Forskere har for lengst kommet fram til at koronaviruset kan smitte gjennom lufta.
I Norge har vi også blitt oppfordret til å ta på munnbind der det er trangt om plassen - på bussen, for eksempel.
Et annet rom som har fått rettet en del fokus på seg er klasserommet. Danske forskere sa til videnskab.dk i september at behovet for ventilasjon er større enn noen gang som følge av korona-viruset.
Dårlig inneklima: – Et stort problem i mange år
– Det har vært et stort problem i mange år. Allerede før vi fikk covid-19-situasjonen, har mange studier dokumentert et dårlig inneklima i skoler og barnehager. Det går ut over læring og trivsel, men øker også risikoen for korona, sa Per Heiselberg til videnskab.dk i september. Han er professor ved Institut for Byggeri, By og Miljø ved Aalborg universitet i Danmark.
Torben Sigsgaard var heller ikke nådig i sin uttalelse. Han er formann for Rådet for Sunn Inneklima og professor ved Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitet.
– Vi har advart om dårlig inneklima i skolene i de siste 10 årene. Koronapandemien er bare en ekstra god grunn, sa han.
Hvordan hindre luftsmitte på skolen?
Forskere fra Universitetet i Goethe i Frankfurt, Tyskland har nå undersøkt hvordan man kan få bukt med partikler som finnes i lufta i tette rom; deriblant virus. Det er mer aktuelt enn noen gang som følge av koronaviruset.
Studien, som foreløpig ikke er fagfellevurdert, er omtalt i en pressemelding, og foreløpig publisert på nettstedet medrxiv.
Forskerne valgte ut en skoleklasse på 27 elever, pluss lærer. Fire forskjellige luftrensere ble testet ut i klasserommet deres.
Alle luftrenserne hadde et forfilter for grovt støv, pluss HEPA og aktivt karbonfilter. Gjennomstrømmingsevnen til luftrenserne lå på mellom 760 og 1460 kubikkmeter luft i timen.
Et HEPA-filter er laget for å ta bort svært små partikler.
Aerosoler er transportmidler for virus
De målte aerosolforurensning, mengden fint støv og CO2-konsentrasjonen i innelufta. I tillegg målte de hvor mye støy de ulike renserne produserte, og spurte elevene om hvorvidt støyen var forstyrrende.
Men hva er aerosol? Store norske leksikon forklarer at det er en gass med finfordelte partikler eller dråper som er så små at de holder seg svevende i gassen.
Aerosoler kan for eksempel stamme fra et nys. Og de er effektive transportmidler for virus, noe som forklares nærmere i en artikkel fra mai, publisert på Forskerzonen hos videnskab.dk.
Forskning har dessuten vist at koronaviruset kan overleve i lufta så lenge som i tre timer, noe som ble omtalt i en forskning.no-artikkel i mars.
Forskerne i den tyske studien fant imidlertid ut at luftrenserne fjernet 90 prosent av aerosolene i lufta i løpet av 30 minutter. Og på toppen av det hele synes ikke elevene at maskinene bråkte for mye, med mindre de ble kjørt på full styrke.
De tyske forskerne skriver at reduksjonen i aerosoler er såpass betydelig at selv med en superspreder i rommet, vil risikoen for å bli smittet reduseres kraftig.
– Ventilasjon med uteluft en bedre løsning
Sverre B. Holøs er seniorforsker ved avdeling for bygninger og installasjoner hos SINTEF.
Han påpeker at han ikke har detaljkunnskap om den tyske studien, men bekrefter at luftrensere kan være effektive. Likevel finnes det ofte bedre alternativer, mener han.
– Luftrensere med grovfilter, HEPA-filter og aktivt kullfilter kan gi effektiv luftrensing. En utfordring kan være å ha stor nok kapasitet til å behandle tilstrekkelig store luftmengder og fordele den rensede lufta til der hvor brukerne puster. Når utelufta er av noenlunde god kvalitet, vil ventilasjon med uteluft etter min mening være en bedre løsning enn luftrensing, forklarer han i en e-post til forskning.no.
– God ventilasjon mer effektivt enn luftrenser
Og i nyere bygg tar moderne ventilasjonsanlegg seg vel så godt av fjerning av partikler som det en luftrenser gjør, mener Holøs.
– Ventilasjonsluftmengdene i nyere, norske skolebygg vil typisk være i stand til å skifte ut lufta oftere enn hvert 30. minutt, slik at ventilasjonen gir en mer effektiv fjerning av partikler med innendørs opprinnelse enn det man realistisk oppnår med luftrensere, forklarer han.
Et annet problem som luftrensere ikke kan løse er tunge hoder som følge av mye CO2 i lufta inne, noe forskerne selv påpeker i pressemeldingen. Ventilasjon, eventuelt vinduslufting, bidrar derimot til å senke CO2-konsentrasjonen.
Men forskerne fant også ut at i tillegg til å minske risikoen for virusspredning, fjernet luftrenserne allergener og støv. Det kan også ventilasjon ta seg av, påpeker Holøs.
– Det finnes, og brukes, filtre som fjerner partikler fra utelufta på en temmelig effektiv måte. Pollen er i denne sammenhengen store partikler som det er lett å filtrere bort, det er små partikler fra forbrenning og forurensning i gassform som er den store utfordringen.
Kan være et alternativ ved dårlig uteluft
Det finnes likevel steder der luftrensere er et mer gunstig alternativ, fortsetter Holøs.
– Dersom utelufta er av svært dårlig kvalitet, og særlig hvis forurensningene både er i gass- og partikkelform, stiger kostnadene ved filtrering av utelufta. Hvis utelufta i tillegg krever mye energi til oppvarming eller kjøling og avfukting, blir det enda mer interessant med filtrering. Det som er en attraktiv løsning i en het, fuktig og forurenset by i Asia, passer ikke like godt hos oss, poengterer han.
Holøs legger til at i bygg med ueffektiv ventilasjon, enten manglende eller underdimensjonert, kan luftrensere være et alternativ for å bedre luftkvaliteten.
– Det kan også være verdt å nevne at ventilasjon – eller luftrensning som et alternativ – kan bidra til å redusere smitte som skjer gjennom lufta over større avstander, men at det vil ha lite å si for smitte gjennom dråper og aerosoler på korte avstander. Det er derfor et supplement til, og ikke en erstatning for, å holde avstand, avslutter Sverre B. Holøs.
Referanser:
J. Curtius, M. Granzin, J. Schrod. (2020). Testing mobile air purifiers in a school classroom: Reducing the airborne transmission risk for SARS-CoV-2. (Preprint). Medrxiv.
