Mange mister luktesansen eller får luktforvrengninger etter covid 19. Spesialist Preet Bano Singh ved odontologisk fakultet, UiO, hjelper dem å trene opp luktesansen igjen, ved å lukte på epler, blomster og krydder. Men køen er lang.(Foto: Anne Lise Stranden)
De som har mistet luktesansen etter covid-19-sykdom, står i kø for å få hjelp
Fortvilte pasienter som ikke kan lukte babyen sin eller synes sjampo lukter kloakk, står i kø for å få hjelp av lukte- og smaksspesialist Preet Bano Singh ved Universitetet i Oslo. Hun er den eneste i landet som tilbyr kvalifisert behandling.
De fleste av oss tar det som en selvfølge at vi kan kjenne den deilige duften av blomster og middagsretter eller den vonde lukten av melk som er gått ut på dato.
Men på klinikken på det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien i Oslo tar tannlege Preet Bano Singh imot fortvilte pasienter som har mistet luktesansen og smakssansen.
Det siste året har hun fått veldig mye mer å gjøre.
Singh har doktorgrad i luktesans, og hun er førsteamanuensis og spesialist i smak- og luktesans ved Universitetet i Oslo.
Hun viser oss en tykk bunke med data om pasienter som er utredet for tapt eller forvrengt lukte- eller smakssans.
Mange av dem står nå i kø for å få behandling. Andre venter i kø for å bli utredet.
Åtte av ti mister luktesansen
Så mange som 77 prosent mister luktesansen av covid-19-sykdom, viser internasjonale studier.
– Det påvirker livskvaliteten til disse pasientene og svekker den psykiske helsen deres, sier Bano Singh til forskning.no.
Hun mener problemet blir bagatellisert av helsemyndighetene.
Pasienter med senfølger etter covid 19 kommer fra hele landet for å få tilbake luktesansen hos Bano Singh - De blir fortvilte når de hører hvor lang ventetid det er, sier hun.(Foto: Anne Lise Stranden)
Kartlegger tapt lukte- og smakssans
Covid-19-pasienter merker det umiddelbart når de mister luktesansen og smakssansen, ifølge Singh.
– Mange husker nøyaktig datoen for når de mistet disse sansene, sier hun.
Mange av dem som rammes, har ellers hatt milde forløp av selve covid-19-sykdommen.
Pasientene som kommer til henne, hadde gjennomgått covid-19-sykdom for åtte måneder siden i snitt. De er 40 år i snitt, og flesteparten er ikke-røykere.
Første skritt når pasienter kommer til henne, er å kartlegge hvor alvorlig tapet av luktesans eller smakssans er.
Under utredningen skal pasientene krysse av for hva de syns luktprøven i hver kategori lukter.(Foto: Anne Lise Stranden)
Går gjennom lukttester
Annonse
– Noen lukter noe, andre ingenting. Og et like stort problem er at mange får forvrengt luktesans og smakssans, sier hun.
Pasientene krysser først av hvor mye av luktesansen eller smakssansen de har mistet.
– Selvrapporteringen skal avdekke hvilke matvarer eller andre produkter de ikke lenger kan lukte, og om luktesansen er vedvarende borte eller bare av og til, forklarer Singh.
Etter hvert går pasienten gjennom en rekke lukttester og smakstester, for å kartlegge ytterligere hvor omfattende tapet av sansene er.
Mange får forvrengt luktesans og smakssans
Men pasientene mister ikke bare luktesansen, mange får også forvrengte lukter i nesen.
– Noen opplever at visse matvarer lukter annerledes enn før. Særlig synes mange at løk, hvitløk, kaffe og frityrmat lukter vondt, sier Singh.
Andre reagerer på at kjøtt som kylling og bacon, agurk, paprika, cola, øl og vin har fått forvrengt lukt. Noen syns også fisk, pasta eller potet lukter ille.
Synes deodorant lukter oppkast og kloakk
Men det kanskje verste for dem som får forvrengt luktesans, er at mange hygieneprodukter som egentlig lukter friskt og rent, begynner å lukte vondt.
Tap av luktesans
Samlestudier med covid 19-pasienter viser at 77 prosent mister luktefunksjon. Av disse mister 37 prosent luktesansen, mens 40 prosent har redusert luktesans.
Dette samsvarer med Singhs resultater ved UiO.
En av tre mister smakssansen. Halvparten har brennende smak i munnen, såkalt kjemestese.
Ved oppfølging har halvparten langvarig lukttap. 47 prosent har luktforvrengninger, såkalt parosmia.
Ni av ti som mister luktesansen, får redusert glede av mat og drikke, viser en tidligere studie.
