Sverige ville vise verden en mer menneskelig vei gjennom en global pandemi. For noen er dette blitt et tragisk eksempel på hvor galt det kan gå i et samfunn.

Men meningene er delte.

forskning.no har snakket med Åsa Linderborg, den kjente svenske kommentatoren, Frode Forland, fagdirektøren i FHI som ikke ville være «Norges Tegnell» og Fredrik Elgh, den tidligere sjefen til Anders Tegnell som har stilt seg i spissen for kritiske svenske forskere. Vi har også vært på foredrag med Ole Petter Ottersen, den norske rektoren ved institusjonen i Sverige som deler ut Nobelprisen i medisin.

De beskriver en svensk offentlighet som lenge sluttet opp om at Sverige skulle gå sin egen vei under pandemien. En vei der ekspertene fikk bestemme og politikerne trakk seg tilbake. Der folk gikk uten munnbind og det ble langt mellom spritflaskene. Og de som advarte ble stemplet som svikere. Så er tragedien blitt stadig tydeligere. «De fleste av oss tror at det har vært rett linje. Men de fleste mener nok også at det er for jævlig at så mange dør,» sier Åsa Linderborg.

Landet uten munnbind

Like før jul var forskning.nos to journalister i Gøteborg og i Trollhättan. En stor og en liten svensk by.

Da var den andre koronabølgen på vei og smittetallene i Sverige gikk i full fart oppover. Begge journalistene gikk med munnbind. Vi opplevde at folk kikket litt rart på oss. Flere svensker holdt for sikkerhets skyld ekstra avstand.

Ole Petter Ottersen har opplevd det samme på sine reiser mellom Oslo og Stockholm. Rektoren ved Karolinska Institutet, institusjonen som alene står for 40 prosent av all medisinsk forskning i Sverige, har reist fra et Norge med munnbind og sprit over alt, til et ganske annerledes Sverige.

Ved Norrlands universitetssjukhus i Umeå forteller virusforsker Fredrik Elgh at han mye av fjoråret var den eneste som gikk med munnbind utenfor operasjonsrommene. Tirsdag denne uken ble munnbind for første gang obligatorisk på sykehuset.

Like dødstall i Norge og Sverige?

Frode Forland er fagdirektør i det norske Folkehelseinstituttet (FHI). Han kjenner godt den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell og hans forgjenger Johan Giesecke. Forland har under pandemien stått for mye av samordningen mellom FHI og den svenske Folkhälsomyndigheten.

Da Giesecke sa at han trodde at man allerede i mai i fjor kunne oppnå flokkimmunitet mot det nye viruset i deler av Sverige, tok fagdirektøren i FHI i et intervju med Svenska Dagbladet bladet fra munnen og kalte denne strategien «farlig». Han påpekte at det var mye vi ikke visste om koronaviruset.

«Vi venter ett år med å diskutere dødstallene i ulike land. Jeg tror de vil være like da,» responderte Giesecke etter at en litt opphetet debatt hadde roet seg ned.

På tampen av februar 2021 sitter vi med en slags fasit:

• I Sverige er over 12 500 mennesker døde av koronaviruset.
• I Norge har vi akkurat passert 600 døde.

Sterke ledere i krisetider

I et intervju med Dagbladet i oktober sier Forland han synes det er interessant hvordan land vil ha sterke ledere i krisetider.

I Sverige ble den sterke lederen Anders Tegnell.

Forland sier han er glad for at ikke han fikk den samme rollen i Norge, selv om svenske medier ofte omtalte ham som «den norske Tegnell».

I Norge ble det i stedet flere etter hvert svært kjente ansikter – helseeksperter og helsepolitikere – som delte på ansvaret for å styre landet gjennom krisen.

Illojalt å være uenig med Tegnell

Fagdirektøren i norske FHI mottok både hatmeldinger og trusler fra svensker i etterkant av disputten med Giesecke og Tegnell.

«Jeg har blitt intervjuet av flere svenske medier og alle stiller spørsmål som støtter Sveriges strategi. Det virker som at man skal støtte sin egen regjering og strategi. Men Sverige går jo mot hele verden,» sa Forland til Aftenposten i mai.

Når forskning.no nå snakker med Forland så bekrefter han truslene han har mottatt fra Sverige. De har kommet på e-post, telefon og via Facebook.

