Bokaktuell vikingtidsforsker

Religionshistorikeren Jørgen Haavardsholm fikk så mye oppmerksomhet rundt sin doktoravhandling fra i fjor at Vikingtiden som 1800-tallskonstruksjon nå kommer i bokform. Han er også gjest i Miniportrettet.

Publisert

Jørgen Haavardsholm...

…er religionshistoriker med vikingtiden, nordisk middelalder og 1800-tallets forskningshistorie som spesialfelt.

Han disputerte med en tverrfaglig anlagt doktoravhandling i arkeologi og historie våren 2004. Tittelen var Vikingtiden som 1800-tallskonstruksjon. Avhandlingen er nå gitt ut i bokform med samme tittel på Unipub forlag.

Haavardsholm arbeider for tiden frilans med forskningsformidling og prosjektrelatert historiefaglig konsulentarbeid. Han anmelder også faglitteratur i Aftenposten.

 

Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- Det var med elektrisiteten og dens innvirkning på det menneskelige legeme. I en alder av fire år stakk jeg en lang spiker inn i en stikkontakt. En relativt ubehagelig, sitrende opplevelse. Mange andre dumheter har jeg gjort om igjen, men ikke akkurat denne.

Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Jeg var lenge fast overbevist om at jeg ville utdanne meg til å bli arkeolog. Denne planen ble grundig spolert i møtet med professor Gro Steinslands forelesninger på grunnfag i religionshistorie. Hennes formidlingstalent var, og er, storslagent.

- Hun åpnet døren inn til det mangslungne studiet av vikingtidens historie og norrøn førkristen religion. Det var bare ingen returmulighet. En annet viktig tidlig faglig forbilde var religionshistorikeren Vilhelm Grønbech. Lesningen av hans biografi om William Blake sitter fremdeles i kroppen.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Det å lete, grave, skjønne sammenhenger og forme gode setninger. Grenseløs arbeidstid.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Jeg leser flere bøker parallelt: De som ligger der i øyeblikket er Peter Englunds Tystnadens historia, Staffan Berglunds Fröding-biografi og Dag Hammarskjölds *Vägmärken*. Noen få sider hver kveld er den beste sovemedisinen jeg vet om.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Det finnes noen ganske få menn uten førerkort for bil. Jeg er blant dem. På sykkel er jeg imidlertid svært fornøyd om radioen spiller blues. Sørgmodig, dyster musikk setter meg i godt humør.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Å stole på mavefølelsen. Det har imidlertid vært skjebnesvangert. Som et resultat av det brøt jeg opp fra et liv i helsevesenet hvor jeg arbeidet med barn med misdannelser og kreft.

- Å bygge opp en ny karriere i relativt voksen alder skulle vise seg å bli krevende. Har imidlertid aldri angret på det jeg har gjort. Bare på alt det ugjorte.

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Film. Vokste opp med en far som var filmanmelder i Arbeiderbladet. Fikk ofte være med ham under den forutsetning av at jeg klarte å holde munn både under og etter forestillingene.

- Jeg elsker en god, forutsigbar B-film med sterke biljaktscener. Blues Brothers I & II er blant favorittene. Var i sin tid fast gjest på nattkinovisningene på Sentrum og Eldorado. Sentrum kino er dessverre stengt og Eldorado ble aldri det samme etter ombygningen. Den restaurerte salen på Klingenberg er imidlertid et godt alternativ.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Industriell formgiver, fotograf eller billedhugger. Er svært opptatt av form, linjer og komposisjon. Det er en stor sorg at stadig flere gallerier og museer er utstyrt med kameraer og alarmer.

- Å ta på tiltalende gjenstander er en viktig del av opplevelsen. På Vigelandsmuseet har de medynk med sånne som meg. Der har de en egen avdeling for oss taktile.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Jeg har lenge hatt lyst til å melde meg inn i Norsk Bonsai Selskap. Kunsten å lage miniatyrtrær virker fascinerende, men det kan vel kategoriseres som relativt unyttig kunnskap? Kanskje nettopp derfor.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- Mens jeg bærer stein. Å bygge steinmurer på hytta frikobler hjernen. Kan absolutt anbefales. Det krever riktignok noe muskelstyrke, mye stahet og masse utholdenhet.

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- At det ikke er en ni til fire-jobb.

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- At jeg driver med vikingtid og norrøn mytologi. Det skremmer svært få. Jeg har ennå til gode å møte et menneske som ikke har et eget forhold til vår fjerne historie.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- Arkeologien. Som regel kommer nye funn inn til museene på grunn av veibygging. Jeg savner de virkelig store bevilgningene til rene forskningsutgravninger. Kunnskap fra slike gravninger vil komme mange andre historiske disipliner til nytte.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Latterens livreddende egenskap.

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- På kort sikt Berlin og Krakow, da det er der sommerferien går i år. Det finnes ikke noe så befriende som akkurat byferie. Man slipper unna alle krav til solbading, strand- og båtliv. Hvis man som jeg føler et visst ubehag ved det åpne landskap, så er byenes ordnede univers et godt sted å være.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Religionsfilosofen Martin Buber ville vært en spennende samtalepartner, om han hadde levd, men vi ville begge to vært udugelige astronauter. Neppe noen god investering.

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- Med en nervøs latter.

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- Fantasien strekker dessverre ikke til!

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Beats me!

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Unngår spørsmålet. Nær familie arbeider i Norges forskningsråd.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Finansministeren. Jeg ville vært svært ødsel med lovpålagte bevilgninger til jernbanebygging, kulturbygg, sykehus, skoler og ungdomsklubber.

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- Intens, sta og utholdende. Dette kan virke begge veier.

En god film du har sett?

- La Vita e Bella. Roberto Benigni klarer det ytterst vanskelige kunsten å balansere mellom nattsvart alvor og kostelig humor.

Hva mener du om homøopati?

- Som tidligere garvet helsearbeider stiller jeg meg relativt skeptisk til homøopatien. Har derimot stor tiltro til mennesket evne til å forlenge livet så lenge det finnes livsappetitt.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- Det ville blitt en helg i biblioteket i ord og bilder. Hadde trengt litt oppfriskning på det området. Er egentlig ikke så flink til å leke med barn. En alvorlig samtale mestrer jeg derimot

- bra. Har et stort håp til mitt fadderbarns vitebegjær. Hun var på tur til Kongenes dal i Egypt med sin mor og far. Etter en lang og strevsom dag i varmen, utbrøt hun: «En grav til da, mamma.»

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Jeg har en tendens til å unnvike diskusjoner. Har dessverre til gode å oppleve at diskusjoner egentlig blir noe annet enn rekker av seriemonologer.