Rynkekremen hjelper afrikanske kvinner

Kosmetikk laget på afrikanske sheafrø er ikke bare bra for huden din, det hjelper også afrikanske kvinner til en bedre levestandard.

Det tar 25-30 år før et sheatre gir frø første gang. Derfor planter ikke afrikanerne nye trær; bonden vil høyst sannsynlig vil være død før han ser frø på investeringen sin. Men danske forskere har funnet ut at hvis man poder unge busker med greinene fra gamle trær, så gir buskene frø etter bare 5-7 år. (Foto: Jesper Vind)
Det tar 25-30 år før et sheatre gir frø første gang. Derfor planter ikke afrikanerne nye trær; bonden vil høyst sannsynlig vil være død før han ser frø på investeringen sin. Men danske forskere har funnet ut at hvis man poder unge busker med greinene fra gamle trær, så gir buskene frø etter bare 5-7 år. (Foto: Jesper Vind)

De rynkeforebyggende, UV-absorberende og sårlegende effektene i sheasmør har lenge vært kjent av kvinner i afrikanske landsbyer.

Nå har kvinner i USA, Europa og Japan fått øynene opp for disse produktene, og de er blitt bestselgere hos flere kosmetikkfirmaer verden over.

Kvinner som smører seg inn i sheakrem bidrar, trolig uten å vite det, direkte til å heve levestandarden for kvinner i Afrika.

Inntektskilde

Sheasmøret som brukes i kremen, er nemlig laget av afrikanske kvinnegrupper som har dette som sin primære inntektskilde.

– De afrikanske kvinnene betaler for skolegang for barna og medisiner hvis de blir syke. Hvis det mangler noe i hjemmet, er det også kvinnene som betaler.

– Pengene de tjener på salg av sheasmør, er derfor en direkte hjelp til en bedre levestandard.

Det forteller Jesper Vind, vitenskapelig assistent ved Skov og Landskab på Københavns Universitet i Danmark.

Siden 2004 har han forsket på kvalitetsstyring i produksjonen. Han har dessuten vært med i prosjektet INNOVKAR, som skal hjelpe de afrikanske kvinnene med å sikre en bærekraftig produksjon.

Antioksidanter

Sheasmør er faktisk smør, som man også kan bruke i matlaging. Det lages av frø fra sheatreet, som vokser i Sudan-Sahel-regionen. Regionen strekker seg over 16 land sør for Sahara, i et værbelte fra Sierra Leone til Uganda.

Sheasmøret inneholder store mengder antioksidanter, som er bra for huden, og det har kosmetikkindustrien fått øynene opp for. Sheasmør har et svært høyt innhold av antioksidanter i forhold til andre fettstoffer, og det gjør det til en verdifull eksportvare.

I Ghana, som er et av de store eksportlandene, er omkring 600 000 kvinner involvert i produksjonen.

Kvaliteten

Smøret produseres hovedsakelig i landsbysamfunn, hvor 30-40 kvinner arbeider sammen. Enkelte kosmetikkfirmaer betaler kvinnene mer for smøret hvis kvaliteten er god. Men siden det ikke finnes noen klare kvalitetsstandarder på området, står kvinnene overfor et problem.

– Hvis man har vært i Afrika, vet man hvor få ressurser det er for lokalbefolkningen, sier Jesper Vind.

– Når man endelig finner en ressurs man kan se en framtid i, og oppdager at det ikke blir gjort noe for at kvinnene kan tjene noe på den, blir man frustrert.

– Hvis man kunne gi dem noen verktøy til bedre produksjon, så kunne man endre hverdagen for disse menneskene i en slik grad at man slett ikke ville kunne forstå det, sier Vind.

Et av de første trinnene i å lage sheasmør er å koke frøene. Forsøk har vist at frøene bare bør koke i et kvarter. I dag kokes de i alt fra en halv til to timer. (Foto: Jesper Vind)
Et av de første trinnene i å lage sheasmør er å koke frøene. Forsøk har vist at frøene bare bør koke i et kvarter. I dag kokes de i alt fra en halv til to timer. (Foto: Jesper Vind)

Trenger raskt utbytte

INNOVKAR-prosjektet omfattet derfor et foredlingsprogram hvor sheatrær med ekstra stor produksjon og frøkvalitet ble valgt til videre avl.

Målet var at man gjennom poding med greinene fra eldre trær kunne dyrke trær som kunne høstes allerede etter 5-10 år.

– Et relativt raskt utbytte er viktig hvis man skal få afrikanske bønder til å investere i og passe nye trær, siden 25-30 år for mange er uoverskuelig lang tid å vente på utbyttet av innsats og investering, forklarer Vind.