85 prosent er engstelige for om de får i seg bedervet mat.
Halvparten føler seg ensomme og isolerte. Like mange får problemer med relasjoner.
Fire av ti blir deprimerte.
Tap av luktesans kan også ha andre årsaker, som kreft, hodeskader, Parkinsons sykdom, MS, diabetes eller autoimmune sykdommer som Sjögrens sykdom.
– De syns tannpasta, deodorant, sjampo og Zalo, altså rengjøringsprodukter, lukter oppkast eller kloakk, forteller Singh.
Det kan bli et stort problem når de skal pusse tenner eller dusje.
Annonse
Mange kan heller ikke lenger lukte sin egen urin, svette eller avføring. Andres kroppslukter blir fordreid.
Påvirker sosiale forhold
– Jeg har hatt pasienter som ikke lukter sin egen baby lenger, eller at kjæresten lukter løk eller andre vonde lukter.
Dette påvirker intimiteten i parforhold. De orker ikke lenger å klemme og kose med sine kjære, sier Singh alvorlig.
Vi vet at lukt er ekstremt viktig for å etablere parforhold, og det er også viktig blant søsken og kolleger, forklarer hun.
Når vi synes andre lukter vondt, eller er usikre på hvordan vi selv lukter, trekker vi oss unna.
Flere av pasientene forteller at luktproblemene har ført til vansker i forholdet til sine nærmeste. Noen har opplevd samlivsbrudd.
Lukt er direkte koblet til følelser
Singh er utdannet ved universitetssykehuset i Dresden, Tyskland. Det var der hun tok deler av doktorgraden i hvordan lukter overføres til luktsenteret i hjernen og blir behandlet der.
– Luktesansen er den eneste sansen som er koblet til det limbiske systemet vårt. Det vil si at lukter treffer det emosjonelle området, hvor følelser, minner og assosiasjoner utløses, forteller Singh.
– Gode lukter, som syrin eller en bestemt deodorant, kan vekke barndomsminner.
Luktinntrykk kan ikke overstyres av fornuft, derfor påvirker det mennesker alvorlig når luktesansen blir forstyrret. Som når den vanligvis gode lukten av barna våre blir forvrengt til illeluktende.
Annonse
Kan bli deprimert og sosialt isolert
Mange vegrer seg for å gå i middagsselskap hos venner fordi de synes visse matvarer lukter eller smaker vondt.
– De takker heller nei, enn å risikere å få servert noe som de ikke klarer lukten av, sier Singh.
Andre vegrer seg også for å gå tilbake til kontoret fordi de synes kaffen eller kolleger lukter kvalmt.
Enkelte er suicidale, det vil si at de vurderer å ta livet sitt. Dette er pasienter som tidligere har slitt psykisk og sosialt, og som nå synes livet er blitt ekstra vanskelig.
– Er det mange som går ned i vekt?
– Det går begge veier. Noen går ned i vekt fordi de ikke synes maten smaker godt lenger. Andre legger på seg, fordi de kompenserer manglende smak og lukt med å spise mer, sier Singh.
Singh kartlegger også hva som eventuelt er tapt smakssans.
– Hele 80 prosent av smakssansen skyldes luktesansen, forklarer hun.
Forvrengt smak
Mange har fått forvrengte smaker. Noen får en metallisk smak i munnen, andre kan ha en salt eller besk smak eller til og med råtten smak i munnen, sier Singh.
Hos noen er den forvrengte smaken konstant, slik at de må spise pastiller for å døyve den vonde smaken.
Andre har forvrengt smak bare av og til eller bare når de spiser.
Annonse
Singh kartlegger da hvilke matvarer som smaker annerledes enn de egentlig skal.
– For mange løser det seg ved å styre unna visse matvarer i den verste fasen.
Ved hjelp av disse smaksprøvene, kartlegger Bano Singh hvilke smaker pasienten har mistet.(Foto: Anne Lise Stranden)
Brenning i munnen
Andre har en konstant brennende fornemmelse i munnen. De føler det svir som om de har spist chili.
Da kartlegger Singh hvor i munnen de har følelsen, om det er på tungen, leppene eller i ganen.
Munntørrhet er det fjerde problemet mange har, som har gjennomgått covid-19-sykdom.
– Noen våkner om natten for å drikke. Andre må ha en drikkeflaske tilgjengelig hele dagen gjennom.
Får duftprøver de skal identifisere
Etter selvrapporteringen går Bano Singh gjennom en hel rekke luktprøver med pasientene. De er gruppert etter kategorier som blomsterlukt, krydder, frukt og dufter som mentol og eukalyptus eller lignende.
