Sikkerhetskopierer Selje kloster

En ny kartlegging av Selje kloster er den første store arkeologiske jobben som utføres med laserskanning i Norge.

Publisert

Selje kloster ligger på øya Selja utenfor kysten av Sogn og Fjordane. Ruinene vitner om at tettstedet Selje en gang var et av de viktigste bispesetene i landet.

[gallery:1]

På øya ligger også den store St. Sunnivahula, der legenden sier at St. Sunniva døde. I år 996 ble stedet det første pilegrimsmålet i Norge da Olav Tryggvason fant relikvier i hula.

Klosteret ble bygget av benediktinermunker - trolig tidlig på 1100-tallet - til ære for St. Sunniva. I tillegg ble det bygget tre kirker på stedet.

Skannet

I dag er ruinen veldig godt bevart. Benediktinerklostrene ble bygd etter et bestemt mønster, og er ganske like flere steder i Europa, men Selje kloster er likevel unikt fordi det ligger ute i havgapet.

I forrige uke ble ruinene skannet med laser. Dette er en teknikk som har blitt brukt innen telekommunikasjon, medisin, industri og vei- og brobygging i mange år. Andre steder i Europa har det også vært i bruk i kulturminnevern.

Det har bare tatt tid for norske arkeologer å omfavne verktøyet.

- Jeg tror kulturhistorikere og arkeologer er veldig konservative. Det er litt sånn: ”Tusj, linjal og målebånd har vi alltid brukt, og det skal vi fortsette med.”

Det sier Knut Paasche, som leder arkeologiavdelingen ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Nintendogenerasjonen

- Men nå kommer nintendo-generasjonen av arkeologer, og når de får faste stillinger, kommer dette til å trille, vet du.

Knut Paasche på øya Selja. (Foto: NIKU)
Knut Paasche på øya Selja. (Foto: NIKU)

Paasche har tatt en liten pause i arbeidet og funnet et nes på øya hvor det er mobildekning. Teknikken han jobber med går ut på å sende laserstråler mot klosteret.

Laseren står på et stativ som gjør at den minner om en totalstasjon – det gule stativet med en slags kikkert på toppen, som veivesenet bruker i sine oppmålinger.

- Lasermåleren står på en fot og kikker på objektet. Når vi setter den i gang, skanner den 360 grader rundt seg innen en viss rekkevidde, forteller Paasche.

Skanneren er koblet til en datamaskin som lagrer en mengde punkter fra lasermåleren – opp mot 400 000 i sekundet. Disse blir lagt inn i et koordinatsystem.

- Det blir mange millioner punkter i et slikt prosjekt. Punktene danner det vi kaller en punktsky, som omfatter både ruinen og landskapet rundt.

- Raskt og nøyaktig

Så kan arkeologene trekke linjer og lage tegninger som trengs i arbeidet med å ta vare på kulturminnet.

- Med denne teknikken går det veldig raskt å få målt opp et stort objekt, og det gir en nøyaktighet som er fantastisk å jobbe med, forteller han.

Lasermålingen som utføres på Selje kloster har en nøyaktighet ned på millimeteren. Punktene brukes til å lage en 3D-modell av ruinene.

- Dersom vi skulle gjort denne jobben manuelt i dag, ville det vært snakk om mange måneders arbeid. Nå gjør vi dette på tre dager. Da måler vi hula i fjellsida, de tre kirkeruinene, klosteret og tårnet, og landskapet rundt, forklarer Paasche.

Lokalt engasjement

Det er Selje kommune som har bedt arkeologene om å gjøre jobben, mens pengene kommer fra Riksantikvaren. Formålet er i første rekke et vektøy til bevaring - å bistå arkeologer, konservatorer og murere som jobber med å ta vare på ruinene.

- De er veldig flinke lokalt her til å bruke Selje og ta vare på ruinene. Det er det viktigste med kulturminner: Har du et lokalt engasjement, blir de tatt vare på, sier Paasche.

