Flatøybok forteller om vakre hedenske, norske templer. Langs veggen her står Frøya, Frøy, Odin, Frigg og Njord. I vogna sitter Tor med hammeren. Trønderhøvdingen Jernskjegge viser fram kultstedet sitt til den kristne kong Olav Tryggvasson. Flatøybok har flere historier som ikke finnes andre steder i sagaene.

Hvorfor kommer den fulle historien om vikingtiden og høymiddelalderen først nå?

Ny bok forteller noe annet enn Snorre har gjort.

Vikingtiden og høymiddelalderen var Norges storhetstid – fram til det hele sluttet med dramatisk nedgang og Svartedauden midt på 1300-tallet.

Mot slutten av 1380-tallet var Flatøybok ferdig skrevet på Island.

Kanskje var denne nye og omfattende historieboka om Norge, en rik islandsk storbondes forsøk på å gi en ung norsk konge kunnskap og selvtillit nok til å gjenreise det mektige Norgesveldet. Et rike som hadde strakt seg fra Orknøyene til Færøyene, Island og Grønland.

I denne boka kunne den unge norske kongen hente mye kunnskap. Samtidig kunne han lese om lidenskap, sverdkamper og sjøslag. Og få med seg gode replikker framsagt av forfedre.

Tre ganger så mye som Snorre

Historieskrivingen i Flatøybok strekker seg fra da Harald Hårfagre var Norges første konge på begynnelsen av 900-tallet – og nesten fram til Svartedauden rammet landet vårt rundt år 1350.

Men den 17-år unge kongen Olav IV Håkonsson tok aldri imot boken. Unggutten døde på det flere mente var mystisk vis.

Nå er hele boka endelig ferdig oversatt og utgitt på norsk av et lite forlag i Stavanger.

Flateyjarbók som den heter på islandsk, er tre ganger så omfattende som Snorre Sturlassons Heimskringla.

I dag oppbevares den flotte håndskrevne originalutgaven i Reykjavik på Island. Ikke ett eneste av de 225 godt bevarte bladene av kalveskinn (pergament) mangler. Alt er fortsatt leselig.

Originalutgaven av Flatøybok er en spesielt vakker middelalderbok.

Boka har vært omstridt

Historieprofessor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger har vært sentral i utgivelsen av de syv bindene som Flatøybok kommer i på norsk.

Historieprofessor Torgrim Titlestad etter at han i går var hos Kong Harald og endelig fikk overrakt Flatøybok til den norske kongen – 600 år etter at en annen norsk konge skulle ha fått den.

Både Snorre og Flatøybok har blant historikere vært omstridte kilder til norgeshistorien. Men Titlestad har markert seg som talsmann for å se på sagaene som troverdige kilder til Norges historie i vikingtiden og høymiddelalderen.

– Flatøybok er Norges første komplette historie om denne tiden, sier Titlestad til NRK.

Titlestad mener derfor at vi bør ta Flatøybok på stort alvor, noe han har skrevet om tidligere.

Professoren er åpen for å stille spørsmål ved troverdigheten til deler av det som står i Flatøybok, akkurat som vi bør gjøre med Snorre. Begge bøkene er skrevet opptil flere hundre år etter at begivenhetene skal ha funnet sted.

– Det er ikke sikkert at dette er den helt korrekte utgaven av Norges historie, sier Titlestad. Samtidig som han peker på at de som skrev boken i et kloster på Nord-Island for 600 år siden, hadde tilgang til mye bakgrunnskunnskap om Norges historie.

Stammer vi fra Odin eller Nor?

Mye er forskjellig i Snorre og Flatøybok.

I Snorre kan vi lese at nordmennene og gudene deres trolig har opphav i Asia, hos den hedenske guden Odin.

Her nord på Island ble Flatøybok skrevet.

Flatøybok forteller at urfaren vår tvert imot heter Nor og kommer fra Det iskalde nord.

Hoveddelen av boka er skrevet av de to prestene Jon Tordsson og Magnus Torhallsson på 1380-tallet. De bygde videre på skrifter fra mange epoker.

Storbonden de jobbet på oppdrag for på Nord-Island het Jon Håkonsson. En mann som i likhet med flere islendinger, kan ha sett på Norges konge som det sammenbindende ledet for alle som regnet seg som en del av det store Norgesveldet.

Høsten 1043 sto Slaget ved Lyrskogshede i Danmark. På den ene siden sto nordmenn og dansker under ledelse av Magnus den gode. På den andre siden sto en tallmessig overlegen hær av slaviske vendere som hadde plyndret sør i Danmark. Omtrent 15 000 vendere skal ha blitt drept i det store slaget, som ble vunnet av nordmenn og dansker.

Kom aldri til Norge

Kanskje var den islandske storbonden Håkonssons plan at boka skulle hjelpe den nye norske kongen å drive Island og Norge ut av bakevja landene var havnet i etter Svartedauden.

Muligens tenker rikmannen på Nord-Island at historiene om fortidas mektige norske konger og undersåttene deres, skal gi den nye norske monarken politisk og ideologisk kraft til å bringe riket framover igjen og gjenreise Norgesveldet.

Men da Olav brått dør bare 17 år gammel, så er det ikke lenger noen adressat for gaven fra Island. Norge glir i stedet inn i unionen med Danmark.

Flatøybok blir aldri sendt til Norge.

I stedet blir den oppbevart på Flatey, en øy utenfor Islands vestkyst. Så blir den vakre boken på 1600-tallet hentet under press og brakt til Det kongelige museum i København.

Derfra kommer den endelig tilbake til Island i 1971. Etter mye om og men fra danskenes side.

I den norske utgaven av Flatøybok har hovedillustratør Anders Kvåle Rue latt seg inspirere av den islandske originalen. Her fra Slaget ved Stamford Bridge i 1066.

20 000 eksemplarer til nå

I alt 8 år og 15 millioner kroner har det kostet å fullføre den norske utgaven av Flatøybok.

Med utgivelsen av de to siste av syv bind, er det største sagaformidlingsprosjektet i Norge i moderne tid fullført.

Alt fra Alltinget på Island, til Danmarks dronning og Lagtinget på Færøyene har vært involvert i prosjektet i regi av det lille norske forlaget Saga Bok. Det samme har private stiftelser og institusjoner.

Flatøybok er så langt solgt i hele 20 000 eksemplarer, siden første bind kom i 2014.

Forlaget oversetter nå Flatøybok til engelsk. Boken brukes også i en virtuell virkelighet-presentasjon hos Viking House som åpnet i Stavanger tidligere i år. Flere andre prosjekter planlegges.

Powered by Labrador CMS