som vil virke.

De fikk over 200 fagfolk til å gjette som hva som fungerer best av tiltakene de satte inn for å få folk til å trene. Men de fleste ekspertene tok feil, ifølge forskerne.

«Det viser hvor vanskelig det er å forutsi effekten av tiltak, og hvorfor det derfor er så verdifullt med mega-forsøk», skriver de.

Referanse:

Katherine L. Milkman mfl.: Megastudies improve the impact of applied behavioural science. Nature, 2021. (Sammendrag) Doi: 10.1038 / s41586-021-04128-4

Heather Royer: Benefits of megastudies for testing behavioural interventions. Nature, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/d41586-021-03400-x

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.