I en ny studie er risikoen for myokarditt 40 ganger så høy 28 dager etter at korona er påvist.

Koronavirus forårsaker hjertemuskel­betennelse oftere enn vaksinasjon

Myokarditt er en ekstremt sjelden bivirkning av Modernas vaksine, viser ny forskning.

I ukene etter en positiv koronatest er risikoen for betennelse i hjertemuskelen – myokarditt – høyere enn i ukene etter å ha blitt beskyttet mot covid-19 med en vaksine fra Pfizer, Moderna eller AstraZeneca.

Men myokarditt kan være en ekstremt sjelden bivirkning av Modernas vaksine, viser to nye studier med data fra over 40 millioner vaksinerte.

I ganske mange tilfeller har personer blitt innlagt med betennelse i hjertemuskelen innen 28 dager etter å ha mottatt første eller andre vaksinedose, finner forskerne.

En studie, publisert i tidsskriftet British Medical Journal, er gjort av danske forskere fra Statens Serum Institut (SSI) og er basert på data om nesten 5 millioner dansker.

Den andre studien, publisert i Nature Medicine, er fra Storbritannia, inkluderte data om over 38 millioner briter.

En ekstremt sjelden bivirkning

Begge studiene har undersøkt hvor ofte folk har vært innlagt på sykehus med myokarditt i ukene etter å ha mottatt vaksinene fra Moderna og Pfizer – den britiske studien har også sett på AstraZeneca.

Forskere finner ekstremt få tilfeller, men flest hos de som har fått Moderna-vaksine.

I den danske studien er det 4 tilfeller av myokarditt per 100.000 som har fått Moderna-vaksinen. Det tilsvarer 0,004 prosent. I Storbritannia er det tilsvarende 10 av en million som har fått myokarditt innen 28 dager etter Moderna-vaksinen.

– Da vi så på data om myokarditt etter Pfizer-vaksinen, var det fornuftig. Men så kunne vi plutselig se at det var noe med Moderna. Det var en overraskelse, sier Anders Hviid fra SSI, som står bak den danske studien.

– Det er fortsatt en ekstremt sjelden bivirkning, men det ser ut til at det er en litt høyere risiko i noen uker, sier han.

Milde tilfeller

Alle tilfeller av myokarditt etter vaksinen var milde, med pasienter utskrevet innen 72 timer.

– Ingen fikk hjertestans, og det var heller ingen reinnleggelser, forteller Anders Hviid. Han er fungerende instituttleder ved SSIs avdeling for epidemiologisk forskning og professor ved Københavns Universitet.

– Bare noen få var innlagt på sykehus i mer enn 72 timer. Hvis du får covid-19, er det mye større risiko for at det går veldig dårlig, legger han til.

De få som fikk myokarditt i ukene etter Moderna-vaksinasjon, var hovedsakelig menn under 40 år.

Ingenting om Pfizer

For Pfizers vaksine finner ikke forskerne det samme.

Nesten 3,5 millioner dansker over 12 år mottok Pfizers vaksine mellom oktober 2020 og oktober 2021.

Blant dem var det bare 1,4 tilfeller av myokarditt per 100.000 vaksinerte. Det er så få tilfeller at det er usikkert om de skyldes vaksinen.

Risikoen er mye høyere etter koronainfeksjon

I den andre studien med data om over 38 millioner vaksinerte briter over 16 år finner forskerne også en noe økt risiko for myokarditt etter Modernas vaksine.

Men risikoen etter en positiv koronatest er langt høyere, konkluderer forskerne.

De finner 40 tilfeller av myokarditt per 1 million som har blitt diagnostisert med korona i en test, ifølge studien.

Til sammenligning finner de tilsvarende 10 ekstra tilfeller av myokarditt per 1 million som har fått Modernas vaksine. Og bare 1 og 2 ekstra tilfeller per 1 million som har mottatt henholdsvis Pfizers og AstraZenecas.

Det vil si at ifølge studien er risikoen for å få myokarditt 4-10 ganger høyere etter koronasmitte enn etter vaksinasjon, avhengig av hvilken vaksine man får.

Funnet stemmer overens med en israelsk studie som tidligere har vist at koronavirus er mye farligere enn vaksiner. I tillegg til myokarditt øker viruset risikoen for blant annet blodpropp og nyreskader, viser studien.

