Først kom koronapandemien, så kom en skyggepandemi av vold mot kvinner og jenter. Ofte var offeret stengt inne sammen med overgriperen.

Det er Sima Bahous som beskriver de siste to årene slik. Bahous leder FNs kvinneorganisasjon, UN Women. Derfra kommer rapporten om hva pandemien har ført til av overgrep mot kvinner både hjemme og ute i offentligheten.

Tryggheten til kvinner er brutt ned, og det har ført til klart negative påvirkninger både mentalt og følelsesmessig, ifølge FN-rapporten.

Krise avler krise

– Vold mot kvinner er en pågående global krise som vokser på andre kriser. Konflikt, klimarelaterte naturkatastrofer, matmangel og krenkelser av menneskerettighetene bidrar alle til at kvinner og jenter lever med en følelse av fare, til og med i sine egne hjem, nabolag og lokalsamfunn, sier Bahous til FNs eget nettmagasin Africa Renewal.

Rapporten bygger på undersøkelser fra 13 land i Europa, Asia, Afrika og Sør-Amerika. Fra Europa er det Albania og Ukraina som har bidratt med tall.

45 prosent av alle kvinnene som er spurt, forteller at de selv eller en kvinne de kjenner, har opplevd fysisk eller psykisk vold siden Covid-19-pandemien begynte.

Isolert hjemme

Sima Bahous forklarer det med isoleringen og kravene til sosial distanse. Likevel viser tallene at kvinner også føler seg mer utsatt for vold ute i offentligheten enn før Covid-tiltakene kom. Nesten tre av fem mener også at seksuell trakassering på offentlige steder har økt.

Hver fjerde kvinne føler seg mindre trygg hjemme enn hun gjorde før. Når kvinnene blir spurt hvorfor, peker 21 prosent på fysisk mishandling. Like mange forteller helt spesifikt at det er andre familiemedlemmer som utsetter dem for vold.

Ikke norske tall

Også i Norge antar Maria Teresa Grønning Dale at det er økning i antall voldsofre. Dale er forsker ved NKVTS; Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Rent fornuftig sett ville vi tenke at det har vært en økning, sier hun og peker på mange grunner til dét. Isolasjon, fortetning i hjemmet, arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet er typiske faktorer som kan øke risikoen.

– Det finnes ikke kjempegode landsdekkende studier akkurat nå. Men vi har en pågående studie med 3000 kvinner og 3000 menn der vi prøver å finne ut hvordan forekomsten av vold og overgrep er hos den generelle befolkningen, forteller hun til forskning.no.

Mørketall

Dette er snakk om en undersøkelse nå under pandemien. De samme spørsmålene er ikke stilt rett før pandemien, slik at det ikke går an å sammenligne. Undersøkelsen tar også for seg slikt som hvordan det har vært å prøve å få hjelp under nedstengningen og hvordan den har påvirket tilgangen på hjelpetjenester og sosial støtte.

– Politiet har statistikk over hvor mange anmeldelser og mishandlinger det har vært på landsbasis, peker Dale på. Men her regner hun med store mørketall. Samtidig har volden flyttet seg fra gater til hjem: Blind vold og gatelivsvold har gått ned på grunn av at flere har brukt mer av tiden hjemme.

– Så peker noen forskere på at hvis det er nedgang i rapporterte hendelser, skal vi ikke se på det som en reduksjon, men som at det er blitt vanskeligere å søke hjelp, sier Dale.

Koronabibliotek

NKVTS har samlet over 600 artikler og rapporter i et eget koronabibliotek. – Vi har fått en del oppdrag under pandemien. Så har vi hatt behov for en database for å samle kunnskap om de temaene som vi har forsket på. Da kunne vi like gjerne systematisere de kildene og gjøre dem tilgjengelige for folk, sier Maria Teresa Grønning Dale.

Referanser:

Measuring the Shadow Pandemic: Violence Against Women During Covid-19. UN Women og Women Count, november 2021, eISBN: 9789210012232.

Koronabibliotek, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også fra forskersonen:

Hjemmeisolasjon og karantene: Nå er mange sperret inne med en voldelig partner