Bistand kan føre til konflikt

Utviklingshjelp kan gjøre land mer sårbare for borgerkrig eller statskupp. Sjenerøse donasjoner kan friste potensielle opprørere, mens plutselige kutt øker risikoen for statskupp.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Risikoen for at korrupte regimer karrer til seg bistandsmidler for eget bruk er langt fra ukjent, men nå antyder svensk forskning at utviklingshjelpen i seg selv kan skape problemer.

Bistand kan ses på som en type inntekt, og på samme måte som inntekt fra naturressurser, kan den øke risikoen for konflikt.

Tre konflikt-scenarier

- Vår forskning viser at det kan være et problem med bistand når den utgjør en stor del av økonomien, eller plutselig forandres, sier Magnus Öberg ved Uppsala Universitet.

Han er leder av et forskningsteam som har undersøkt de komplekse forholdene mellom bistand, styresett, økonomisk tilstand og stabilitet.

Margareta Sollenberg, en av foskerne i teamet, har avdekket at utviklingshjelp kunne øke risikoen for borgerkrig og statskupp i tre bestemte tilfeller.

Magnus Öberg er forsker og leder departementet for forskning på fred og konflikt ved Uppsala Universitet. (Foto: Uppsala Universitet)
Magnus Öberg er forsker og leder departementet for forskning på fred og konflikt ved Uppsala Universitet. (Foto: Uppsala Universitet)

I stater der regimet sitter med omtrent all makt, og der bistandsmidler er en betydelig inntektskilde, kan pengene bety en økt risiko for væpnet opprør. Her spiller institusjoner i og utenfor regjeringen en viktig rolle i å hindre at uenighet over fordeling av bistandsmidler eller intern misnøye trappes opp til væpnet konflikt.

Skaper økonomisk sjokk

Når bistandspenger utgjør en relativt stor andel av nasjonens budsjett, kan de utgjøre et fristende mål for opprørere. Motivasjonen til å kontrollere staten og dens inntekter blir så stor at grupper som er ekskludert fra sentralmakten kan starte en borgerkrig.

Men å redusere høye bistandsnivåer betyr ikke automatisk at risikoen for væpnet konflikt går ned. En plutselig reduksjon i bistand skaper et økonomisk sjokk, på samme måte som et fall i oljeprisen for land avhengig av oljeinntekter, skriver forskerne.

Et regime som bruker bistandspenger til å kjøpe lojalitet fra interne maktgrupper blir ustabilt hvis pengestrømmen forsvinner. Istedet for borgerkrig øker da risikoen for et statskupp.

Ineffektivt byråkrati

Sammen med kollega Erik Melander undersøkte Magnus Öberg hva slags betydning kvaliteten på statlige institusjoner hadde i forhold til risikoen for vold og konflikter.

Korrupte diktatorer bruker ofte jobber i statsapparatet som en belønning til lojale medarbeidere – gjerne familie og venner. Men dette øker risikoen for et ineffektivt og uprofesjonelt byråkrati, som kombinert med en mangel på uavhengige media eller andre informasjonskanaler ikke kan formidle ulmende misnøye blant folket.

Dermed får ikke makthaverne løst viktige problemer med politiske virkemidler før det er for sent og konflikt har brutt ut.

Funnene kommer fram i en analyse av data fra perioden 1985-2004, som viser at godt byråkrati har sammenheng med fred - selv når regimet er eneveldig.

Nesten alle kupp i Afrika og Sør-Amerika

Forskerne samlet også data om nesten 600 kupp verden over mellom 1950 og 2010. Nesten 75 prosent av alle kupp siden 1950 har skjedd i Afrika og Sør-Amerika.

Som ventet er det regimer med høy grad av korrupsjon og få begrensninger på maktutøvelse som kommer høyt opp på lista over faktorer som fører til konflikt.

Selv i kupp som oppsto utenfor det sentrale maktapparatet var kupplederne nesten alltid tidligere maktpersoner i regimet – for eksempel tidligere offiserer, ministere eller presidenter.

Referanser:

Öberg m.fl: Patrimonialism, Globalisering och Inbördeskrig, prosjekt ved Uppsala Universitet, Sverige, 2013

Bistånd kan öka risken för kupper och inbördeskrig (pressemelding, Riksbankens Jubileumsfond)