Bitt av Arktis-basillen

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Jenny Bytingsvik (t.v.) og Kriss R. Iversen."
"Jenny Bytingsvik (t.v.) og Kriss R. Iversen."

Kriss Rokkan Iversen og Jenny Bytingsvik er begge 30, de er biologier og holder på med doktorgrader om polare temaer.

Kriss fordyper seg i organismene lengst ned i næringskjeden, bakterier og alger. Jenny studerer isbjørnen, som troner på toppen av den arktiske næringskjeden.

Begge var på tokt sist vinter og har skrevet entusiastiske blogger om det de har opplevd. Forskere må selv ta ansvar for formidling av egen forskning, mener de begge.

- Vi er heldige. Det er ikke mange forunt å dra på tokt til Arktis og oppleve denne fantastiske hvite verdenen. Sjelden er vi mennesker gjester i en så uberørt natur. Samtidig ligger tanken på tragedien i bakhodet på oss. Kan alt dette bli borte?

Vil beskytte

Følelsen av å ville beskytte blir sterk:

- Vi vil gjøre vårt for å få folk til å bry seg, sier Kriss og Jenny.

De håper bloggene deres, som blant annet blir brukt av skoleklasser, kan friste ungdommer til å bli polarforskere.

Begge vet at det de gjør er viktig

Temperaturen på Jorden blir varmere, og det skjer dobbelt så fort i Arktis som ellers i verden. Snø- og isdekket reduseres skremmende raskt.

Vind, is og vann frakter forurensning fra vår produksjon av mat, klær og andre produkter opp hit. Naturen i Arktis er blitt en avfallsbøtte.

- Alene kan vi ikke gjøre noe med det, men kanskje kan forskningen vår åpne øynene på andre?

Søte isbjørnbarn

Isbjørnen lever øverst i næringskjeden. Den er blitt selve symbolet på avfallsbøtta. I vinter var Jenny med på å bedøve og ta prøver av hele 79 bjørner.

"Lekne isbjørner."
"Lekne isbjørner."

Prøvene fra toktet er Jenny og kollegene i gang med å analysere. De vet foreløpig ikke hva de vil finne. Men forskning som er gjort tidligere, gir en pekepinn: Det er funnet høye nivåer av PCB og andre miljøgifter i isbjørn.

Miljøgiftene kan allerede ha fått fatale konsekvenser for helsen til dyrene, noe forskerne nå vil få vite mer om. På Researchers Night under Forskningsdagene i Trondheim vil Jenny stå på stand i Realfagsbygget ved NTNU.

Her kan du høre henne fortelle om prosjektet og se bilder hun har tatt under toktet.

- En ting er å se en isbjørn. Men å få ta på denne flotte og samtidig fryktinngytende kroppen er spesielt. Av og til fikk jeg også være barnepasser for de små lodne isbjørnbarna mens moren var bedøvet. En fantastisk opplevelse, sier hun.

Sårbart kretsløp

Hele det sårbare kretsløpet i Arktis står i fare.

- Kanskje kan vi ikke gjøre så mye for å stoppe dette. Men gjennom å kartlegge hvordan det er nå, kan de neste generasjonene få vite hvordan det har utviklet seg, sier Kriss.

"Kriss R. Iversen (t.v.) og Jenny Bytingsvik"
"Kriss R. Iversen (t.v.) og Jenny Bytingsvik"

Doktorgradsstudenten ved Universitetet i Tromsø er en mer erfaren tokt-farer enn Jenny fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Men hun er ikke blitt blasert:

- Det er vemodig når vi sakte siger bort fra isflakene og forlater denne vakre verdenen. Jeg tørker fortsatt noen tårer når jeg går av forskningsfartøyet og må vende hjem igjen.

Tøft toktliv

De to polarforskerne elsker livet på tokt. Men de legger ikke skjul på at det også kan være tøft. Når det er full storm i kastene og bølgene nærmer seg ti meter kan tanken på at man er langt, langt fra land være skremmende.

 

- Men når vi nærmer oss land igjen, og det lille samfunnet om bord skal oppløses, savner man allerede dette livet. Det er de to enige om.

Lenke:

Forskningsdagene.

Powered by Labrador CMS