De stakkato, stive bevegelsene fra robotenes barndom er for lengst historie.

Nå får avanserte maskiner stadig nye egenskaper og snedige bevegelsesmønstre.

Nettopp dyrerikets prinsipper er en viktig inspirasjonskilde for robotforskningen ved sveitsiske EPFL, i den stadige jakten på nye løsninger.

• Les også: Vi føler med roboter

Nå har de Lausanne-baserte forskerne tatt utgangspunkt i strukturen og oppbygningen til huskatten, et av våre mest populære firebeinte kjæledyr.

Raskeste i sin kategori

Resultatet er en hodeløs robot på størrelse med en huskatt, som lagt på vei etterlikner ganglaget og løpingen til pus.

Roboten er den raskeste i sin kategori, firbente under 30 kilo, ifølge en pressemelding.

- Den kan bevege seg inntil sju ganger egen kroppslengde per sekund, sier Alexander Sproewitz ved Biorobotics Laboratory hos EPFL

• Les også: Nå kommer robotene hjem til deg

Roboten er naturlig nok ikke like hurtig som en vanlig katt av kjøtt og blod. Men den har i hvert fall rukket å imponert de sveitsiske forskerne med stabil framferd også når farten økes.

Søk ved naturkatastrofer

Beina er delt i tre ledd, og proporsjonene har forskerne etterstrebet å få tilnærmet like kattens.

Små motorer erstatter muskler, mens fjærer har tatt plassen til senene, bindevevet ved overgangen mellom muskler og skjelett.

Helt konkret hva roboten kan bli brukt til, er fortsatt noe uvisst.

• Les også: Verdens minste flygende robot

Leder Auke Ijspeert ved Biorobotics Laboratory sier det langsiktige målet er å utvikle en variant som klarer søk og redningsoperasjoner ved naturkatastrofer.

- Tidlig stadium

- Vi er ennå på et tidlig stadium i denne forskningen, forteller Sproewitz.

Og akkurat dét oppsummerer en del av robotforskningen. Mange resultater er lovende.

Men ta katteroboten som eksempel: en ting er å løpe litt innendørs, en helt annen skål er aktiviteter i tøft utendørs terreng.

Roboten ble for øvrig presentert i en rapport i International Journal of Robotics Research 17. juni.