Da sprutende vulkaner dekket Nedre Eiker

Det virker kanskje litt pussig, men også Nedre Eiker har hatt sprutende vulkaner en gang.

Slik kan det også gjøres!

Boka “Nedre Eikers underjordiske skatter” er intet mindre enn en geologisk bygdebok. Ikke vet jeg om det finnes mange slike, men dette er den eneste som har tilflytt forskning.nos redaksjon - og ikke uten effekt. Boka er rett og slett strålende!

Det vil si: Ideen er strålende, og andre norske kommuner oppfordres på det sterkeste til å gjøre noe liknende.

“Dette er ikke en vanlig bygdebok!”, skriver forfatterne i forordet, før de fortsetter: “I denne boka skal vi se på Nedre Eiker sin kultur- og næringshistorie, og hvordan den er styrt av en mye eldre geologisk historie.”

Deretter begir de seg ut i feltet. De åpner med en introduksjon, den nødvendige bakgrunnskunnskap om geologi og evolusjon, før de besrkiver Nedre Eiker opp gjennom jordas historie.

En gang i tiden, for en 470 til 430 millioner år siden, lå Nedre Eiker sør for ekvator, og var dekket av hav. Det var i den perioden kalksteinen som det har vært drevet på i Åsen ble dannet.

For 420 til 400 millioner år siden lå Nedre Eiker på ekvator og ble nesten slukt av en fjellkjede.

Så, for mellom 295 og 240 millioner år siden var Nedre Eiker et sted for vulkaner. De sprutet lava, og alle kommunens malmforekomster og granitter ble dannet.

Noe senere, for mellom 100 og 65 millioner år siden, vandret dinosaurene gjennom kommunen, mens det for 10 000 år siden var heller kaldt i Mjøndalen. Men kulda var da godt for noe: Istiden ga kommunen blåleire, mangan og sandforekomster.

Det hele illustrert med flotte fotografier, kart, diagrammer og så videre. Nok en gang: Strålende!

Her følger et av kapitlene i boka “Nedre Eikers underjordiske skatter”. Teksten er skrevet av geologene Jørn H. Hurum og Merethe Frøyland:

Da sprutende vulkaner dekket Nedre Eiker

La oss reise 295 millioner år tilbake i tid, til slutten av den perioden som geologene kaller karbon.

Nedre Eiker er et flatt område med enkelte innsjøer og elver. De foldete bergartene danner daler og koller i terrenget. Summingen av insekter er intens og en øyenstikker med vingespenn på 70 cm fyker forbi.

Skogene rundt en innsjø i nærheten ser kjent ut, men når vi kommer nærmere virker det helt merkelig. Kjerringrokk, som vi i dag kjenner som en plante i myrområder og opptil 20 cm høy, er her gigantisk. En fjern slektning av vår kjerringrokk står her og svaier med stammer som er over en halv meter tykke og over ti meter høye!

I innsjøen svømmer haier (i karbon fantes det ferskvannshaier). Rett bortenfor ligger noe som ligner på en meterlang krokodille og flyter i vannflaten. Ved nærmere øyensyn er det ikke en krokodille, men en slektning av våre salamandere og frosker. Det er rett og slett et amfibium som ligner en krokodille.

Vi gjør et hopp i vår tidsreise fem millioner år fram, til for 290 millioner år siden, til den tidsperioden som geologene kaller perm.

Plutselig rister jorden så sterkt at vi føler det som om beina blir slått vekk under oss. Buldring sterkere enn noe tordenvær og brent lukt følger. Så begynner det å renne glødende lava nedover i dalbunnene. De høye trærne blir omringet av lava.

Varmen fører til at trærne begynner å koke innvendig. Plutselig eksploderer de og en lys blå metangassflamme stiger opp der treet en gang sto. Vi kommer oss opp på en kolle. Derfra ser vi at lavaen renner ut i innsjøene og på grunn av varmen begynner vannet å koke og fiskene og amfibiene går en sikker død i møte.

Innsjøene er snart kokt bort og lavaen brenner alle de kokte fiskene og amfibiene. Alt liv har plutselig forsvunnet og Nedre Eiker begynner å bli dekket av tykke lag med lavaer. Det er best vi kommer oss her i fra.

Denne tidsreisen har gitt oss innsikt i hvorfor vi finner vulkanske bergarter i Nedre Eiker. Størknet steinsmelte som lava, kaller vi for magmatiske bergarter. Magmatiske bergarter er mye hardere og tåler mer slitasje enn sedimentære bergarter. Det betyr at vind, vand og is ikke så lett klarer å slite magmatiske bergarter ned sammenlignet med sedimentære bergarter.

Derfor er fjell og koller som stikker opp i et landskap ofte magmatiske bergarter. Slik er også tilfellet i Nedre Eiker. Det er de magmatiske bergartene som utgjør fjellene på hver side av Drammenselva.

Bergartene er faktisk restene av lavaen vi så renne nedover dalbunnen og mengder av smeltet stein som aldri kom opp til overflaten, men som størknet nede i jordskorpen.

Det vi egentlig opplevde på denne tidsreisen var begynnelsen på det som skulle bli en meget turbulent tid i Nedre Eiker, med voldsomme jordskjelv og store mengder lava og aske som sprutet ut av digre vulkaner. Årsakene til disse voldsomme hendelsene var at Norge på denne tiden var i ferd med å bli delt i to.

Fra Larvik opp gjennom Oslofjorden og opp til Hamar sprakk jordskorpen opp. Dette førte til store jordskjelv og aktive vulkaner i området i flere millioner år. Sprekken som ble dannet blir kalt for Osloriften. Den ligner veldig på det som skjer i Riftdalen i nord-øst Afrika i dag. Å besøke Riftdalen er nesten det samme som å besøke Osloriften for 290 millioner år siden.

Bildet nedenfor viser bergartene som er fra karbon og perm i Nedre Eiker. Drammenselva går tvers gjennom kartet på midten.

Nedre Eikers underjordiske skatter
av Jørn H. Hurum og Merethe Frøyland (red.)
Utgitt av Nedre Eiker kommune, 2004
335 sider

Powered by Labrador CMS