Hvorfor skal du ta to doser med mRNA-vaksinene? Det er delvis fordi man brukte to doser da man testet om disse vaksinene virket.

Det forteller Anne Spurkland, professor ved Universitetet i Oslo, immunolog og aktuell med boken «Frisk nok!», om immunforsvaret.

– Man vet at immunreaksjonen blir sterkere ved andre dose av vaksiner. Og derfor brukte man to doser i studiene fordi det var viktig med et klart svar. Vi trengte å vite om vaksinene virket midt i en pandemi.

De to fase-3-studiene som var grunnlaget for den foreløpige godkjenningen av mRNA-vaksinene, viste at risikoen for å bli smittet, falt dramatisk ti – elleve dager etter første dose.

– Ekstrabeskyttelsen ved andre dose er nesten ikke målbar på grafene som illustrerer vaksineeffekten i disse studiene. Men så var de også designet med kortest mulig mellomrom mellom første og andre dose, bare tre og fire uker.

Nå anbefaler FHI å gi både Pfizer –og Moderna-vaksinedosene med 12 ukers mellomrom, for personer under 65 år og uten underliggende sykdom.

– Så er spørsmålet hvor lenge beskyttelsen etter vaksinering varer. Dette har vi foreløpig bare observert i mindre enn ett år, så det vet vi ikke sikkert, men det ser veldig bra ut så langt, sier Spurkland.

Får eldre og yngre forskjellig beskyttelse?

Unge mennesker har gjerne sprekere immunforsvar enn eldre.

Vil en person på 20 år være mer beskyttet tre uker etter første vaksinedose enn en 50-åring?

– Det er individuelle forskjeller på folks responser på vaksine. Dette vil påvirkes av alder, helsestatus, genetikk, hvilke virus og bakterier du har møtt tidligere, og kjønn, skriver Gunnveig Grødeland i en e-post til forskning.no.

Hun er vaksineforsker ved Universitetet i Oslo.

– Det sagt, så vil typisk en person på 20 kunne danne noe sterkere immunresponser enn en eldre person etter både første og andre vaksinering.

– Det å derimot sette et eksakt tall på hvor beskyttet en enkeltperson ville vært basert på alder på tidspunkt X etter vaksinering, er umulig.

Hvorfor skal du ta dose nummer to?

– Etter andre vaksinering får man dannet betydelig kraftigere immunresponser enn etter første dose, og det øker også sannsynligheten for at det dannes hukommelsesceller som vil kunne gi langvarig beskyttelse mot SARS-CoV-2, sier Grødeland i e-posten.

– Når du får kraftigere immunresponser reduseres også sannsynligheten for at du kan smitte videre ytterligere.

Også Spurkland tror vi trenger to vaksinedoser hvis vi skal gjøre risikoen for å bli en videresmitter så liten som mulig.

– Dose to vil skape en bredere immunreaksjon, sier hun.

Men det er ikke sånn at viruset preller rett av deg selv om du er vaksinert. Det er ikke derfor vaksinerte sjeldnere smitter andre, forklarer hun.

Kortere smittsom med vaksine

– For å hindre at viruset smitter deg i det hele tatt, må du ha antistoffer på overflaten i luftveiene dine. Men med en vaksine i muskelen er det ikke mest av den typen antistoffer som blir produsert. En vaksine du sniffer inn i nesa hadde vært bedre til dette, sier Spurkland.

mRNA-vaksinene vil altså ikke hindre viruset i å smitte celler luftveiene dine, men kroppen hamler raskere opp med viruset når du er vaksinert.

– Da får du et kortere tidsrom der du er smittsom, og du vil produsere langt mindre virus enn du ville gjort hvis du ikke hadde fått vaksine. Men du kan ikke utelukke at du kan være smittsom selv om du er vaksinert.

Mindre videresmitte etter to doser?

I Norge må personer med beskyttet status fortsatt bruke munnbind i det offentlige rom. Men hvor mye mindre blir risikoen for å smitte andre etter dose nummer to, enn etter dose én?

Det kommer an på immunresponsen som er dannet i hver enkelt person, ifølge Gunnveig Grødeland.

– For samfunnet er det slik at man er interessert i summen av effekten i en rekke vaksinerte personer, og hva som er immunresponsene i akkurat deg er underordnet. Jo flere som har noe immunologisk beskyttelse, jo vanskeligere vil det bli for viruset å finne nye verter å infisere. Da bremses eller stoppes pandemien, sier hun i e-posten.

– Typisk vil man etter andre vaksinering ha flere nøytraliserende antistoffer til stede, noe som jo selvsagt bidrar til å redusere risikoen for at man kan smitte videre. Det sagt, så ser man at allerede den første vaksineringen kan bidra til å redusere smittespredning i samfunnet på en god måte.

Hva vet vi fortsatt ikke om effektene av første dose?

Her er egentlig heller spørsmålet hva vi faktisk trenger å vite på ulike tidspunkt, sier Gunnveig Grødeland.

– Vi vet veldig mye om hvordan immunresponsene dannes, og at det bidrar til både beskyttelse av enkeltindividet og smittereduksjon i samfunnet.

– Det vi vet lite om, er hvordan immunresponsene dannes i akkurat deg. Vi vet det er individuelle variasjoner, men vi vet også at når man oppnår god vaksinedekning i samfunnet, vil summen være at vi alle blir godt og ordentlig beskyttet.