I serien Forskerens favoritt ber vi museumsfolk finne fram den fineste tingen de har og vi ber om historien bak. De viser fram skjeletter, gullringer og annet flott fra hyller og hvelv.

Men når vi spør førsteamanuensis Charlotte Sletten Bjorå om det fineste fra Botanisk hage i Oslo, viser hun fram en hvit plastikkboks. Lycopodium står det på etiketten. Dette er hennes favoritt?

Inni boksen er det noe som ser ut som gult mel. Kjedeligere blir det ikke.

Vilt begeistret for planter

Slik forklarer hun hvorfor dette er favoritten hennes på hele Naturhistorisk museum:

Bjorå er botaniker og er vilt begeistret for planter. Og den aller kuleste hun vet om er stri kråkefot. For sporene fra denne planten gir fra seg heksemel, som er det norske navnet på Lycopodium. Og det gir det beste partytrikset.

La oss ta det fra begynnelsen:

Noen planter har frø. Andre planter har sporer.

Det handler om to helt forskjellige strategier for å videreføre slekta. Enten et robust frø som har god sjanse for å overleve. Eller satsing på kvantitet, planter som sprer ut millioner av sporer som klistrer seg på jord og andre planter.

Det blir som bjørnen og torsken. Bjørnen føder to–tre unger som blir passet godt på, for å sikre at de overlever. Torsken sprøyter ut tusenvis av egg, som den forlater med håp om noen klarer seg til klekking.

Kråkefotplanten holder seg med sporer. De sitter i skuddene på toppen av hver plante. Og er lett å finne.

Slik lager du big bang

Vil du lage et stort flammesmell med heksemel, må du først få tak i den strie kråkefotplanten. Den finner du i skogen overalt i Norge i enorme mengder, men ikke der det er altfor fuktig.

Og når du først finner planten, så vil du se massevis av den, ifølge Bjorå. Du kan sanke heksemel fra juli måned. Bjorå samler mest i september, da er skuddene gule, store og fine.

Knip av skuddene og sett dem opp-ned i en kaffekopp når du kommer hjem. Vent noen dager. Når de har tørket helt, vil du finne gult støv i bunnen av koppen. Dunk litt, så alt støvet faller ned. Det gule støvet er heksemelet.

Finn fram noen fyrstikker, og du har alt du trenger til det aller kuleste partytrikset.

Ta en liten haug med det gule støvet i håndflaten. Kast det i været og hold en tent fyrstikk i skyen av støv. BOFF.

Er heksemelet farlig?

Du behøver ikke bekymre deg for å sette fyr på huset eller skogen, forklarer Bjorå.

– Heksemelet lager en veldig flamme, det er oljen i sporene som brenner raskt i kontakt med oksygen. Men det brenner opp på et øyeblikk.

– Dette er relativt ufarlig greier. Vi bruker det som fyrverkeri hjemme hos meg, sier Bjorå.

– Jeg har svidd av noen pannelugger, men det er jo sånt man må regne med. Men det er som med alt annet i denne verden, det skal håndteres med forsiktighet.

Trikser for elevene

Bjorå er ofte ute i skolen for å fortelle elevene om hvor bra det er å være botaniker. Og da bruker hun trikset med kråkefotplanten.

– Det er helt uforståelig for meg at botanikk kan høres tørt og kjedelig ut. Jeg var på en ungdomsskole for ikke så lenge siden. De var ikke veldig entusiastiske over å møte en botaniker.

– Så jeg sa til dem: Jeg skal vedde på at når jeg er ferdig med mitt foredrag, så kommer dere til å springe ut i skogen. De hånflirte. Men da smelte jeg av en skikkelig dose av heksemelet. Tre gutter på bakerste benk kom opp til meg og sa: Hvordan fikk du til dette her?

Bjorå vet ikke om demonstrasjonene hennes har gjort elever til botanikere.

– Men jeg har i alle fall inspirert barn til å studere biologi, sier hun.

Et annet lite triks med heksemelet kan du gjøre fordi sporene er hyderofobe, det vil si vannavstøtende.

Ta et glass vann og hell pulveret på toppen. Stikk fingeren ned i glasset. Når du drar den opp igjen, vil den være dekket av sporer, men helt tørr.

De eldste plantene

Kråkefotplanten er blant de eldste plantene i verden, over 400 millioner år gammel.

I Norge ble alt liv vasket bort for hundre tusen år siden, da isen la seg over landet.

Men da isen forsvant, vandret plantene tilbake igjen, deriblant den strie kråkefotplanten. I dag vokser den overalt i Norge.

I gamle dager brukte folk denne planten til mange ting. De lagde gryteskrubber, golvmatter og tettet veggene med stilkene.

Seinere ble sporene og det store lysglimtet de lager, brukt som blitz for kameraer. I apotekene brukte de heksemelet som talkum for å hindre pillene fra å klebe seg til hverandre.

I dag bruker vi ikke kråkefotplanten til noen ting, kanskje med unntak av demonstrasjoner i fysikk og botanikk.

Derfor må Bjorå bestille heksemelet i hvite bokser fra Tyskland. Eller sanke det selv i skogen.

Artikkelen er oppdatert 4.8.17