Hva brenner i stamcelleforskningen?

Denne uka er verdens ledende stamcelleforskere samlet i Toronto, for å dele og diskutere forskningsresultater, etikk og planer for framtida. Spent på hva de snakker om?

Publisert

Når stamcelleforskere møtes for å utveksle kunnskaper og ideer, er det ikke lett for hvermansen å følge med.

Derfor prøver arrangørene av den fjerde internasjonale kongressen for stamcelleforskning å oppsummere noen av de store utfordringene for oss vanlige.

Her er vurderingene til noen av verdens ledende eksperter.

Lage etisk rammeverk

- En viktig oppgave er å prøve å finne fram til et grundig etisk og juridisk rammeverk for forskning og bruk av stamceller, sier Janet Rossant.

Rossant er leder av Research at the Hospital for Sick Children i Toronto og Deputy Director ved Canadian Stem Cell Network.

Stamcelleforskningen reiser et helt sett av etiske spørsmål, som for øyeblikket besvares på temmelig forskjellig måte i ulike land og i forskjellige forskningsmiljøer.

Nå er tida inne for å komme fram til internasjonale etiske retningslinjer som alle stamcelleforskere bør følge.

Rossant sitter i et utvalg av internasjonale eksperter fra ulike fagfelt, som jobber med å lage nettopp slike retningslinjer.

Lære mer om ulike typer stamceller

Embryonale stamceller har evnen til å bli til en hvilken som helst celle, men forskerne trenger befruktede menneskeegg for å få tak i dem.

Adulte stamceller, derimot, har mindre problematiske opphav, men ser ikke ut til å ha et like stort potensial for forvandling.

Rossant mener en av de viktige oppgavene innen feltet går ut på å utforske forskjellene og likhetene ved begge celletyper.

- Vi må finne ut mer om egenskapene til embryonale stamceller og adulte stamceller, sier hun.

"Janet Rossant. Foto: Ingrid Spilde."
"Janet Rossant. Foto: Ingrid Spilde."

Det kan nok av og til høres ut som om embryonale stamceller er den eneste veien framover, men slik er det ikke, fortsetter Rossant.

Hun mener imidlertid at forskningen på embryonale celler er helt nødvendig for å skjønne hvordan de andre virker, og kan brukes.

- Alle cellene i en kropp har de samme genene, men ikke alle er likt innstilt. I embryonale stamceller er andre gener slått på enn i adulte stamceller, sier Rossant.

Hvis vi finner ut hvilke som er slått av og på, er det ingen grunn til at vi ikke skal kunne lage embryonale stamceller av adulte, sier fortsetter hun.

Finne ut hvordan stamcellene kontrolleres

- Hva er det som får stamcellene til å bli hva de blir? spør Peter Andrews, co-director ved Centre for Stem Cell Biology ved University of Sheffield og koordinator av the International Stem Cell Initiative.

En embryonal stamcelle kan bli til hva som helst. Men hvordan bestemmer den seg for om den skal bli blodcelle eller muskel?

- Stamcellen kan velge om den vil lage en ny stamcelle, om den vil lage en spesialisert celle, eller om den vil dø, sier Andrews.

"Peter Andrews (t.v). Foto: Ingrid Spilde."
"Peter Andrews (t.v). Foto: Ingrid Spilde."

- En av de største utfordringene innen stamcelleforskningen er å skjønne hvilke faktorer som får cellen til å velge det ene eller det andre, og hvordan det skjer, fortsetter han.

Få innsikt i kreftgåta

Et av problemene for forskerne som prøver å bruke stamceller til å utvikle medisinske behandlingsmetoder, er at vidundercellene i noen tilfeller kan utvikle seg til kreftceller.

- Men denne egenskapen er også svært interessant, mener James Till, professor ved University of Toronto, medlem av Board Ethics Committee for the Stem Cell Network, og en av pionerene innen stamcelleforskningen.

Nå har vi nemlig en modell å se etter. En modell som kan hjelpe oss med å forstå hva som gjør at ei normal celle blir til ei kreftcelle.

Dermed finnes det faktisk en liten mulighet for at stamcelleforskningen til og med kan hjelpe oss med å kurere kreft. Men bare kanskje.

"James Till, en av pionerene innen stamcelleforskningen. Foto: Ingrid Spilde."
"James Till, en av pionerene innen stamcelleforskningen. Foto: Ingrid Spilde."

Her, som i de fleste greinene av stamcelleforskning hvor forskerne prøver å utvikle nye behandlingsformer, er det langt igjen til mål.

Det er heller ikke sikkert at prosjektene som ser lovende ut i dag viser seg å leve opp til forventningene.

- Selv ikke ekspertene kan spå hva som kommer til å skje, påpeker Till, som selv ikke hadde den fjerneste ide om hvor viktig hans tidlige arbeid med stamceller skulle bli.

Det synes Janet Rossant er et godt eksempel på at grunnforskning er uvurderlig. Hun peker på at forskere rett og slett har snublet over mange av de viktigste oppdagelsene i verden.

Det synes hun de bør få fortsette med.