Han mener, og har ment hele tiden, at årsaken til at Sverige ble så hardt rammet av koronaviruset er at det tok for lang tid før de slo til med harde tiltak.

– Jeg opplevde også at i starten var det ingen debatt i Sverige om strategien, sier han til forskning.no.

– Det ble oppfattet som illojalt å ikke være lojale. Også i mediene. Jeg opplevde at mediene i Sverige var ute etter å finne argumenter som støttet den svenske strategien. De stilte meg spørsmål som skulle bekrefte at svenskene hadde rett og vi i Norge tok feil.

– Det virket som om alle trodde dette i Sverige. Så kom det et brekkpunkt på et eller annet tidspunkt.

Alle var usikre i begynnelsen

Helsetopper i Sverige, Norge, Finland og Danmark har hele tiden under koronakrisen hatt møter med hverandre om lag annenhver uke.

Fra de første møtene i fjor vår kan Forland nå fortelle om veldig stor usikkerhet hos ekspertene – også hos de svenske helsetoppene. Alle sto i en situasjon der de ikke visste hva som var det riktige å gjøre.

Helsetoppene i Norden hadde en helt åpen diskusjon om dette, slik Forland opplevde det.

– Effekten av de første koronatiltakene som vi gjorde i Norge ble jo egentlig mye sterkere enn vi hadde forventet, innrømmer FHI-toppen overfor forskning.no i dag.

Men Sverige – med Tegnell og Giesecke i spissen – valgte å gå en helt annen vei enn Norge, Finland og Danmark.

Johan Giesecke kom fra jobben som forskningssjef på Det europeiske smittevernbyrået og rådgiver for Verdens helseorganisasjon.

Anders Tegnell hadde omfattende og tøff erfaring, blant annet fra arbeid for Leger uten grenser med svært dødelige epidemier i Afrika. I 2007 ble han æret med opptak i Kungliga Krigsvitenskapsakademien. Da holdt han en tale om pandemiers påvirkning på samfunnet som det kan være ved å merke seg at han oppsummerte slik: «Isolering er inte en metod som skulle fungera i dagens samhälle.»

Større takhøyde i Norge

Flere av dem forskning.no har snakket med peker på dette: At Sverige i klart større grad enn Norge og andre land, overlot nesten hele ansvaret for å håndtere koronakrisen til en eller noen få enkeltpersoner.

Politikerne meldte seg ut i Sverige.

Det samme gjorde de ellers så kritiske mediene og journalistene.

Virologen Fredrik Elgh i Umeå og gruppen av kritiske forskere han samarbeidet med – etter hvert kjent som «De 22» – fikk høre at de var landsforrædere. Du kan lese mer om det senere i artikkelen.

– Jeg opplever at ordskiftet i Norge har vært mer åpent for kritikk og diskusjon. Det har vært en større takhøyde i Norge enn i Sverige for å være uenige om tiltak, sier Forland.

I Norge har han ikke opplevd å få trusler.

– Det har vært litt uenighet innad mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet under Bent Høie. Jeg tenker at dette er en styrke ved den norske modellen.

Nå er det tid for refleksjon

Det hører med å nevne at Frode Forland fikk en unnskyldning fra Johan Giesecke.

Han har også fått e-poster fra svensker som støtter ham, fordi han våger å si imot Anders Tegnell.

Forland har fortsatt gode møter med de svenske kollegene hver 14. dag. Han understreker at han aldri har meldt seg på i noen landskamp om hvem som har vært best.

Samtidig mener Forland at tiden nå inne for å snakke helt åpent om det som hendte i Sverige og Norge. Det er tid for refleksjon.

– Nå er vi kommet så langt at vi har mulighet for å se en ende på dette, på grunn av vaksinen. Da er det klart at dødstallene taler for seg selv.

I Norge tok politikerne hovedansvaret

Noe lykkelig hendte i Norge 12. mars i fjor, mener fagdirektøren i FHI.

Da tok den norske regjeringen selv på seg hovedansvaret for håndteringen av koronapandemien.

– Det betydde at vi fikk stoppet det første utbruddet raskt. Alle samfunnssektorer så alvoret i situasjonen.

Norge fikk en smittekurve som brøt i løpet av kun tre uker. I Sverige fortsatte kurven å stige. Da svenskene nærmere sommeren etter hvert kom med tiltak som lignet mer på de norske, så snudde utviklingen der også. Sveriges smittetall kom ned på samme nivå som i Norge.

Men da det begynte å stige igjen i november i fjor, så steg smitten mye raskere i Sverige.

I dag har Sverige altså over 12 500 koronadøde.

Medisinere er ikke eksperter på politikk

Forland mener det var feil av de politiske myndighetene i Sverige å overlate så mye av pandemihåndteringen til Folkhälsomyndigheten.

Tiltakene som ble satt i verk i Norge rammet veldig mange mennesker. Det handlet om politikk. Nedstengning av arbeidsplasser, skoler og barnehager, stengte næringsvirksomheter, utenrikspolitikk og reiser –alt dette gikk langt ut over det Folkehelseinstituttet er eksperter på.

Forland mener likevel at de norske politikerne har gått for langt et par ganger. I begynnelsen av pandemien var det blant annet strid mellom fagfolkene og politikerne om det som ble kalt hytteforbudet.

I dag mener han at Bent Høie og rikspolitikere bør holde seg unna å detaljstyre hvor mange som kan komme på besøk på et sykehjem. Dette er noe FHI og kommunene selv kan gi råd om.

– Nå er det blitt for mange detaljerte råd og for mye å holde styr på for både folk og politikere, synes Forland.

De mange døde på svenske sykehjem

En annen suksessfaktor i Norge har vært det kommunale smittevernet.

Sverige fikk store problemer med smitte og mange dødsfall på sykehjem. Noen mener at dette handler om svensk privatisering av eldreomsorgen, men Forland er uenig.

– De mange private sykehjemmene i Sverige gjorde neppe noen stor forskjell. Det døde bare mange flere eldre i Sverige totalt sett. Dette var en refleksjon av det generelle smittenivået i samfunnet.

I stedet peker Forland på at det i Sverige er fylkene som har ansvaret for smittevernet, ikke kommunene som i Norge. Dette har ikke svenskene klart å få til å fungere sammen med at det er de svenske kommunene som har ansvaret for eldreomsorgen.

Svenskene bør ta selvkritikk

Det har altså lenge vært en rådende oppfatning blant dem som bestemmer under krisen i Sverige, at våre to land til slutt ville komme likt ut av pandemien.

Frode Forland synes at både Erna Solberg, Bent Høie og han selv har vært ydmyke når de har svart at dette kan vi ikke vite noe om.

– Men på et eller annet tidspunkt bør nok svenskene være høflige nok til å ta litt selvkritikk, sier Forland til forskning.no.

Tegnell bestemte

Fredrik Elgh er forsker og kliniker i virologi ved Umeå universitet og Norrlands universitetssjukhus. Og han er en av «De 22», forskergruppen som har kritisert den svenske koronahåndteringen.

Elgh deltok i sin tid i oppbyggingen av den virologiske forskningen i Sverige. Da var han sjefen til Anders Tegnell.

Virusforskeren har de siste månedene altså vært en ensom bærer av munnbind blant helsekolleger i hjembyen Umeå.

Når forskning.no nå spør Fredrik Elgh hva som egentlig hendte i Sverige, virker han nokså overbevist om at den svenske Folkhälsomyndigheten nesten umiddelbart bestemte seg for en bestemt linje i koronahåndteringen.

Og han er nokså sikkert på at det var Tegnell som da bestemte.

– Man skulle slippe smitten gjennom samfunnet. Slik ville man så fort som mulig nå en form for immunitet. Det var planen. Leser man e-poster som ble sendt mellom ledende personer hos helsemyndighetene på det tidspunktet og hører på hva som ble sagt helt åpent, så blir dette bekreftet, sier Elgh til forskning.no.

I Norge stengte vi ned mye av samfunnet. Det gjorde de ikke i Sverige.

– Vi som var forskere og kritiserte myndighetene for dette, ble møtt med at vi bare var ute etter mer penger til forskningen vår.

Også kjønnskortet ble trukket mot de kritiske svenske forskerne. De var en gjeng med «killar» som satt og «gissade». Altså mannlige forskere som på typisk vis trodde de kunne ting bedre enn andre.

Den politiske opposisjonen sa ingenting

– Allerede den første uken i mars i fjor, ble tonen satt for mye av den videre faglige diskusjonen om koronaviruset i Sverige, mener Elgh.

