Løper gravide større risiko hvis de blir smittet av Covid-19? Det er et eksempel hvor FHI først tok feil fordi svaret bygde på for få data, og hvor Uncover-prosjektet ville hjulpet, ifølge Jörn Klein.(Foto: Unai Huizi, Shutterstock/NTB)
Norske regler gjør det vanskelig å forske på koronaviruset
Forskerne prøver å finne ut hvem som risikerer å bli hardt rammet av covid-19. Men det europeiske prosjektet sliter med å få tilgang til norske data.
– Det største problemet er ikke at ikke dataene finnes, men at det er så veldig vanskelig å få lov til å jobbe med dem, sier Jörn Klein.
USN-professoren er eneste norske deltager i et EU-finansiert covid-prosjekt – Uncover. Eller «unCoVer», for å legge inn de store bokstavene der forskerne gjør det selv.
Hvem har høyere risiko?
26 partnere er med i nettverket som skal se på komorbiditet og utfall av covid-19. Det vil si sammenhenger mellom det å bli innlagt på intensivavdelingen med korona og forskjellige andre risikofaktorer – for eksempel fedme eller diabetes.
– Målet er å komme med data fra pasientene som er innlagt på intensiven med covid-19. Under hele pandemien har det vært slik at vi ikke har tilstrekkelige data, forteller Klein.
Det vil forskergruppen gjøre noe med:
– Vi vil bygge opp et system slik at vi kan utveksle data fortløpende under en pandemi. Det betyr at hvis vi for eksempel får noen få smittede mennesker i Norge med sykelig overvekt, så kan vi se på data fra hele Europa for å kunne finne ut om dette er en risikofaktor eller ikke, forklarer han.
Smittevernekspert og professor Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge er norsk representant i det EU-finansierte covid-prosjektet som samler risikodata.(Foto: USN)
Hvilke tiltak virker?
Resultatene fra forskningen skal blant annet gi politikerne grunnlaget for å skjønne hvilke tiltak som virker best.
– Hvis vi vet at de som har vært og drukket seg fulle hver helg, havner på sykehus, kan vi si at det er en grunn til at vi har en skjenkestopp, sier Klein.
Da setter han det på spissen. Med et mer reelt eksempel peker han på at FHI først gikk ut og sa at det ikke var noen risikofaktor å røyke. Nå har det endret seg.
– Det samme skjedde med gravide kvinner. Først sa FHI at de ikke hadde større risiko. Så viste det seg i etterkant at sånn var det ikke, sier han.
Akkurat dét eksempelet er veldig aktuelt for Uncover-prosjektet. Ifølge Jörgen Klein var nemlig grunnen at de første tallene bygde på for få gravide kvinner til at det gikk an å trekke sikre nok konklusjoner. Når tallene fra hele Europa kan samles på ett sted, så blir det statistiske grunnlaget bedre og svarene klarere.
Hvordan skaffe data?
Det store problemet er dataene.
– Jeg jobber direkte med forskerne fra Florida, Spania og Belgia med spørsmålet om diabetes er en risiko eller ei, forteller han.
– I Norge har vi relativt gode data, mens Spania ikke har dataene samlet sentralt. I Norge er problemet at vi må gå gjennom tusenvis av institusjoner for å kunne jobbe med disse dataene, for å kunne dele dem med partnere i hele Europa og for å kunne trekke konklusjonene, sier Klein til forskning.no.
– Vi har dataene, men det tar veldig lang tid å få tilgang til å dele dem med det europeiske forskersamfunnet. Det er en utfordring. Målet vårt er å gjøre disse prosessene strømlinjeformede og lage vei for at hvis vi kommer i en slik situasjon igjen, vet vi hvordan vi kan gjøre det neste gang. Det er et problem hvis myndighetene ønsker å få raskt svar. Hvordan klarer vi å få tilgang til dataene og dele dem? spør Jörgen Klein.
Annonse
Han og samarbeidspartnerne har begynt å analysere data fra Portugal, Spania og Belgia. De norske er ikke på plass.
Horisont Europa og Horisont 2020
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.
Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.
Nytt nettsted
Seksjonssjef Øystein Kyrre Johansen i Direktoratet for e-helse forteller at disse opplysningene ikke finnes i ett nasjonalt register i Norge.
– De består av opplysninger fra flere registre, satt sammen til akkurat dette formålet. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har jobbet med komorbiditet og utfall av covid-19. Resultater kan nok deles, men ikke persondata som ligger bak, skriver Johansen i en epost til forskning.no.
Han forteller at det nye nettstedet helsedata.no skal fungere som én vei inn til stadig flere norske helseregistre. I tillegg er Helsedataservice etablert som en informasjons-, veilednings- og søknadstjeneste for dataene på helsedata.no.
– I Direktoratet for e-helse jobber vi med tjenester og løsninger for å gi raskere og sikrere tilgang til helsedata fra landets mange helseregistre og andre datakilder, og med å utvikle et system for helseanalyse, skriver Øystein Kyrre Johansen.
