- Katastrofeberedskap kan bli bedre

- Hvis nødhjelpen skal virke på lang sikt, må vi ha kontakt med alle deler av samfunnet, ikke bare de øverste lederne, forteller forsker i katastrofehjelp.

Publisert
Haitiere henter ut en kropp fra ruinene av en skole som kollapset etter jordskjelvet 12. januar i år. (Foto: Marco Dormino/ The United Nations, se lisens her)
Haitiere henter ut en kropp fra ruinene av en skole som kollapset etter jordskjelvet 12. januar i år. (Foto: Marco Dormino/ The United Nations, se lisens her)

12. januar ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv.

Katastrofer som dette får verdenssamfunnet til å stå sammen, og hjelpeorganisasjonene gjør alt som står i deres makt for å hjelpe de som lider nød.

Men hva skjer når journalistene er reist hjem, og verdens øyne ikke lengre er rettet mot det kriserammede området? Kan man forberede seg på en katastrofe, og hvordan gjør man i så fall det?

Radionettverk

IT-eksperten Sune Bülow er hjelpearbeider for dansk Røde kors, og tar utdannelsen Master of Disaster Management på Københavns Universitet.

Han kom til Haitis hovedstad Port-au-Prince 15. januar, tre dager etter at katastrofen inntraff, og var dær i nærmere en måned før han igjen satte føttene på dansk jord.

Bülow har vært med på å bygge opp et radionettverk på Haiti. Det er noe landet trenger langt frem i tid også.

– Vi blir nødt til å tenke på langt sikt og sørge for at Røde Kors i Haiti har folk med kapasitet til å overta alle de ulike nye systemene som er kommet inn i landet etter at vi har reist hjem.

– De gjelder radionettverk, men også vannrensingssystemer og sykehusklinikker, sier Bülow.

Langsiktig planlegging er viktig

Masterutdannelsen i «disaster management» har forberedt Bülow på arbeidet.

– Jeg synes jeg har hatt bruk for utdannelsen på Haiti. Det er selvfølgelig en del rutinearbeid, men utdannelsen har hjulpet med for eksempel risikoanalyser og mer langsiktige perspektiver i hjelpearbeidet, sier han.

Han understreker at profesjonaliseringen av feltet omkring krisehåndtering er ny. Den er bare omkring 25 år gammel, og det er de siste 5–10 år det har skjedd mest innen området.

Det er først nå det er kunnskap og teorier nok til å lage en utdannelse i katastrofehåndtering.

Nye metoder for innsamling av data

Per Becker er utdannet branningeniør, har en master i utvikling av internasjonalt samarbeid og en forskerutdannelse i statsvitenskap.

Han arbeider som gjestelærer med institutt for brannteknikk og risikohåndtering ved Lunds Tekniska Högskola og forsker blant annet i forbindelser mellom risiko, sårbarhet, væpnede konflikter og katastrofer. Han underviser også på Master of Disaster Management-utdannelsen.

– Tradisjonelt samler man noen aktører fra samfunnet det gjelder, det kan for eksempel være den øverste lederen for et sykehus og en brannkaptein. De blir så spurt hva problemet er, og hva samfunnet trenger. Men på den måten er det lett å få et skjevt bilde, sier Becker.

Gatene i Port-au-Prince, nabolaget Bel-Air, etter jordskjelvet 12. januar. (Foto: Marcello Casal Jr/ABr, se lisens her)
Gatene i Port-au-Prince, nabolaget Bel-Air, etter jordskjelvet 12. januar. (Foto: Marcello Casal Jr/ABr, se lisens her)

Og nettopp derfor arbeider han og kollegene blant annet med å utvikle metoder som gjør at de kan nå flere mennesker i et samfunn.

– Vi må starte fra den andre enden. Hva er det man vil, og hva er verdifullt, og så blir vi nødt til å spørre folk fra alle nivåer i samfunnet, sier Becker.

Studier på Fiji og El Salvador

I en studie fra Fiji i 2009 så Becker og hans forskerkolleger på de sosiale båndene mellom menneskene i to landsbyer.

Den ene landsbyen var svært påvirket av turisme, og den andre var ikke det. Det viste seg at de sosiale båndene i den mest avsidesliggende landsbyen var bedre, og dermed er folk mer villige til å hjelpe hverandre, også etter en katastrofe.

– Ved hjelp av denne informasjonen vet vi nå at det ikke alltid er den mest utviklede byen som håndterer risikoer og katastrofer best, men at tradisjonelle mekanismer som utvikles gjennom lang tid, som for eksempel sosiale bånd, er svært verdifulle i disse sammenhengene, sier Becker.

Trusler

I El Salvador gjennomførte forskere en studie som handlet om hvordan individer, inndelt i forskjellige demografiske grupper, ser på trusler.

Annen forskning har vist at det er svært forskjellig hvordan menn og kvinner opplever trusler. Men undersøkelsen fra El Salvador viste det seg at de likevel rangordner trusler på samme måte.

Andre faktorer, som for eksempel utdanningsnivå, hvordan de forskjellige menneskene greide å forsørge seg, eller hvor i samfunnet de bor, viste seg ha stor påvirkning for denne rangordningen.

– Og det er noe som har stor betydning for hvem som bør involveres i risikoreduserende prosjekter, sier Becker.

– Vi blir nødt til å forstå de enkelte samfunnene, siden det er stor forskjell på dem. Vi arbeider mye med metodeutvikling, risiko og sårbarhetsanalyse. Vi arbeider med hvordan det burde være, og hvordan beredskapen kan forberede seg. I beste fall vil våre studenter ta med seg denne informasjonen ut i sine egne organisasjoner, sier han.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenker:

Dansk Røde kors

Utdannelsen i Master of Disaster Management