Til sammen ble det først 2021 flere nye barn i Norge de ni første månedene i 2021 sammenlignet med samme periode i 2020. Særlig i de nordligste fylkene førte nedstengningen til en skikkelig babyboom.
(Foto: Shutterstock/NTB)
Det vanlige er å utsette å få barn i krisetider. I Norge ga pandemien oss en babyboom
Tendensen bryter helt med forskernes teori. Og vi skiller oss ut fra de fleste andre land i Europa.
Januar 2021 var den første måneden på mange år at fødselstallene økte i Norge.
Det ble født 215 flere barn, sammenliknet med samme måned året før.
Det var en økning på 4,9 prosent, viser helt nye tall fra Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Unnfanget rett etter nedstengningen
Norske menn og kvinner tenkte seg ikke lenge om før de bestemte seg for å få barn. Disse januarbarna ble unnfanget i april 2020. Altså bare noen uker etter at Norge stengte ned den 12. mars.
Etter dette har det bare blitt født flere barn her i landet.
Den største økningen var i mars. Da ble det født hele 376 flere barn enn i tilsvarende måned året før, en økning på 8,3 prosent. Disse barna ble lagd i fjor sommer.
Til sammen ble det født 2021 flere barn de ni første månedene i 2021 sammenlignet med samme periode året før.
Størst økning i nord
Alle fylker i Norge hadde en økning i barnefødsler. Men det var først og fremst folk i de nordligste fylkene som lagde flere barn de ni første månedene i 2020.
Nordland er på topp. Det ble en økning på 13,7 prosent nye nordlendinger, sammenliknet med året før.
Troms og Finnmark og Trøndelag kommer etter med en økning på henholdsvis 7,7 og 7,6 prosent.
I Oslo ble det til sammenlikning født 3 prosent flere barn.
– Overraskende
Ferenc Macsali, overlege ved FHI, sier i en pressemelding at denne økningen i fødselstallene er overraskende. Ikke minst sett i lys av at vi har hatt en nedgang i antall fødsler helt siden 2009.
Hvorfor snur da trenden omtrent ni måneder etter nedstengningen av Norge?
Dette har ikke Macsali noen forklaring på.
– Det vanlige er at man utsetter å få barn i krisetider, så dette avviker fra mønsteret, sier han.
Skiller seg ut i Europa
I de fleste andre land i Europa har det enten ikke vært noen endring i fødselstallene eller så har de gått ned.
Sammen med Norge er Danmark, Nederland, Ungarn og Kroatia unntak. Også der har fødselstallene økt.
Handler det om velferdsordninger?
Svenn-Erik Mamelund er demograf ved OsloMet og spesialist på pandemier.
Han har forsket mye på Spanskesyken.
Den gang var det et fall og ikke en økning ni måneder etter smittetoppen.
Fra 1918 til 1919 var det et fall på 6,3 prosent i antall fødsler i Norge, skriver han i en epost til forskning.no.
Dette har han skrevet om i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet American Journal of Epidemiology.
– Hvorfor Norge ikke følger teorien, er uklart. Kanskje handler det om norske velferdsordninger, mener han.
En annen gruppe har blitt syk
Dessuten er det eldre og ikke unge voksne og gravide som har blitt rammet hardest av sykdomsbyrden under denne pandemien.
Slik var det ikke under spanskesyken. Da var det de yngste som ble sykest.
I tillegg var vi i en verdenskrig den gang, minner han om.
Referanse:
Baby-boom startet ni måneder etter korona-nedstengningen, Pressemelding fra Folkehelseinstituttet, 28. oktober 2021
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
