En dag kan en slik 3D-utskrift av et øre kanskje hjelpe et menneske. (Foto: Wake Forest Institute for Regenerative Medicine)

Slik skriver forskerne ut et øre

Ut av bioprinteren kommer menneskelige kroppsdeler som trives på mus. Målet er at de i framtida kan festes på pasienter.

En skriver kan bli løsningen for pasienter som har fått kjeven knust i en ulykke eller mangler et øre.

De trenger nye byggeklosser i kroppen, men disse kan være vanskelige å lage.

Det er ofte dyrt og komplisert å transplantere vev fra andre deler av kroppen. Flere forskere forsøker i stedet å skrive ut kroppsdelene med en 3D-skriver.

Noen av disse forskerne sitter ved Wake Forest School of Medicine i USA. Ved hjelp av en bioprinter har de klart å produsere vev som etterligner både bein, brusk og muskler. Dermed kan de lage alt fra ører til kjevebein.

Se bioprinteren skrive ut et kjevebein

 

Byggesett for kroppen

Forskerne lager en modell av kroppsdelen og putter inn celler fra mennesker, kaniner, rotter og mus. For å hjelpe vevet med å vokse, bruker de kunstige materialer – et slags stillas som de levende cellene kan støtte seg på.

Også norske forskere er i gang med å skrive ut kjevebein, ifølge Norges Forskningsråd.

Gror på mus

Et problem har vært at slike kunstig framstilte byggeklosser mangler blodårer. Næring og oksygen når ikke ut i kroppsdelene, og det blir vanskelig for cellene å overleve.

Dette mener de amerikanske forskerne nå at de har løst. Skriveren lager kroppsdelen komplett med kanaler som transporterer næring og oksygen.

De har ikke sjekket hvor godt implantatene fungerer medisinsk, men de har vist at de kan få vev til å vokse på levende dyr. Etter fem måneder på mus og rotter hadde beinimplantatet dannet velfungerende beinvev.

Kroppsdelene kan ikke brukes av mennesker helt ennå. Først må forskerne klare å lage deler tilpasset oss, helst med utgangspunkt i celler fra pasienten, og teste dem.

 

Referanse:

Anthony Atala mfl: A 3D bioprinting system to produce human-scale tissue constructs with structural integrity. Nature Biotechnology, 16. februar 2016. DOI: 10.1038/nbt.3413

Powered by Labrador CMS