Kan effektiviseres

Han har derfor brukt de siste fire årene på å forske i hvordan man kan effektivisere og systematisere produksjonen av smøret.

Smørproduksjonen har omkring tolv produksjonstrinn fra friske frø til ferdig smør. Hvis man tar lett på kvaliteten i ett av trinnene, vil det påvirke hele prosessen.

Vind har funnet fram til to steder hvor kvinnene kan effektivisere.

Kokingen av frøene en av de tingene som er enklest å forbedre.

Ved å skifte ut de gamle kokekarene med ombygde oljetønner, og bruke et metallnett til frøene, kan man sikre en ensartet koking.

Arbeidsprosessen er raskere og mengden er større, noe som gjør produksjonen mer effektiv.

Prisen på oljetønneutstyret er omkring en årslønn for kvinnene, og er derfor en stor investering.

Derfor er det vanskelig å overbevise dem når de allerede har det kokekaret de alltid har brukt.

Smøret lages hovedsakelig i landsbyer hvor kvinnegrupper går sammen om produksjonen. Gruppene varierer en god del i størrelse. Oftest er det en lokal gruppe på 20-30 kvinner, men det finnes også større sammenslutninger av flere små landsbyer, hvor det er helt opp til 3-400 kvinner. (Foto: Jesper Vind)
Smøret lages hovedsakelig i landsbyer hvor kvinnegrupper går sammen om produksjonen. Gruppene varierer en god del i størrelse. Oftest er det en lokal gruppe på 20-30 kvinner, men det finnes også større sammenslutninger av flere små landsbyer, hvor det er helt opp til 3-400 kvinner. (Foto: Jesper Vind)

Tørking av frøene en stor utfordring

Før frøene kan bli til smør, må man tørke dem.

Det er et stort problem fordi de høstes i regntiden, når det er fuktig.

Den kombinasjonen gir ideelle forhold for sopp og bakterier. I dag er stort sett alle løsninger for dyre.

Tørking er uhyre viktig, så på lang sikt er nødvendig å bruke noen av de samme løsningene som vi vesten bruker til å tørke korn. Men slike løsninger er først realistiske om 20-30 år.

Infrarød avklaring

Kvaliteten på sheasmøret er viktig for oppkjøpere og importører, men siden kvinnegrupper nå leverer smøret direkte til kosmetikkproduksjon, er kravene til dokumentasjon for kvaliteten steget.

Kvaliteten blir bedømt ut fra innholdet av fri fettsyre, vanninnhold, peroksidnivå samt mengden av diverse rester.

Det er parametre kvinnegruppene ikke har kunnet teste på grunn av mangel på penger og laboratorieutstyr.

Men med hjelp fra INNOVKARs forskning er det nå blitt mulig å bestemme vann- og fettinnholdet ved hjelp av en rask og billig gjennomlysningsteknikk som kalles nærinfrarød spektroskopi (NIR).

NIR er ikke noe ny oppfinnelse, men tilpasningen er ny, og man kan nå bruke håndholdt utstyr som tas med ut i landsbyene.

Denne forskningen er helt ny, og har derfor naturlig nok ikke funnet vei til de fjerneste områdene av Vest-Afrika.

Men begynner NGO-er og private eksportører å utføre disse målingene for kvinnegruppene, kan det få en fantastisk gjennomslagskraft: Da har kvinnene en målbar parameter som kan brukes ved prisforhandlinger.

Ved å koke frøene i kortere tid kreves det mindre brensel. Siden ved er en knapp ressurs i området, er det mye penger å spare. (Foto: Jesper Vind)
Ved å koke frøene i kortere tid kreves det mindre brensel. Siden ved er en knapp ressurs i området, er det mye penger å spare. (Foto: Jesper Vind)

Framtiden er fairtrade

Flere av de firmaene som eksporterer sheasmør, holder på å fairtrade-sertifisere seg, noe som også gir kvinnene en merinntekt.

Det er en positiv utvikling, og det går i riktig retning. Men det er fortsatt nødvendig at kvinnene organiserer seg og produksjonen sentraliseres i meierilignende forhold, slik at de kan få en skikkelig pris for produktet sitt.

I dag er det altfor lett for kosmetikkindustrien å gå til en annen produsent, noe som presser prisen ned, mener Vind.

– Jeg ville bli glad hvis alle kvinner i Danmark bare hadde ett sheaprodukt stående hjemme på hyllen, for jeg vet hvor stor forskjell det gjør for afrikanske kvinner. Og det er jo en vakker tanke at det er kvinner som hjelper kvinner, sier Vind.

Lenker:

Jesper Vind, vitenskapelig assistent ved Skov og Landskab på Københavns Universitet

INNOVKAR-prosjektet

Powered by Labrador CMS