Klimagasser til glede, ikke til skade. Slik ser det ut på Europas mest forurensende kraftverk, Bełchatów i Polen. Et norskledet prosjekt kan både bruke slike utslipp til nyttige kjemikalier og erstatte kull og olje som råstoff.

Skal lage nyttige produkter av klimagass

På et nytt anlegg skal CO₂ erstatte olje og bli til nyttige kjemikalier.

Anlegget i Porsgrunn kommer for det første til å bruke karbondioksid, CO, til å lage nyttige produkter – i stedet for at det slippes ut og bidrar til den globale oppvarmingen. For det andre skal CO erstatte olje og andre fossile råvarer.

Alexander Wentzel leder prosjektet som tar CO₂-spisende bakterier med seg fra laboratoriet og ut i industrien.

Aceton først

– Målet er å bygge et demonstratoranlegg i Herøya Industripark og demonstrere hvordan vi kan produsere aceton og et utvalg av noen andre kjemikalier, forklarer seniorforsker Alexander Wentzel ved Sintef.

Det nye anlegget skal vise at det er mulig å flytte slik produksjon fra laboratoriet og over i større skala. Oppskalering, altså. I første omgang skal det produseres 4.000 tonn i året.

Sintef koordinerer et europeisk prosjekt – PyroCO. 20 bedrifter og forskningsinstitutter fra elleve land samarbeider for å finne nye måter å fange og utnytte CO på.

Sintef har forsket på karbonfangst og karbonlagring i 35 år. Nå skal det tas et skritt videre mot en økonomisk modell som ikke skader klimaet: I stedet for bare å lagres, skal CO utnyttes.

Byggeklosser

– Vi har mange hverdagsprodukter som er laget av kjemikalier. Kjemikaliene er som byggeklosser. Det vi skal vise, er at vi kan produsere disse byggeklossene av CO i stedet for å lage dem av olje, forklarer Wentzel til forskning.no.

Han bruker plast som eksempel. Alle typer plast bygges opp av forskjellige kjemikalier. Disse kjemikaliene kommer fra et kjemisk raffineri for olje.

Bakterier spiser CO

– Eller de kan produseres via bioteknologi. I vårt tilfelle er det bakterier som produserer disse byggeklossene fra CO, forteller han. Bakteriene spiser CO og gjør drivhusgassen om til kjemikalier.

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Det finnes også bakterier som kan produsere de samme byggeklossene fra sukker, som i sin tur kommer fra biomasse. Det vil si trær, planter, husdyrgjødsel eller annet som stammer fra planter eller dyr.

For lite planter i verden

– I dag lager vi så mange produkter av olje at hvis vi vil erstatte alle dem med biomasse, så går det ikke. Det er rett og slett ikke nok karbon fra biomasse til at vi kan lage alle de produktene vi bruker i dag, fastslår Alexander Wentzel.

– Derfor må vi finne alternativer. Å resirkulere karbon fra CO er et slikt alternativ.

Når anlegget på Herøya først og fremst skal produsere aceton, er det bare for å vise at det er mulig å gjøre denne prosessen i stor skala. Prosessen skal også testes med andre kjemikalier.

Aceton er best kjent som neglelakkfjerner. Her er det snakk om å foredle det videre. En del av prosjektet er å bruke byggeklossene som lages, til henholdsvis plast og flydrivstoff.

Norner-direktør Thor Kamfjord ser på hvordan kjemikaliene fra klimagass kan bli til mer bærekraftig plast.

Blir til plast

Norner vil bruke prosjektet til å lage mer miljøsnill plast. Telemarksbedriften forsker på og utvikler plastmaterialer – for eksempel plast som brukes til å pakke inn matprodukter. Ifølge Norner kan PyroCO gjøre denne plasten mer bærekraftig.

– Prosjektet både fanger opp CO og skaper merverdi og nye produkter, sier Thor Kamfjord, direktør for bærekraftig utvikling i Norner, i en pressemelding.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS