Effektiv håndvask redder liv

Sykehusinfeksjoner koster verden mange liv og milliarder av kroner hvert år. En viktig årsak er skitne hender. Et nytt apparat gjør hendene gullende rene på en brøkdel av tiden det tar med vanlig håndvask.

Publisert

- Produktet vårt vil redusere tiden det tar å desinfisere hendene med opptil 75 prosent, sier siviløkonom Petter Mehren.

Han er daglig leder i bedriften MainSani AS, som står bak produktutviklingen. MainSani er et godt eksempel på at også de aller minste bedriftene har gode muligheter innenfor EU-forskningen.

Det nyutviklede håndvaskapparatet består av to hovedkomponenter: desinfiserende væske og påføringsapparat. Hendene stikkes inn gjennom en åpning i en boks og påføres desinfiserende væske - uten å komme i kontakt med selve apparatet. Enkelt og raskt i forhold til vanlig håndvask med vann og såpe.

Tid er en viktig faktor i dette bildet. En undersøkelse innenfor EU viser at behandlende personale er i kontakt med i gjennomsnitt 35 pasienter daglig.

Dersom man regner at en håndvask tar to minutter, inkludert tiden det tar å finne en vask, går over en time av arbeidsdagen med til vasking.

Semmelweis på nytt

Vi har visst det lenge. Allerede for 150 år siden påviste den ungarske legen Ignaz Semmelweis at bedre håndhygiene på fødestuen reduserte antall dødsfall på grunn av barselfeber fra omkring 20 til én prosent.

Men det kan være langt mellom liv og lære. Når norsk og britisk helsepersonell blir spurt hvorfor de ikke bedrer sine hygienerutiner, sier de ofte at de enten glemmer det, eller at servant ikke er tilgjengelig. De sier også at hverdagen er meget travel og at vanlig håndvask tar for lang tid, og dessuten at for hyppig vask gir dem tørr og irritert hud.

- Det må da finnes enklere måter å desinfisere hendene på, tenkte jeg. Dermed begynte jeg å klekke ut det som i dag er blitt til forskningsprosjektet MainSani, sier Mehren.

Han legger til at et viktig poeng er at MainSanis væske verken vil inneholde klor, jod eller alkohol. Den skal virke behagelig og ikke irritere huden, og dermed invitere til hyppig desinfisering.

Flyplasser og barer

Potensialet er stort. Bare i Norge koster sykehusinfeksjoner det norske samfunnet et sted mellom en halv og én milliard kroner per år. I tillegg kommer lidelsene til de 45 000 pasientene som rammes.

Sykehuspersonalet vasker ikke engang hendene i halvparten av de situasjonene der de burde gjøre det, og legene er verre enn sykepleierne, viser internasjonale og nordiske undersøkelser.

Selv om det er helsesektoren som er MainSanis viktigste målgruppe for produktet, er mulighetene langt større.

- Veldig mye smitte går via hendene også utenfor sykehusene. Jeg ser derfor for meg at desinfeksjonsapparater kan plasseres på alle steder der folk ferdes og har ulik bakterieflora, for eksempel på arbeidsplasser, flyplasser, barer og restauranter, sier Mehren.

Det er hjelp å få

Veien fra idé til EU-prosjekt kan være lang. Så lang at det er fristende å gi opp, innrømmer Mehren. Han tenkte at å gjennomføre en slik søknadsprosess, går ikke alene. Det ville beslaglegge alt av ressurser og tid over en lang periode.

Han tok derfor kontakt med Forskningsrådets EU-rådgivere. Sammen strammet de opp hele CRAFT-prosjektet, slik at det ble mer håndterlig.

- Her ble jeg dessuten gjort oppmerksom på at Teknologisk Institutt (TI) tilbyr å hjelpe slike småfirmaer som mitt med hele søknadsprosessen. Det var en meget relevant tjeneste for meg.

- Jeg satte derfor bort hele arbeidet til TI, som har tatt hånd om alt fra partnersøk og søknadsskriving til kontraktsforhandlinger og problematikk rundt intellektuelle rettigheter. Uten den hjelpen ville vi nok aldri ha kommet i mål, sier Mehren.

Les mer…

Mer om MainSani
Mer om Teknologisk institutt