Om den britiske studien

Den britiske studien er basert på data om:

  • Over 2,5 millioner som har mottatt AstraZeneca-vaksinen.
  • Nesten 17 millioner som har fått Pfizer-vaksinen.
  • Drøyt 1 million som har fått Moderna-vaksinen.
  • Rundt 3 millioner briter testet positivt for korona mens forskere samlet inn data.

De danske dataene er mer finmaskede fordi forskerne fra SSI har analysert data om hvor mange som både har vært innlagt på sykehus og fått påvist myokarditt med blodprøve.

Betryggende funn

Henrik Horwitz, som forsker på bivirkninger av medisiner, har ikke vært involvert i forskningen, men han har lest de to nye studiene. Han er positivt overrasket over at så få rammes av hjertebetennelse etter vaksinasjon.

– Man kunne ha forventet at det ville være en litt større frekvens. Men det er nesten ingenting på Pfizer, sier Horwitz, som er klinisk førsteamanuensis og overlege ved avdeling for klinisk farmakologi ved Bispebjerg og Frederiksberg Hospital.

– Selv om det oppstår litt oftere etter Moderna, er det fortsatt en ekstremt sjelden bivirkning. Når man samtidig ser hvor gode prognosene er for de som er rammet, er det veldig betryggende, legger han til.

Blir vanligvis ikke funnet

Normalt kan man ikke oppdage bivirkninger i det hele tatt med legemidler som er så sjeldne, sier Henrik Horwitz.

– Det krever enorme datasett. Dette kan bare gjøres fordi så mange er vaksinert og fordi man har virkelig gode registre, sier forskeren:

– Det er fremsynte folk som har sørget for at hele systemet med pasientjournaler og vaksinedatabaser er på plass slik at man kan finne en så ekstremt sjelden bivirkning. Du kan virkelig dra nytte av det nå.

Blodprøver slår lett ut

Henning Mølgaard, professor og overlege i kardiologi ved Aarhus Universitetssykehus, har også lest de to studiene.

– Det er en ekstremt lav risiko og milde tilstander av myokarditt de finner. De kan bare bevise det fordi de har enorme datasett, sier Mølgaard.

Myokarditt er en svært sjelden tilstand som kan gi forbigående brystsmerter, kortpustethet, tretthet og eventuelt feber, forklarer professoren.

I alvorlige tilfeller påvirker det hjertets pumpefunksjon og må behandles med medisiner.

I milde tilfeller, som de få forskerne finner etter vaksinasjon, går betennelsestilstanden over av seg selv etter kort tid.

– Blodprøvene vi har for å oppdage myokarditt, er ekstremt følsomme. De slår lett ut. Du fanger altså opp mange tilfeller der du er i tvil om det har noen betydning eller ikke. Så undersøker man med skanninger om det krever behandling, forklarer Mølgaard.

Det er velkjent at virusinfeksjoner, som forkjølelse, kan gi betennelsestilstander i hjertet. Derfor er ikke Mølgaard overrasket over at koronavirus øker risikoen for myokarditt.

Flere koronasmittede får problemer

Forskerne fra danske SSI bemerker i sin studie at det er en mulighet for at flere har vært klar over om de har hatt symptomer på myokarditt i tiden etter at de er vaksinert fordi det har vært fokus på det.

Derfor kan det hende at noen har reagert på symptomer de vanligvis ikke ville tatt så alvorlig, har oppsøkt lege og har vært innlagt på sykehus. Tilsvarende har helsevesenet vært ekstra oppmerksomt på symptomer etter vaksinasjon mot covid-19.

I begge studiene finner forskerne for øvrig økt forekomst av hjertestans og død blant personer som har fått positiv koronatest. I den danske studien var det 14 ganger så mange tilfeller blant personer som fikk påvist infeksjon.

Forskerne fant ikke den samme alvorlige bivirkningen etter vaksinasjon.

Referanse:

Martina Patone mfl.: Risks of myocarditis, pericarditis, and cardiac arrhythmias associated with COVID-19 vaccination or SARS-CoV-2 infection. Nature Medicine, 2021. Doi: 10.1038 / s41591-021-01630-0

Anders Husby mfl.: SARS-CoV-2 vaccination and myocarditis or myopericarditis: population based cohort study. BMJ, 2021. Doi.org/10.1136/bmj-2021-068665

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Rettelse 4/1-22 kl 13:20: Tidligere sto det at den danske studien var gjort over 12 år og at den britiske var gjort over 16 år. Det riktige er at deltagerne i studiene var over 12 og 16 år gamle. Dette er nå rettet.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS