Mange opplever at covid-infeksjonen sitter lenge i kroppen. De mangler energi og sliter med å konsentere seg.(Illustrasjonsfoto: Josep Suria / Shutterstock / NTB)
Nå vet forskerne mer om long covid
Senfølger av covid-19 er ikke uventet, skriver Folkehelseinstituttet i ny rapport. Endringer i lukt- og smaksansen er de vanligste symptomene. Forsker fra Oslo universitetssykehus mener FHI undervurderer long covid.
Denne uka kom en ny oppsummering av forskning på senfølger etter covid fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Forskere ved FHI har gått gjennom 14 internasjonale studier av long covid. Alle er publiserte og fagfellevurderte. Alle studiene har mer enn 500 deltakere som var testet for covid-19 og som ble fulgt opp i minst et halvt år.
Folk som har hatt mild eller moderat covid-19, rapporterer oftest om at smaks- og luktesansen deres har endret seg.
Mange sier de er trøtte og har pustevansker. Trøbbel med konsentrasjon og hukommelse er vanligere blant de som har hatt covid enn i befolkningen generelt. Folk rapporterer også om angst, depresjon og andre psykiske lidelser, ifølge FHI-rapporten.
At lukt- og smakssansen endrer seg, er den vanligste senfølgen av covidinfeksjon.(Foto: Denys Kurbatov / Shutterstock / NTB)
De fleste symptomene etter covid-19 er de samme som etter andre luftveisinfeksjoner, ifølge lege og seniorrådgiver Jan Himmels på FHI.
De som var sykest av covid-19, for eksempel innlagt på sykehus, har flere senfølger enn dem som hadde lettere sykdomsforløp. Resultatene støtter dagens praksis der de får samme oppfølging og rehabilitering som luftveispasienter.
Det er flere kvinner enn menn som har long covid, ifølge FHI.
Senfølgene ser ut til å avta over tid. Forskerne tror de nye virusvariantene som gir mildere sykdomsforløp, antagelig også gir mindre risiko for senfølger.
Ingen av studiene i FHIs oppsummering er norske.
Norske resultater
Det foregår likevel forskning på long covid her i landet.
Arne Søraas leder den store koronastudien ved Oslo universitetssykehus. Studien startet i mars 2020 og har fulgt mer enn 190.000 personer gjennom pandemien.
I fjor publiserte OUS-forskerne en studie om long covid.
– Vi var tidlig ute med å undersøke ettervirkninger av covid. Dette var høsten 2020, da long covid ikke var så kjent, sier Søraas til forskning.no.
– Deltakerne i vår studie hadde testet seg, slik at vi visste at de hadde hatt covid, sier han.
13.000 personer ble spurt opptil åtte måneder senere om de fortsatt hadde plager.
Annonse
– Resultatene er veldig tydelige. Det var langt flere blant dem som hadde testet positivt for covid, som rapporterte om problemer med hukommelsen og konsentrasjon, enn blant dem som hadde testet negativt, sier Søraas.
Stigning i long covid
11 prosent av dem som hadde testet positivt for covid, hadde fortsatt kognitive problemer, mens det var 4 prosent blant dem som testet negativt for covid.
De fleste med negativ test hadde en annen luftveisinfeksjon.
Når OUS-forskerne undersøkte ettervirkninger lenger ut i pandemien, viser resultatene en høyere andel med long covid.
– Det kan skyldes at folk har blitt oppmerksomme på ettervirkninger av covid. De kan ha blitt mer sensitive på om de husker dårligere eller sliter mer med konsentrasjon, sier Søraas.
Studien fra OUS er ikke med i den nye oppsummeringen til Folkehelseinstituttet.
Utelatt for publiseringsmåte
Ifølge Jan Himmels fra FHI skyldes det at OUS-studien ble publisert som «research letter», det vil si en slags kronikk i et vitenskapelig tidsskrift.