– Her skiller Sverige seg fra Norge, Danmark og Finland.

– I Norge hadde dere både et folkehelseinstitutt, et helsedirektorat og et helsedepartement med folk som dannet seg en oppfatning om hva som er riktig koronapolitikk. Slik kom det flere meninger på bordet hos myndighetene. Men i Sverige gjorde vi ikke det samme. Her kjørte vi en linje der Folkhälsomyndigheten bestemte og politikerne rettet seg etter det de sa.

Også den politiske opposisjonen i Sverige har nøyd seg med å gjøre som Folkhälsomyndigheten sa, mener Fredrik Elgh.

Selv har han vært politisk aktiv i det svenske opposisjonspartiet Centern. Han sier han har brukt timer på å prøve å forklare politikere at de må skaffe seg egen ekspertise om korona, ikke bare lytte til Tegnell. Men uten å få annet svar enn at i en krisesituasjon, så bør alle i Sverige lytte til myndighetenes eksperter.

Men hvorfor hendte det i Sverige?

Om noen i verden er kjent for å tenke på trygghet og helse, så er det svenskene.

– I Sverige setter vi nesten på oss sikkerhetsbeltet før vi våger å sette oss inn i bilen.

– Dette er et land hvor folk knapt får lov til å røyke utendørs lenger. Vi tenker på sikkerhet og helse nesten hele tiden. Derfor virker det ufattelig at vi skulle tenke så lite på helse og sikkerhet under en pandemi.

Elgh mener altså at forklaringen på hvorfor Sverige valgte en så helt annen strategi enn andre land, må ligge på personnivå.

– Dette handler ikke om det svenske systemet eller det svenske samfunnet.

– Det handler om de personene som bestemmer. Først og fremst handler det om statsepidemiolog Anders Tegnell og i stor grad handler det også om den forrige statsepidemiologen Johan Giesecke. Han snakker jo fortsatt om at det kommer til å dø like mange mennesker av korona i Norge som i Sverige, at vi bare får vente og se.

– Det er altså Tegnell og Giesecke som har fått oss hit hvor vi er i dag. Det er min personlige oppfatning, sier Elgh.

forskning.no har kontaktet Tegnell og Giesecke for å få deres reaksjon på Elghs påstander. Tegnells pressesekretær viser til at det er generaldirektør Johan Carlson i Folkhälsomyndigheten som har ansvar for myndighetenes håndtering av pandemien. Giesecke har ikke svart.

Det svenske debattklimaet

Selv har forskeren i Umeå fått merke mye til det harde svenske debattklimaet under koronakrisen.

– Alt fra forskningsjournalister til lederskribenter og influensere har vært med på å idioterklære oss som var kritiske. Vi var noen uvitenskapelige nuller.

Selv tror Elgh en vesentlig grunn til at det har gått som det har gjort i Sverige, er at svenske medier har vist seg så lite kritiske til myndighetenes linje.

– All kritikk er landsforræderi. Det har jeg også opplevd at folk har skreket til meg i telefonen.

– Vi sa bare at Sverige burde ta koronaviruset på større alvor enn hva folkehelsemyndighetene gjorde. Sånn ble vi nasjonens fiende nummer én.

Den kritiske professoren i Umeå er blitt invitert til radio og TV noen ganger. Men da er synspunktene hans ofte blitt tatt opp og nedklippet til noen korte kutt. Deretter er meningene hans blitt imøtegått av talsmenn for myndighetenes linje. De har aldri ønsket å møte ham i direktesendinger, ifølge Elgh.

Nå snur vinden

Personer som har vært kritiske til den svenske koronahåndteringen har mottatt trusler og blitt trakassert. Noen skal ha fått dødstrusler.

Men nå kan den svenske koronadebatten være i ferd med å snu. Nå er det kjente ansikter hos svenske helsemyndigheter som utsettes for trakassering og trusler.

– At Sverige har mislyktes begynner nå å bli tydelig for flere også her. Men når nå også myndighetspersoner utsettes for trusler og trakassering, så rettes pekefingeren mot oss forskere som har vært myndighetskritiske.

– Nå får vi høre at vi har bidratt til dette.

