I 2020 snakket mange om vaksineutviklingen som et kappløp. Det var ikke uten grunn.

Blant hundrevis av vaksiner som ble utviklet på laboratorier verden over, ville de som først ble godkjent, få en stor markedsfordel.

Pfizer og Moderna ble de store vinnerne her i Norge og i flere andre land.

Men da det amerikanske selskapet Novavax oppsummerte siste fase av testing 14. juni, fikk det relativt lite oppmerksomhet.

Det til tross for at legemiddelfirmaet la frem oppsiktsvekkende gode resultater.

Vaksinen ga 90 prosent beskyttelse i tredje fase av testing. Dette resultatet fikk de selv om flere mer smittsomme mutanter hadde tatt over for det originale koronaviruset da vaksinen ble testet.

Ståheien kan være et hinder

− All ståheien rundt mRNA-vaksinene kan hindre oss i å se andre måter å få slutt på pandemien, skriver Hilda Bastian, en forsker som jobber for folks helserettigheter, i den amerikanske avisa the Atlantic.

Hun argumenterer for at Novavax sin vaksine, laget med en veletablert teknologi, kan være løsningen på vaksinemotstanden i USA.

Konspirasjonsteorier om at mRNA-vaksiner forandrer arvestoffet vårt, har gjort mange allerede skeptiske amerikanere uvillige til å ta det viktige stikket.

Samtidig frykter Bastian at det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA vil bruke for lang tid til å godkjenne vaksinen.

Nå som andre alternativer allerede finnes på markedet har de kanskje ikke nok incentiv til å fremskynde prosessen.

Enda et bevis på gjennombruddet

Men der Bastian legger stor vekt på at Novavax lager sin vaksine med veletablert teknologi, ser vaksineforsker Gunnveig Grødeland litt annerledes på saken.

Teknologien er riktignok allerede tatt i bruk, blant annet i vaksinen mot hepatitt B. Men det er fortsatt en relativt ny tankegang som ligger bak, påpeker forskeren.

De fleste vaksiner vi hadde før pandemien, ble laget på den virkelig tradisjonelle måten.

Det vil si at legemiddelfirmaene dyrker opp enorme mengder virus på et laboratorium. Så blir virusene ufarliggjort med kjemikalier eller koking. Deretter blir en passende dose puttet inn i en vaksine.

En del av paradigmeskiftet

Slik lages ikke Novavax-vaksinen.

Teknologien bak ligner mer på de nye koronavaksinene som fikk sitt store gjennombrudd etter covid-19 rammet verden.

− Pandemien er intet mindre enn et paradigmeskifte for vaksiner, har vaksineforskeren ved Oslo universitetssykehus tidligere sagt til forskning.no.

Og Novavax sin vaksine er en del av dette gjennombruddet, skriver Grødeland nå i en e-post til forskning.no.

Bare pigger

For virkestoffet i Novavax-vaksinen er bare et lite protein laget ved hjelp av genteknologi. Nemlig det lille piggeproteinet som finnes på utsiden av koronaviruset.

Når de sprøytes inn i kroppen, setter de i gang en immunreaksjon.

Det er den samme ideen som ligger bak de genetiske vaksinene til Pfizer, Moderna, AstraZeneca og Jansen, påpeker den norske vaksineforskeren.

Altså at kroppen vår skal bli utsatt for et lite stoff som kjennetegner viruset.

− Prinsippet er jo veldig likt for dem alle, presiserer Grødeland.

Det store gjennombruddet handler altså om flere typer teknologier, påpeker hun.

Likt prinsipp.

Den største forskjellen mellom vaksinene er at Novavax ikke inneholder genetisk kode.

Istedenfor har de laget proteinet i vaksinen på et laboratorium.

De andre firmaene lar kroppen din lage det selv.

mRNA i vaksinene til Pfizer og Moderna gir beskjed til kroppen din om å lage det samme piggeproteinet som finnes i Novavax-vaksinen.

DNA i vaksinene til AstraZeneca og Jansen virker på en lignende måte. Det genetiske materialet kommer inn i cellene dine ved hjelp av et ufarliggjort forkjølelsesvirus og får også kroppen din til å lage piggeproteinet.

Forskjellen mellom vaksinene er likevel viktig, skriver Bastian i the Atlantic.

Siden Novavax sin vaksine ikke inneholder genetisk materiale, argumenterer hun for at den er lettere å svelge for vaksineskeptikere i USA.

For sent for første runde av vaksinering

Men er Novavax-vaksinen for sent ute til å gjøre en forskjell?

– Vaksinen vil antakelig bli godkjent så sent at den ikke får stor betydning for gjennomføring av første runde med vaksinering mot covid-19 i Norge, sier smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet, Geir Bukholm, til NTB.

Allikevel kaller Bukholm resultatene fra Novavax-testingen for gode nyheter.

Avtale om 350 millioner doser

Internasjonalt kan en såpass effektiv ny vaksine nemlig være en stor fordel.

Covax-samarbeidet, som jobber for at hele verden skal få tilgang til en vaksine, har laget en avtale med det amerikanske selskapet.

I første omgang er det snakk om 350 millioner doser, ifølge Dagens medisin.