Snabelen er et av evolusjonens underverker. Danske forskere er ikke overrasket over studiens konklusjoner, men roser gjennomføringen.(Foto: Donovan van Staden / Shutterstock / NTB)
Suger i 540 km/t: Elefantens snabel er et verktøy uten like
En ny studie går i dybden på det elefantens utrolige snabel egentlig klarer – og det er ikke lite!
Christian LyngeLindbergREDAKSJONSASSISTENT, VIDENSKAB.DK
Snabelen er et utrolig praktisk organ som gjør at elefanten kan manipulere omgivelsene på en måte få andre dyr klarer.
Snabelen gir elefanten bedre luktesans enn hunder har, og den består av over 100 kilo ren muskel som både er finmotorisk nok til å plukke opp blader og sterk nok til å rive opp trær med roten.
Den kan også brukes til å kommunisere over flere kilometers avstand, fungere som snorkel og oppbevare vann som elefanten kan sprøyte på andre, drikke eller vaske seg med, noe som er livsviktig i varmen.
Det var Kelly, en 3 tonn tung og 34 år gammel afrikansk hunnelefant (Loxodonta africana) fra Atlanta Zoo i USA som deltok i eksperimentene forskerne hadde satt opp.
Kelly skulle blant annet suge ut vann av et akvarium mens forskerne målte hvor lang tid det tok og hvor mye vann som var igjen etterpå. I andre forsøk ble Kellys sugekraft målt med trykkplater, og hun skulle håndtere små objekter som en individuell tortillachip. Hun besto alle prøvene med glans.
Det viser seg at elefantens snabel suger med en hastighet på 150 meter i sekundet – noe som svarer til 540 kilometer i timen. Det er nesten 30 ganger raskere enn et menneskenys, som beveger seg med 4,5 meter i sekundet, skriver New Scientist.
Studien viste også at Kelly brukte snabelen til å suge til seg mat, omtrent som en støvsuger – en atferd som ellers bare er observert hos fisk.
Om elefanter i naturen faktisk gjør dette, er imidlertid ikke sikkert, siden de risikerer å få i seg støv, blader og andre småting, forteller elefantekspert Michael Garstang, som ikke var involvert i studien, til New York Times.
Forskerne brukte også ultralyd til å måle innsiden av Kellys snabel mens hun sugde inn vann. Kelly kunne utvide omfanget av sine to nesebor, som går hele veien opp gjennom snabelen, med 30 prosent, og dermed inneholde hele 64 prosent mer vann enn når snabelen var avslappet, opp mot 5,5 liter i alt.
– Neppe sjokkerende nytt
Det er imponerende tall, men neppe noe som vil overraske dyrepassere og folk som jobber med elefanter, forteller Tobias Wang, professor ved Institut for Biologi ved Aarhus Universitet.
– Det er det ikke noe rystende i, for det kan man se på den måten musklene er orientert, men det er likevel flott at de har klart å måle det.
Wang har ikke forsket på elefanter, men spesialiserer seg blant annet på dyrs respirasjon og fysiologi.
Kelly i ferd med å vise forskerne hva en snabel kan brukes til. (Video: New Scientist)
Han bekrefter også at elefantens evne til å suge til seg mat er helt unik blant landdyr.
– Fisk kan utvide munnhulen for å skape undertrykk og suge inn byttedyr. Men det har ikke blitt påvist hos landdyr.
Wang roser imidlertid forskerne. Han forteller at de har gjort et grundig arbeid.
Annonse
– Det er en flott studie fordi det kombinerer ulike innfallsvinkler, forteller han. Studien bruker både matematiske beregninger, atferdsobservasjoner og kontrollerte eksperimenter.
Liten brikke i et stort puslespill
Mads Frost Bertelsen er nyutnevnt zoologisk direktør i København Zoo, der han har jobbet de siste 18 årene som dyrlege.
Han forteller at dyrepasserne i dyrehagen har lang erfaring med at elefantene suger til seg mat.
– Det nye er hvordan forskerne har grepet an dette. Det er imponerende at de kan regne seg fram til disse utrolige hastighetene.
Bertelsen tror elefanter kan bruke teknikken i naturen også.
– Hvis de ikke trenger det i naturen, hvorfor har da denne evnen utviklet seg? spør han og påpeker at elefanten kan spytte ut sand og andre småting igjen.
– Hvis en elefant kommer over en fiken eller noe som har falt ned fra et tre, tror jeg den vil bruke nøyaktig samme teknikk.
Elefantens unike fysikk har lenge vært kilde til fascinasjon og forskning. Her ser vi to anatomiske illustrasjoner av en indisk elefant, Elephas maximus indicus, fra 1899.(Bilde: J.E.V. Boas, Simon Paulli og Carl Cordts / CC0)
Bertelsen mener studien er en liten brikke i et veldig stort biologisk puslespill, men ikke noe som kommer til å endre hverdagen i dyrehagen.
– Det er ikke noe som endrer vår oppfatning av elefanten eller hvordan vi skal behandle den, men er med på å gjøre dette fascinerende dyret enda mer fascinerende.
– Men kanskje vi kan lære noe av det i forhold til biomekanikk og ingeniørkunst.
Forskerne bak den nye studien håper nettopp robotforskere vil la seg inspirere av studien og bruke noen av snabelens særegne fysiologiske egenskaper til å designe og utvikle framtidens roboter – en tilnærming som kalles «bionikk».
Annonse
Ifølge studien finnes det allerede roboter som hermer etter snabelens evne til å transportere vann, blant annet til å fylle drivstoff på skip på åpent hav, eller til å levere vann og oksygen til folk som er fanget under murblokker.
Referanse:
Andrew K. Schulz mfl.: Suction feeding by elephants. Journal of the Royal Society Interface, 2021. DOI: 10.1098/rsif.2021.0215