Fredrik Elgh deltar hele tiden på Facebook med innlegg på siden sin om koronasituasjonen i Sverige. I snart et år har han altså fått e-poster og telefoner med beskjed om hvilken idiot han er. Kommentarfeltene på sosiale medier bryr han seg ikke om å lese.

– Nå som vinden begynner å blåse den andre veien, så er det jo også flere positive kommentarer. Men det er fortsatt mye ubehagelige greier.

Et klart tegn på at noe nå snur i Sverige er andelen svensker som bruker munnbind, mener Elgh. Han ser en tydelig forskjell mellom noen uker tilbake og nå.

– Tirsdag denne uke fikk vi også på Norrlands universitetssjukhus et påbud om å bruke munnbind.

Elgh tror at de muterte virusvariantene kan ha blitt en vekker. At det er disse som nå har fått statsminister Stefan Løfven og andre svenske politikere mer på banen.

Den svenske nasjonalfølelsen

Når forskning.no spør den engasjerte svenske professoren om hvorfor det gikk som det gjorde, svarer han slik:

– Jeg vet ikke hvordan dere har det i Norge. Men her i Sverige finnes det en stolt nasjonalfølelse. Den bør man ikke rokke ved.

– Jeg tror at det nå er mange svensker som skammer seg litt over det som har hendt.

– Det kan være noe av grunnen til at debattklimaet er blitt så hatsk. Folk vet innerst inne at dette ble helt feil. Men så kjenner mange likevel på at de må forsvare den svenske politikken. Det blir for tøft å tilstå at det gikk feil.

– En tragedie

Ole Petter Ottersen var rektor ved Universitetet i Oslo fra 2009 til 2017. Da ble han utnevnt til rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm, institusjonen som blant annet er kjent for å dele ut Nobelprisen i fysiologi og medisin.

Den norske rektoren ved en av verdens mest kjente medisinske forskningsinstitusjoner, har det siste året kunnet sitte som observatør til Norges og Sveriges koronapolitikk. Forrige uke deltok han i et offentlig debattmøte om nettopp Sveriges koronahåndtering, i regi av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Møtet kan du se her.

– Det er en tragedie at så mange er døde i Sverige. Det er også en enorm forskjell mellom Norge og Sverige. Som akademiker må man være empatisk, men samtidig har vi nå en unik mulighet for å se eksakt hvilken betydning ikke-medisinske intervensjoner har hatt på denne pandemien, innledet Ottersen med å si.

Rektoren ved Karolinska Institutet er tydelig på at forskerne visste for lite til å kunne gi politikerne gode råd om hva de burde gjøre under en pandemi.

– Vi var ikke godt nok forberedt. Vi manglet forskning på helt sentrale områder.

Fundamentalt vanskelig rolle

Ottersen trekker også fram en vesentlig forskjell på universiteter i Sverige og Norge.

I Norge er universitetene i stor grad uavhengige institusjoner. Rektorene velges av ansatte og studenter, eller de ansettes av et valgt styre.

I Sverige er organiseringen en helt annen. Svenske universitetsrektorer er ansatt som myndighetssjefer.

– Vi skal faktisk iverksette regjeringens politikk. Jeg må bare si at utfordringene ved å være en myndighetssjef og rektor under en pandemi, har vært helt fundamentalt vanskelig.

Ottersen forteller at Karolinska Institutet det siste året har måttet leve med pandemien 24/7.

Mye har overrasket ham.

Hvorfor var ikke dialogen mellom Karolinska Institutet og svenske myndigheter tettere? Hvorfor kom ikke Sverige i gang med storskala testing tidligere? Hvorfor kom Sverige så sent i gang med å bruke munnbind?

– Det var en periode da jeg reiste fra Oslo til Stockholm, så var det som å reise fra en verden til en annen, sa Karolinska-rektoren under møtet i Vitenskapsakademiet.

En utestengningskultur

Den norske universitetsrektoren i Sverige har også fått med seg det han mener har vært en hatsk svensk koronadebatt. Han bruker betegnelsen utestengningskultur.

– Det har vært et toneleie som gjør at forskere faktisk har trukket seg tilbake fra debattarenaen. Hos oss er det til og med en forsker som sier at han ikke lenger vil forske på covid-19, fordi han er blitt utsatt for personlige angrep.

