Vi må lære barna våre mer om blomster, mener botaniker Kristina Bjureke. Fortell ungene navn på ville planter, i stedet for å mase om hvor langt de har gått. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Vi må lære barna våre mer om blomster, mener botaniker Kristina Bjureke. Fortell ungene navn på ville planter, i stedet for å mase om hvor langt de har gått. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Botaniker: – Foreldre og lærere må ta et større ansvar for å lære barn navn på ville planter

Det er krise for biologisk mangfold og det går også ut over de tradisjonelle midtsommerblomstene våre. Men Kristina Bjureke har ikke problemer med å finne de sju blomstene du trenger under puta rundt midtsommer, om du vil drømme om den du skal gifte deg med .

Publisert

Hun jukset riktignok littegranne, botanikeren ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Når forskning.no oppfordrer henne om å finne sju artene av ville sommerblomster, så tar hun oss med til en blomstereng laget i Botanisk hage. Den er der for å demonstrere hvordan du selv kan skape din egen blomstereng.

Botanisk hages blomstereng skal vise en gammeldags ugjødslet slåttemark. Her finnes de vanligste villblomstene på Østlandet.

600 planter er utryddet

Ifølge en ny studie som er publisert i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution har nesten 600 plantearter blitt utryddet de siste 250 årene.

Dette er mer enn dobbelt så mange arter som det har forsvunnet fugler, pattedyr og amfibier. I studien har forskerne kommet fram til at utryddelsen av planter har skjedd opp til 500 ganger raskere disse årene enn det som har vært normalt tap av arter i løpet av jordas historie.

Å finne sju artene av villblomster krever derfor tålmodighet i dag, skrev Lunds universitet i en pressemelding nylig.

Svenske Kristina Bjureke er selv utdannet botaniker fra Lund. Hun fnyser litt av utsagnet om at det er vanskelig å finne sju arter i pressemeldingen forskning.no viser til og mener at det kan da ikke være så vanskelig. Og da mener hun ikke i Botanisk hage, men ute i naturen i Norge og Sverige.

Bjureke plukker først en rød jonsokblom.

– Den må vi ha med under puta, for Jonsok er jo navnet på midtsommer.

Deretter finner hun en prestekrage, en tiriltunge, en rødkløver, en engsmelle, en rødknapp. Til slutt plukker hun en engsoleie.

Alle disse er fortsatt lett å finne ute i norsk natur, mener hun.

Noen forsvinner – og andre kommer til

Det betyr ikke at botanikeren er ubekymret.

– Mange arter blir det færre av. Noen er blitt helt borte.

Hun viser oss en av blomstene i blomsterenga. Den har et rødt skilt under seg. Det betyr at den er utrydningstruet.

Solbolm er en vill art i Norge, men det er svært sjelden å finne arten i dag. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Solbolm er en vill art i Norge, men det er svært sjelden å finne arten i dag. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

– Denne var tidligere vanlig på enger som ikke var gjødslet. Men på 1950-tallet begynte man med traktor og kunstgjødsel i tillegg til at man sådde gress. Det tålte ikke denne solblommen, som i dag er utrydningstruet i Norge. Den er med på Norsk rødliste.

Samme skjebne har flere andre ville sommerblomster lidd. Mange av dem er avhengig av næringsfattig jord og de må beites eller slås ned med ljå etter blomstring.

Når noen arter forsvinner, kommer andre til. Det finnes nemlig arter som er nitrofile, det vil si venner av nitrogen, forteller Bjureke.

– Mens din bestemor kanskje plukket karve til buketten sin til St. Hans, plukker kanskje du hundekjeks. Karve er mer uvanlig nå. Andre planter som også liker mye næring er engsoleie, nesle og bringebær.

Plukk lupiner!

I tillegg til mer næring og mindre beiting er det også et problem for de ville sommerblomstene at beitemarker og slåttemarker forsvinner. Kulturlandskapet gror igjen. Et varmere klima påvirker også den norske floraen. Det samme gjør fremmede arter som lupinen, som sprer seg villig i den nordiske naturen.

Bjureke ville aldri selv tatt med en lupin inn i sin midtsommerbukett.

– Jeg ville ikke ha med meg denne rømlingen. Men om alle plukket dem, ville det egentlig vært veldig bra. Da ville vi vært med på å bekjempe dem og hindret at de hadde satt frø.

– Fjerner du lupiner fem år på rad, kan frøene dens bli borte borte, sier hun.

Har vi noe å lære av svenskene?

Våre naboer har nylig feiret svensk midtsommar. Feiringen er preget av blomster, sang og dans og Evert Taubes «Sjösala vals» er en klassiker.

Kalla den änglamarken eller himlajorden om du vill, jorden vi ärvde och lunden den gröna. Vildrosor och blåklockor och lindblommor och kamomill. Låt dem få leva, de är ju så sköna.

Bjureke mener at vi har noe å lære av svenskene her.

Kristina Bjureke mener at det ikke er så vanskelig å finne sju ulike ville sommerblomster i norsk natur. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Kristina Bjureke mener at det ikke er så vanskelig å finne sju ulike ville sommerblomster i norsk natur. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

– Generelt mener jeg at kunnskapen om arter er større i Sverige. Jeg vet ikke om det er fordi vi fortsatt går i fotsporene til botanikeren Carl von Linné. Men jeg opplever at det er mer fokus på planter, både i skolen og i de svenske tradisjonene.

Hun oppfordrer norske foreldre og lærere å ta større ansvar for å lære barna navn på ville planter.

Å skape interesse for naturen er en viktig del av å bevare den.

– I Norge er man veldig flinke til å ta med barna ut i vill natur. Men når foreldre og barn går på tur, har jeg inntrykk av at det ofte er mer snakk om hvor langt eller høyt de har gått, ikke hva de har sett i naturen.

Hun mener at vi må utnytte barneårene bedre.

– Det du lærer deg når du er sju år, det sitter. Da leker vi inn kunnskap. For eksempel lærte jeg meg allerede som lite barn navnet på tiriltunge, som heter «kjerringtann» på svensk. Det var jo så morsomt!