– Pasientene får utdelt kort hvor det står navn på fire sorter frukt og så skal de si om det lukter appelsin, eple, banan eller ananas av luktprøven de får, sier Singh.
Noen av pasientene har samtykket til å delta i forskning om temaet.
Informasjonen hun har samlet om disse pasientene, skal hun bruke i en studie når hun bare får tid til å sortere og analysere tallene.
Slik kan det behandles
Når pasientene er ferdig utredet, får de anbefalt passende behandling. Den går ut på å trene opp luktesansen igjen.
De får i oppgave å lukte på ulike eteriske oljer, som er kategorisert i fire luktsorter.
Så skal de lukte på én og én lukt, mens de skal tenke på alt som har med den lukten å gjøre.
– Om det er kanel, skal de for eksempel tenke på risengrynsgrøt, jul, fargen brun, sånne ting, sier Singh.
Når de lukter på lavendel, skal de tenke på fargen blå, lavendel i en blomsterkrukke eller som vaier i vinden i en eng. Lavendel i en tøypose kjøp i Provence, sånne ting.
Etter veiledningen skal pasientene kjøpe inn essensielle oljer i fire duftkategorier og trene med hver dag.(Foto: Anne Lise Stranden)
Hente frem minner er viktig
Pasienten skal så dra hjem og kjøpe inn fire typer lukt-oljer.
– De kan velge hvilken fruktlukt eller krydderlukt de vil trene på, men det må være i fire ulike kategorier. Og det er viktig at personen øver på lukter som er kjent for ham eller henne fra før, sier spesialisten.
Så skal de trene på å lukte i 20 sekunder to ganger daglig og legge sjelen sin i å tenke på alt de forbinder med luktene.
Om de lukter på appelsin, skal de tenke på jul, påske, alle minner de har fra appelsinspising.
Det er veldig viktig å hente frem gamle minner assosiert med den oljen de lukter for at luktetreningen skal hjelpe, understreker hun.
Luktecellene nydanner seg
Treningen virker ved at man bruker hjernens nevroplastiske evne. Luktecellene har en god evne til å nydanne seg. Dette er en del av nervesystemet.
Ifølge Singh får de aller fleste luktesansen tilbake.
– Av 56 pasienter jeg hittil har behandlet, er det bare to som fortsatt mangler luktesans, sier hun. Det utgjør en suksessrate på 96 prosent.
– Det er bare luktesansen som kan trenes opp på denne måten, sier Singh.
Smakssansen kan ikke trenes opp. Dette behandles i stedet med sinktabletter. Mot brenning i munnen anbefaler Singh å innta antioksidanter.
Vil ha luktklinikk
Bano Singh er utdannet i Dresden i Tyskland. Kollegaer av henne i Sverige har nå fått sitt eget luktlaboratorium i Stockholm.
Singh mener vi har behov for egne klinikker for rehabilitering av slike koronarammede i Norge, også. Hittil er hun den eneste luktspesialisten i Norge som kan behandle pasienter som har mistet luktesansen.
– For å komme hit til behandling, trenger pasienten henvisning enten fra fastlege, spesialist eller tannlege. Folk kommer fra hele landet, og noen betaler selv for reiseutgiftene, hvis de ikke får det dekket.
Men det er begrenset hvor mange hun rekker å behandle i uken. Mange blir derfor stående lenge i kø.
Tapt lukte- og smakssans med i faglige råd
Singh har bedt Helsedirektoratet om å ta med behandling av smaks- og lukttap i den faglige planen for rehabilitering av langtidsplager etter covid-19.
– Det var et gledelig signal. Vi håper det snart vil være mulig for pasienter å oppsøke en smaks- og luktklinikk for å få behandling i nærheten av der de bor, sier Singh.
Men det kan være et langt lerret å bleke. Det trengs opplæring av behandlere. Og det er ennå uklart om pasienter får refundert utgifter.
Varslet tidlig
– Pasienter med smaks- og luktproblemer må også ivaretas. Vi kunne ha behandlet langt flere om vi hadde fått lønnsmidler til flere behandlere, sier Singh.
Selve utstyret til luktprøver koster minimalt.
Hun var tidlig ute med å varsle Folkehelseinstituttet om at dette var et tidlig symptom på covid 19, og mente FHI burde oppfordre alle som mistet lukt og smak til å isolere seg, for å unngå å smitte andre.
Først langt ute i pandemien informerte FHI om at dette var et typisk symptom. I august 2021 slo en stor studie fast at tapt luktesans og forvrengt luktesans var et utbredt langtidssymptom hos dem som hadde gjennomgått covid 19-sykdom.