Det er mye å se nærmere på etter denne pandemien, mener Ottersen: Utfordres det svenske demokratiet av tonen i den svenske koronadebatten? Hva er universitetets ansvar under en krise? Gir universitetet nok støtte til utsatte forskere?

Samtidig understreket Ottersen overfor tilhørerne i Vitenskapsakademiet at vi må være ydmyke.

– Dette viruset kom ikke med en håndbok som sa oss hvordan vi skulle behandle det. Vi må ikke komme med konklusjoner før vi vet mer om hva forskningen kan fortelle oss om de store årsakssammenhengene.

Et demokratiske problem

Åsa Linderborg er den svenske historikeren, forfatteren og journalisten som her i Norge blant annet er blitt kjent gjennom NRK-programmet Norsken, svensken og dansken. Hun har vært en tydelig stemme i diskusjoner om Sveriges historie og svensk debattklima.

Når forskning.no spør henne om hvorfor debattklimaet rundt korona nå er blitt så hardt i Sverige, svarer hun dette:

– Sverige gikk en helt egen vei. Det må vi jo diskutere, før eller senere. Da blir det naturligvis konflikt.

Selv vil hun ikke ta stilling til om Sverige har valgt rett eller feil.

– Det har jeg ingen forutsetning for å uttale meg om.

– Men det er klart at det er et demokratisk problem om man ikke våger å si sin mening. Det er også klart at det er et demokratisk problem om man ikke våger å formidle sine forskningsresultater eller gå videre med sine studier fordi man møter så mye motstand. Det kan man ikke bagatellisere.

Med bakgrunn som forsker vet Linderborg godt at forskere er uenige. Sånn må det også være. Forskning er jo å prøve seg fram.

– Hele vår eksistens står på spill

– Men handler dette også om debattklimaet i Sverige mer generelt. At landet har fått en hard debattkultur?

– Sverige er veldig polarisert. Først løper alle i samme retning og det er veldig få kritiske stemmer. Bortsett fra høyrepopulistene, som alltid har et annet alternativ. Men alle mediene og de fleste av politikerne løper sammen.

Hun peker på at det var slik under Metoo-oppgjøret, under flyktningkrisen og nå sist under pandemien.

– Det er først en veldig sterk tiltro til myndighetene, fra høyre til venstre. Men så sprekker det opp etter en tid. Og da blir det veldig hardt, sier Linderborg.

– Hvorfor er det sånn?

– Vi har en idé i Sverige om at hele vår eksistens står på spill om vi ikke er enige, mener hun.

Hun tror det henger sammen med at de tror at katastrofen alltid er veldig nær.

– Det er hele tiden en katastrofetankegang i Sverige som jeg har litt vanskelig for å forstå, sier Lindeborg.

Feil at Sverige ikke har gjort noen ting

Samtidig vil Åsa Linderborg gå i rette med oppfatningen internasjonalt om at Sverige ikke har gjort noen ting for å stanse koronaspredningen:

– Det er ikke sant. Vi har hatt restriksjoner, begrenset antallet som får treffes også videre.

Linderborg tror også at de fleste svensker er veldig glade for den pragmatiske linjen som Anders Tegnell har stått i spissen for.

– Vi er glade over at vi har fått reise som vi vil, gå på restaurant og gå til frisør. De fleste av oss tror at det har vært rett linje. Men de fleste mener nok også at det er for jævlig at så mange dør.

Et ekstremt land

Men Sverige er samtidig et ekstremt land, påpeker Åsa Linderborg.

– Vi er ekstreme når det gjelder innvandring. Vi er ekstreme under pandemien. Ingen andre steder i verden har Metoo fått sånn gjennomslag som i Sverige. Vi er ekstreme når det gjelder feminismen.

Linderborg mener at man i Sverige har en idé om at det svenske folket er «lagom»,

– Men det er vi jo ikke.

– Vi er det landet i hele OECD der klasseforskjellene vokser raskest, der privatiseringen har gått raskest. Vi konkurrerer med Chile i å privatisere eldreomsorgen, hvilket kan være en av forklaringene på hvorfor så mange har dødd.

Sverige er et land der man eksperimenterer mye på en rekke område, mener hun.

– Samtidig har vi i Sverige en oppfatning om at vi er moralsk overlegne. Da kan jeg forstå at omverdenen blir litt irritert på Sverige.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no