Klosteret er det tredje kulturminneobjektet som skannes på denne måten. Paasche forteller om to prøveprosjekter som ble utført i november:

- Vi skannet en søylerekke fra Domkirkeodden på Hamar, og vi skannet Urnes stavkirke. Klosteret på Selje er den første store jobben vi gjør med denne teknologien, sier han.

Sikkerhetskopi

Kartleggingen av kulturskatter med laserskanning vil blant annet blant annet kunne fungere som sikkerhetskopier dersom noe skulle gå tapt, og gjøre det enkelt å lage reproduksjoner.

- Datamaskiner kan i dag behandle store mengder data, det er den store forskjellen. Laserskanningen av Selje kloster er egentlig bare en veldig lang koordinatliste. Jeg pleier å si at dersom vi banker den inn i stein, og lagrer dette i kjelleren hos Riksarkivet i Mo i Rana, har vi bevart ruinene for evig tid.

Dataene kan også brukes til å overvåke et kulturminne over tid i forhold til slitasje. Ved å sammenligne to skanninger med noen års mellomrom, blir det enkelt å se hvor slitasjen er størst, slik at tiltak kan settes i gang.

- For stavkirkene vil det være veldig viktig, sier Paasche.

200-dels millimeter

Han forteller at arkeologene skal tilbake til Urnes stavkirke og skanne den innvendig og utvendig. I tillegg skal Urnesportalen kartlegges med denne teknikken.

- Portalen har utskjæringer med dyrefigurer og flettemønster. Dette skal vi kartlegge med en nøyaktighet på 200-dels millimeter. Det er nesten overkill da. Men portalen er skåret ut i tre, og står ute i vær og vind. Da er det ekstremt viktig med god dokumentasjon, sier Paasche.

NIKU har ansvaret for arkeologiske undersøkelser i alle middelalderbyene i Norge, og Paasche forteller at laseren vil bli tatt i bruk som et skanningsverktøy også her.

- Istedenfor å tegne og måle i et arkeologisk felt, kan vi skanne i det forskjellige nivåene mens vi graver oss nedover, forklarer han.

Visualisering

Teknikken kan også bli veldig nyttig i forbindelse med formidling. Forskerne kler nemlig 3D-modellene med digitale foto.

- Det kan gi en fin 3D-visualisering av objektet. Det kan legges på nettet, eller bli del av utstillinger. Det kan også trekkes inn i skolen. Slik kan flere få se kulturskattene, sier Paasche.

Teknologien kan også gjøre det lettere for arkeologer å samarbeide i ulike forskningsprosjekter. Når de for eksempel forsker på hvordan klosteret så ut på 1300-tallet da det var i sin fulle blomst, kan de utveksle modeller over nettet og jobbe med rekonstruksjonen av området.

- Dette vil være et veldig godt hjelpemiddel i forskningen, sier Paasche.

Kostnadsbesparingen er også viktig.

- Det er raskt. Ved arkeologiske utgravninger er det ofte en utbygger som må bekoste undersøkelsene. Her er tid penger. Med laseren kan arkeologene gjøre en raskere og mer effektiv jobb av bedre kvalitet.

Flere nye verktøy

Paasche forteller om flere nye teknikker som har blitt aktuelle for arkeologer de siste årene. NIKU har satset bredt på flere av dem.

- Vi tolker satellittbilder, skanner fra fly og bakke, og bruker geofysiske instrumenter som gir oss muligheten til å se under bakken. Dette siste kan være georadar eller magnetometer, som for eksempel vil vise om det finnes murverk under jorda.

- Vi kan ikke se alle detaljer, men for eksempel overpløyde gravrøyser på dyrka mark, og selve gravens utforming er det mulig å få fram. Disse metodene har vi jobbet med over en del år ganske bevisst, og nå begynner vi å komme på banen og kunne bruke dette regulært i vårt arbeid, sier han.