Ingen studier ble utelatt på grunn av hvor de ble utført, ifølge Himmels. FHIs kriterier for hvilke studier de tok med, handlet om hvor mange deltakere studien hadde, oppfølging, type studie og altså hvordan studien ble publisert.
– Det er synd når studier ligger rett under inklusjonskriteriene, men for transparens og reproduserbarhet er det viktig å velge studier på en systematisk måte, skriver Himmels i en epost til forskning.no.
– Dette er selvfølgelig også synd når dette fører til utelukkelse av studier som kommer fra den mest representative befolkningen for Norge, skriver Himmels.
OUS-forskerne beregnet i sin studie at én av ti kan få kognitive problemer i lang tid etter infeksjonen.
Kognitive problemer er trøbbel med hukommelse, konsentrasjon og hjernetåke.
– De kognitive problemene oppstår ikke de første dagene, men kan komme flere måneder etter infeksjonen, sier Søraas.
– Forskningen vår viser at fysiske plager som utmattelse og pusteproblemer går raskere over, mens de kognitive problemene og tap av lukt og smak sitter lenger i, sier han.
Tallene spriker
I strømmen av studier på long covid, spriker tallene veldig.
Det kan skyldes at noen forskere undersøker symptomer hos de som ble lagt inn på sykehus, mens andre ser på covid-befolkningen som helhet. I noen studier er pasientene fulgt opp etter kortere tid enn i andre studier.
Det fører til ulike resultater.
Opptil 20 prosent av pasienter med covid har long covid, skriver nhi.no. Det er definert som at de fortsatt har symptomer etter 12 uker.
OUS-forskerne beregnet at 10 prosent kan få kognitive problemer i mange måneder etter infeksjonen.
Noen studier finner enda høyere tall. En studie fra Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus viste at 46 prosent av covid-syke fortalte om langvarige plager. 233 personer deltok i denne studien, ifølge TV2.no.
Annonse
Det kommer også studier som viser hvordan det går med pasientene på lengre sikt.
En landsomfattende studie av av de aller sykeste covid-pasientene, viser at 23 prosent hadde sviktende konsentrasjon og hukommelse etter seks måneder. Men etter et år var andelen gått ned til 12 prosent, ifølge studien av pasienter innlagt på intensivavdelinger.
Arne Søraas på OUS mener det blir satset altfor lite på forskning på long covid.
– FHI undervurderer long covid
– National Institute of Health i USA var tidlig ute med å akseptere at long-covid er et problem. De satte i gang god forskning ved å legge over 1 milliard dollar på bordet, sier han.
Søraas mener også at Folkehelseinstituttet undervurderer long covid.
I den nye rapporten fra FHI blir senfølger fra covid sammenlignet med symptomer etter andre infeksjonssykdommer. De skriver at «det er derfor ikke uventet at en del opplever langvarige symptomer også etter covid-19.»
Dette reagerer Søraas på:
– Dette er et budskap som i praksis sier at long-covid ikke eksisterer. Selv om dette muligens nyanseres litt i resten av rapporten, er det ofte bare ingressen som folk for med seg.
Jan Peter William Himmels fra FHI svarer at FHI til tross for budsjettkutt, vil prioritere senfølger etter covid i 2023.
– Det er leit å høre at noen oppfatter at FHI ikke tar saken på alvor. Vi følger aktivt med på utviklingen av forskningslandskapet. Vår fjerde oppdatering fra i går er et eksempel på dette, sier Himmels.
FHI vurderer også muligheten for å kombinere andre datakilder med systematiske oversikter for å tilby gode data for Norge.
– Vårt mål er å tilby god og pålitelig dokumentasjon på en reproduserbar måte. Å se på studier som sammenligner covid-19 med andre luftveisinfeksjoner er vår tilnærming for å forstå hva som er spesielt med covid-19, og hvordan vi kan identifisere mennesker som trenger spesiell hjelp, sier Himmels.
Jan P.W. Himmels m.fl.: Senfølger etter covid-19 og nyoppstått sykdom etter covid-19: hurtigoversikt, Folkehelseinstituttet, desember 2022. Sammendrag.
