Kamp kan gi flere arter

Giftige plantevåpen og insektangrep er ledd i en krigføring mellom artene. Rustningskappløpet kan bidra til å forklare hvordan det kan finnes så mange arter innenfor små områder.

Publisert
Trærne vokser tett i Amazonas. (Foto: Pedro Jordano)
Trærne vokser tett i Amazonas. (Foto: Pedro Jordano)

I jungelen er det trangt om plassen. Planter, insekter og dyr utkjemper en kamp for å overleve. Likevel finnes det flere arter her enn noe annet sted.

I de tropiske skogene kan det være mer enn 650 treslag på et areal som tilsvarer omtrent halvannen fotballbane. Det er flere treslag enn i hele Canada og USA til sammen.

En viktig grunn til mangfoldet er at plantene stadig må utvikle nye våpen for å forsvare seg mot de tallrike insektene i det fuktige, varme klimaet. Tilsvarende utvikler insektene nye angrepsmåter, i en evig kamp mellom planter og insekter.

Det skaper nye arter, hevder økologene Phyllis D. Coley og Thomas A. Kursar ved University of Utah i USA. I tidsskriftet Science viser de til nyere studier av trær i tropiske områder der det finnes mange arter på et lite område.

– Det er ikke en harmonisk sameksistens, det er en konstant krig for å overleve, sier forsker Coley til The New York Times.

Kampen mellom planter og insekter fortjener større plass som forklaring på biologisk mangfold enn den har fått hittil, mener Coley og Kursar. Forskerekteparet bruker tretypen Inga i Sør-Amerika som eksempel, den kommer i 300 varianter.

Det finnes over 300 ulike Inga-trær. Her ser du Inga edulis. (Foto: Paul Latham/Wikimedia Commons)
Det finnes over 300 ulike Inga-trær. Her ser du Inga edulis. (Foto: Paul Latham/Wikimedia Commons)

Forskjellene kan blant annet sees på de ulike typene kjemikalier i bladene. De er utviklet for å angripe forskjellige insekter.

Blir spist opp

Biologer har lenge forsøkt å forklare hvordan det kan finnes så mange ulike arter på et lite område.

En av teoriene som har vært utbredt, er at artene spesialiserer seg på forhold som ingen andre kan overleve, de har hver sin nisje. For eksempel kan en plante lære seg å leve i skyggen av en annen. Men denne teorien forutsetter større variasjon i miljøet enn det ofte er på en liten flekk i den tropiske skogen.

Mange tropiske trær tilpasser seg lys og vann på samme måte, men har ulike forsvarsmekanismer. Derfor fester Coley og Kursar større lit til teorier om krig enn harmoni.

– Plantene varierer etter hvem som spiser dem, sier Coley til The New York Times.

Ukjent biologi

– Det er interessant at forskerne legger så stor vekt på forholdet mellom planter og insekter, sier Rune Halvorsen, økologiprofessor ved Naturhistorisk museum i Oslo, til forskning.no.

– Denne teorien er ikke ny, men det ser ut å ha kommet flere funn som støtter den de siste årene. Den er nok ikke så gjeldende i Norge, men for tropisk skog er den kanskje viktigere enn vi har trodd, sier han.

– Funnene kan bidra til økt forståelse for hvorfor livet er så mangfoldig. Biologer strever stadig med å forstå artsmangfoldet. Det er mye vi ikke vet, mange uoppdagede arter.

Biologene har en rekke teorier for å forklare artsmangfold. Foruten teorien om rustningskappløp mellom ulike arter og nisjeteorien, nevner Halvorsen vikarians, som betyr at det oppstår en fysisk hindring, som en elv eller ørken, slik at to populasjoner av samme art blir skilt fra hverandre. Etter lang tid kan de to gruppene utvikle seg til ulike arter. I tillegg kan det oppstå forstyrrelser når artene møtes.

Dessuten er det stor dødelighet blant plantene i unge stadier, og begrensninger på spredning av frø og frukter i trange miljøer. Artene kan sameksistere fordi det i stor grad er tilfeldig hvilke som vinner fram når det oppstår ny plass. Når et tre faller i skogen, gjelder det å være først ute på den ledige flekken.

Det er sjelden én forklaring på artsmangfoldet i et område, understreker Halvorsen.

– Det er et komplekst puslespill, det er mange faktorer som virker sammen, sier han.

Referanse:

Coley, P. D. & Kursar, T. A. (2013): On Tropical Forests and Their Pests. Science 3. January 2014: Vol. 343 no. 6166 pp. 35-36. DOI: 10.1126/science.1248110