Norge er et av landene som har stoppet vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen helt inntil videre, mens andre land har valgt å bare bruke den på eldre befolkningsgrupper.
(Foto: REUTERS/Dado Ruvic/File Photo / NTB)
Vi vet ennå ikke hvorfor sjeldne og alvorlige AstraZeneca-bivirkninger oppstår, sier norsk forsker
– Men det er et viktig skritt videre at man nå har tallmateriale som kan underbygge at det er en faktisk sammenheng mellom vaksinen og denne sjeldne bivirkningen, sier Gunnveig Grødeland.
Tirsdag ble det kjent at vaksinesjefen i det europeiske legemiddelverket (EMA) mener det nå er vanskeligere å si at det ikke er en sammen mellom AstraZeneca-vaksinen og en sjelden type blodpropp.
Marco sa dette til den italienske avisen Il Messaggero, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Uttalelsen gjenspeiler foreløpig ikke EMAs offisielle mening, men vaksinesjef Marco Cavaleri antydet at det snart vil bli bekreftet av tilsynet også, ifølge NTB.
EMA har varslet at de vil holde en pressekonferanse onsdag klokken 16.
– Når det gjelder sammenhengen mellom AstraZeneca og de spesielle og svært sjeldne typene av blodpropp, er det fint at man nå har kommet videre, sier Gunnveig Grødeland til forskning.no.
Hun er immunolog og forsker ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.
– Et viktig skritt videre
– Vi vet ennå ikke akkurat hvorfor disse sjeldne og alvorlige bivirkningene oppstår, men det er et viktig skritt videre at man nå har tallmateriale som likevel kan underbygge at det er en faktisk sammenheng mellom vaksinen og denne sjeldne bivirkningen, sier Grødeland.
Det norske Legemiddelverket avventer EMAs konklusjon.
– Vi forholder oss til at det er tilsynets sikkerhetskomité som skal komme med beslutningen. At en tjenestemann sier dette, er jo fortsatt høyst uoffisielt, sa medisinsk fagdirektør i det norske Legemiddelverket, Steinar Madsen, til NTB tirsdag formiddag.
Norge er et av landene som har stoppet vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen helt inntil videre, mens andre land har valgt å bare bruke den på eldre befolkningsgrupper.
Allerede i mars konkluderte norske eksperter med at det var en sammenheng mellom vaksinen og tilfellene av den svært sjeldne typen blodpropp.
Men akkurat hvorfor tilstanden er blitt utløst hos noen mennesker, er fortsatt uvisst.
Kan være lettere å forutse bivirkninger av Moderna og Pfizer-vaksinene
Moderna og Pfizers vaksiner er såkalte mRNA-vaksiner.
AstraZeneca er laget med DNA, og sendes inn i kroppen med et uskadeliggjort forkjølelsesvirus, nemlig et adenovirus. Dette kalles en virusvektor.
forskning.no har tidligere skrevet om hvordan mRNA-vaksinene og AstraZeneca-vaksinen fungerer.
Med mRNA-vaksiner som Moderna og Pfizer, kan man forutse bivirkninger på en bedre måte enn ved tradisjonelle vaksiner, ifølge Gunnveig Grødeland.
– Det er fordi de bare inneholder en utvalgt del av viruset, slik at vi bedre kan vite hva immunresponsen rettes mot. Da er det mindre sannsynlig at det blir immunresponser mot det du naturlig har i kroppen.
– Dette gjelder i utgangspunktet også adenovirale vektorer som den fra AstraZeneca, men samtidig gjør virusvektoren som leverer den utvalgte virusdelen, denne vaksinen veldig kraftig.
– Kan forskjellene i bivirkninger ved de ulike vaksinene, forklares av dette?
– Muligens. AstraZeneca-vaksinen kan aktivere bredden i immunsystemet, det vil si både danne sterke antistoffresponser og T-celler. Begge deler bidrar til beskyttelse, men det er mulig at en så kraftig aktivering av immunresponsene også kan øke risikoen for uforutsette bivirkninger, sier Grødeland.
