Små lån til fattige filippinere som ville drive bedrift, bygge en brønn eller kjøpe en ku, ga ikke alltid økonomisk suksess, ifølge studie.
Line EmilieFeddersjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mikrokreditt eller mikrofinansiering er små lån som skal blant annet skal hjelpe fattige mennesker med en idé til en bedrift. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
De små lånene er en utbredt og populær måte å gi bistand på.
Men de siste årene har flere studier stilt spørsmålstegn ved mikrokredittens velsignelser.
Nå viser en ny studie av 1600 personer fra Manila i Filippinene at forsøkspersonenes bedrifter ikke nødvendigvis vokste, og at de i noen tilfeller faktisk ble mindre.
– Man ønsker at mikrokreditt leder til vekst gjennom finansiering av noen prosjekter som faktisk er økonomisk lønnsomme. Man har trodd at hvis man setter folk i gang med prosjektene sine, så kommer det en positiv utvikling.
– Men den hypotesen støtter altså ikke denne studien, forteller Thomas Barnebeck Andersen, som er professor ved Institut for Virksomhedsledelse og Økonomi på Syddansk Universitet.
Økonomisk forskning inspirert av medisin
Ifølge Andersen er den amerikanske studien interessant, men den er imidlertid ikke den første på feltet.
– Det har vært studier med kritikk av mikrokreditt tidligere, og alle lider av de samme problemene, forteller Andersen.
Økonomisk forskning har de siste årene har latt seg inspirere av medisinsk forskning, med randomiserte, kontrollerte studier.
Det betyr at man velger ut en stor gruppe mennesker og utsetter halvparten for en påvirkning, mens den andre halvparten virker som kontrollgruppe. De deles inn tilfeldig og skiller seg bare ved at forsøksgruppen har mottatt «behandling» (for eksempel fått et lån). Kontrollgruppen behandles ikke.
Det fungerer godt innenfor den evidensbaserte medisinen, men gir problemer for økonomene, mener Andersen.
Mangler ekstern validitet
Økonomene begynte med slike studier for å unngå problemer med å fastslå en årsakssammenheng. For det er viktig å vite om en gruppe mennesker har suksess med mikrokreditt fordi de har fått den, eller fordi de allerede var mer initiativrike enn andre.
– Å kunne fastslå denne årsakssammenhengen kalles intern validitet, og den har den nye studien massevis av. Problemet ligger i den såkalt eksterne validiteten, som ser på om studiet er gyldig for andre mennesker, tidspunkter og områder, forklarer han.
Ved å se på 1600 mennesker fra Manila i Filippinene i en bestemt tidsperiode blir studiens eksterne validitet svært liten.
Dermed er det umulig å si om studien har relevans i Hanoi i Vietnam eller på landet i Angola, forteller Andersen.
Slutt på jubelen
Andersen sier det eneste man kan konkludere ut fra denne studien er at det ikke er noen grunn til å juble over mikrokreditt.
Annonse
– Men det er det heller ingen forskere som har gjort. Alle som har fulgt debatten om mikrokreditt har kunnet se at det ville gå galt, fordi det var så hypet og drevet av forskjellige politiske dagsordener.
– Jeg håper studier som dette kan være med på å få diskusjonen litt ned på jorden. Men nå hopper folk kanskje over i den andre grøfta, og så er det videre til den neste «magic bullet», avslutter han.
